Venstresidas verdier skinner i Oslo Pride

Før helgen var det offisiell åpning av Oslo Pride. I en uke til ende skal mangfoldet i samfunnet feires, viktige seire minnes og nye kamper kjempes. Jeg blir utrolig varm om hjertet av at årets festival har «solidaritet» som tema, fordi det minner meg på at kampen for homofiles rettigheter og økt mangfold har vært tett knyttet sammen med sosialdemokratiets historie.

Den siste tidens hendelser har vis vist oss at verdenssamfunnet fortsatt har en lang vei å gå når det gjelder respekt og toleranse overfor homofile. Terrorangrepet i Orlando, som kostet 49 mennesker livet, var en påminnelse om at det fortsatt finnes mennesker som nekter å godta at det å elske er en menneskerett. Det er holdninger som dette en bred bevegelse har kjempet mot i over 100 år, og som vi må fortsette å bekjempe.

Jeg er uenig med de som mener at folk på høyresiden ikke deler vår tanke.

Med utgangspunkt i forfatterens Oscar Wildes rettssak i 1895, ble homofiles rettigheter og feminisme sentrale verdier for den politiske venstresiden. Et av de aller viktigste øyeblikkene finner vi i 1897. Da ble WhK (Wissenschaftlich-Humantitäres Komitee), den første bevegelsen for homofiles rettigheter, stiftet i Tyskland.

WhK er bare ett eksempel på samarbeidet mellom sosialdemokratiet og en bevegelse som kjemper for mangfold, toleranse og rettferdighet. Men båndet mellom sosialdemokratiet og bevegelsen for homofiles rettigheter er ikke unikt – vi finner det samme båndet mellom sosialdemokratiet og arbeiderbevegelsen og mellom sosialdemokratiet og kvinnebevegelsen.

Fortsatt er det slik at folk blir diskriminert for den de er.

Tanken om et bredere samfunn med plass til alle, med toleranse for ulikhet og respekt for enkeltmenneskers rett til å elske og være den de vil, er ikke en tanke venstresida er alene om. Det er en tanke som deles av et bredt politisk spektrum – fra ytterste til venstre og til de blå korridorer. Jeg er uenig med de som mener at folk på høyresiden ikke deler vår tanke. Men jeg mener æren for denne politiske enigheten tilhører folk som turte å være radikale, som turte å utfordre makta og som ikke ga seg før de fikk gjennomslag. Mange av dem har tilhørt venstresida – det er jeg stolt av.

Vi er langt unna full seier. Fortsatt er det slik at folk blir diskriminert for den de er, som vi ser for eksempel i Russland, i North-Carolina i USA og i mange andre land. Fortsatt er det slik at tusenvis av mennesker over hele verden utsettes for vold og hatkriminalitet for sin legning. Heller ikke i Norge er vi i mål. Fortsatt er homo et skjellsord som ofte blir brukt i norske skolegårder. Vi som politikere kan ikke være fornøyde når det finnes unge mennesker i landet vårt som føler seg som annenrangsborgere.

Et eksempel på nettopp dette er når folks legning er det som avgjør om man kan være blodgiver eller ikke. Dagens lovgivning er ulogisk, og jeg er glad for at Arbeiderpartiet på sitt landsmøte i 2015 sa ja til å la homofile gi blod. Det var en viktig seier for tusener på tusener av mennesker som ikke får lov til å gi blod med dagens lovverk. Høyre/Frp-regjeringen bør ikke vente lengre med å få satt dette arbeidet i verk.

Vi skal minnes de modige menneskene som ble drept.

Også i arbeidslivet er mye fortsatt ugjort. 1 av 10 LHBTI-personer opplever diskriminering på bakgrunn av sin legning, og kun et mindretall arbeidsplasser har egne planer for mangfold og inkludering. Ofte er ikke LHBTI-personer beskrevet i disse planene heller. Arbeidsplassen er et av de aller viktigste fellesskapene for enkeltmennesket. Vi må ta større og kraftigere grep for å sikre at alle føler at de kan være åpne med sine kolleger.

I lys av den feige terrorhandlingen i Orlando, blir solidaritetstematikken under årets Oslo Pride enda viktigere. Vi skal minnes de modige menneskene som ble drept fordi de var ærlige med seg selv og menneskene rundt seg. Samtidig skal vi ikke la denne mørke begivenheten overskygge den fargesprakende feiringen av mangfoldet.

Oslo Pride er en viktig begivenhet– for å kunne uttrykke glede og begeistring for mangfoldet vi har vunnet, og for å rette fokus på alt vi har igjen å vinne. Jeg håper så mange som mulig er med når vi vaier med regnbueflagget i paraden på lørdag. Ingen mennesker er frie før alle er frie.