Velgjørernes uvilje mot eiendomsskatt

En vridning av skattesystemet til mer skatt på eiendom er bra for norsk økonomi, fordeling og sysselsetting. Men dessverre kan interessene til høyresidens rike onkler stoppe et mer rettferdig og produktivt skattesystem.

Sjeføkonomene i LO og NHO er blant svært mange fagøkonomer – bl.a tidligere Høyre-statsråd Victor D. Norman – som er enige om at måten vi skatter verdier på i Norge har store svakheter. Om det blir mindre lønnsomt å spekulere i eiendom kan prisene for vanlige folk som skal kjøpe seg bolig gå ned. I dag er gjeldsbelastningen på et historisk høyt nivå, og når rentene er på vei oppover kan mange vanlige folk få problemer.

Tidligere industriinvestorer vrir seg mot eiendomsbransjen som i tillegg skaper ganske få arbeidsplasser og som heller ikke er et alternativ når Norge må omstilles etter oljealderen. Dessuten er bransjen preget av mange useriøse aktører og er utsatt for mye sosial dumping. Det vil derfor være bra for sysselsettingen og konkurranseevnen om det bli forholdsvis mer lønnsomt å investere i andre næringer. I dag er mange med milliardformue i eiendom tilnærmet nullskatteytere, mens verdier i mer produktiv virksomhet beskattes høyere. Solide bunnfradrag kan gjøre at vanlige folks hus og leiligheter i liten grad omfattes.

En vridning i skattesystemet vil gi milliarder i økte inntekter, samtidig som presset i boligprisene vil avta

Det er også viktig å huske på at mens de som allerede eier bolig kan nyte godt av den voldsomme prisstigningen som har vært i deler av landet, samt skattefri gevinst ved salg av bolig og skattefradrag av rentene på boliglånet, betaler de som står utenfor prisen. De med lavest inntekt fra før. Selskapet Eiendomsverdi lager Den norske sykepleierindeksen. Den måler hvor stor andel boliger i et utvalg norske byer som en singel sykepleier (eller lærer, politi eller brannkonstabel) har råd til å kjøpe.

I Oslo hadde sykepleieren kun hatt råd til å bo i 2,9 prosent av alle boligene som ble omsatt i 2019, viser indeksen. I Trondheim kunne han eller hun hatt råd til å bo i 24 prosent av de omsatte boligene. I Bergen 30 prosent. I Tromsø bare 15 prosent. Store deler av utleieboliger i Oslo er nå leiligheter som sykepleiere tidligere kunne ha råd til men som nå eies av enkeltpersoner eller firmaer. De unngår eiendomsskatt om de ligger enkeltvis under minstegrensa.

Hvorfor denne motviljen mot en innlysende fornuftig politikk?

Statistisk Sentralbyrå har regnet ut at en vridning i skattesystemet vil gi milliarder i økte inntekter, samtidig som presset i boligprisene vil avta. En vinn-vinn-vinn situasjon med andre ord. Likevel gjør høyresiden nok en gang kampen mot skatt på eiendom til en hovedsak ved lokalvalget. Høyreregjeringen har til og med innført nye begrensinger på kommunenes mulighet til å hente inntekter – som kan gi rundt en milliard i tapte inntekter for en allerede hardt presset kommuneøkonomi, ifølge KS. Hvorfor denne motviljen mot en innlysende fornuftig politikk?

Mangemilliardær Øystein Stray Spetalen er blant de som har en teori om dette. I en debatt i Dagsnytt 18 i våres pekte han på et mulig svar. Det ligger hos de han kaller «Høyres nærmeste velgjørere», de som er sentrale i partiet både som givere og som lokalpolitikere og som jobber mot en slik omlegging fordi de selv vil tape på det. Nylig kunne Dagsavisen presentere en oversikt som gir Spetalen rett i sine mistanker. Omtrent halvparten av de økonomiske bidragene Høyre har fått til årets valgkamp er fra aktører i eiendomsbransjen. De største bidragene er på 995.000 kroner og kommer fra firmaet Eiendomsspar AS og Christen Sveaas’ selskap Kistefos, som driver med eiendom og investeringer. Ifølge tall fra Partifinansierning.no har Høyre i år mottatt drøyt 10 millioner i valgkampbidrag. Av disse bidragene er 5,5 millioner fra bedrifter eller privatpersoner med interesser innen eiendom. Verdt merke seg når høyrepartiene påberoper seg sosiale hensyn i kampen mot et mer fornuftig og rettferdig skattesystem.

(Publisert først i Klassekampens papirutgave, 6. august 2019.)