Vi må ikke ta demokratiet for gitt

2024 er det største valgåret i historien. Aldri før skal så mange mennesker (4 milliarder) fra så mange land (mer enn 70, inkludert Europaparlamentet) gå til valgurnene for å stemme i president-, parlaments- og lokalvalg.

Nesten halvparten av verdens befolkning vil avgi sin stemme i valg som vil få konsekvenser for mange år fremover. Åtte av verdens ti mest folkerike nasjoner, inkludert India, Russland, USA, Mexico og Brasil, skal avholde valg. I noen land som Taiwan, Pakistan og Indonesia har folk allerede avgitt sin stemme.

Det store antallet valg verden over i år reiser noen viktige prinsipielle spørsmål om styreform. Hva betyr dette året for demokratiet? Er demokratiet i krise? Kan demokratiet overleve? Vil autokrater bli oppmuntret? Eller vil de møte tilbakeslag i kampen mot demokrati og politisk frihet?

Demokratiet har gått tilbake i løpet av de siste to tiårene.

Dette er spørsmål som må settes under lupen når man skal vurdere årets valg og de brede konsekvensene av dem.

Disse valgene finner sted i lys av bekymringsfulle trender. Illiberalismen sprer seg over hele verden, autokratiske ledere styrkes, uavhengige institusjoner i noen store demokratiske land svekkes, og mange unge mennesker mister troen på demokratiet. Dette er en del av det Larry Diamond, professor ved Stanford University, kaller “demokratisk resesjon”.

Han lanserte begrepet for mer enn ti år siden for å beskrive nedgangen i demokratier over hele verden. En sentral del av den globale demokratiske resesjonen er demokratisk tilbakegang, det vil si en gradvis forvitring av demokratiske normer og institusjoner.

Selv om det er grunn til bekymring, er ikke bildet helt dystert. Freedom House har hvert år siden 2006 registrert en forverring av politisk frihet verden over. Men i 2022 kan denne bekymringsfulle utviklingen ha snudd. For første gang på 18 år var det nesten like mange land som fikk økt frihet som de som opplevde en nedgang.

Valgnederlaget til Polens Lov- og rettferdighetsparti, som i årevis har undergravd rettsstaten, var en påminnelse om at millioner av mennesker fortsatt har et sterkt ønske om demokrati og uavhengige institusjoner. Det viste at demokratisk tilbakegang ikke er uunngåelig. Krefter som angriper politiske rettigheter, kan slås.

Dette er verdier som står i motsetning til autoritære regimers ambisjoner.

Det store bildet er likevel klart. Demokratiet har gått tilbake i løpet av de siste to tiårene. Over hele verden utfordrer autokratiske krefter demokratiske normer og idealer. Covid-19-pandemien bidro til å forsterke denne utviklingen. Folkevalgte ledere, som Victor Orbán i Ungarn, innførte tiltak for å gi seg selv mer makt på bekostning av lovgivende organer. Verdens mest folkerike land, India, skal avholde valg i år, men har en statsminister som har blitt stadig mer autoritær siden han kom til makten i 2014.

Kina har ikke hatt en mer autoritær leder siden Mao Zedong.

Den demokratiske verden kommer til å følge nøye med på presidentvalget i USA, der Trump utfordrer Joe Biden. Trumps åpenlyse forakt for demokratiske regler og normer og hans flørt med autoritære ledere gir god grunn til bekymring. Biden har på sin side hardnakket støttet Israel, et land som står på tiltalebenken i Haag anklaget for folkemord og okkupasjon og med en regjering som har angrepet rettsvesenet og slått ned på kritikk av krigføringen på Gaza, handlinger som er stikk i strid med alle demokratiske idealer.

Samtidig har Biden-administrasjonen fortsatt å gi støtte til Saudi-Arabia, Egypt og andre autoritære regimer i Midtøsten.

I Europa har nasjonale og lokale myndigheter i land som Tyskland, Frankrike og Sveits angrepet ytringsfrihet og forsamlingsfrihet ved å forby demonstrasjoner til støtte for palestinerne. Det hjelper heller ikke at vestlige demokratier har gjort seg økonomisk avhengig av autoritære regimer i sin handelspolitikk.

Det er et paradoks at flere vil bruke sin mest grunnleggende politiske rettighet i et valgår, nemlig stemmeretten, samtidig som demokratiet angripes mange steder i verden. Valg er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for demokrati. Demokrati er mer enn valgkampanjer. Det representerer også et sett med ideer som ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, rettssikkerhet, rettferdighet, likhet og mangfold.

Demokratier undergraves når politikk og penger er for tett sammenvevd.

Dette er verdier som står i motsetning til autoritære regimers ambisjoner. Hensikten med valg er å fremme politisk konkurranse og gi innbyggerne en reell mulighet til å stille lederne sine til ansvar. Valg i seg selv har ingen verdi hvis de ikke gjennomføres på en fri og rettferdig måte. I så fall er de bare et spill for galleriet.

Angrepene på demokratiet tar mange former. De er ikke begrenset til valgfusk og åpenbare brudd på menneskerettighetene. Angrepene på demokratiet omfatter bruk av teknologi, særlig sosiale medier, for å skape et kaotisk, tåkelagt og uoversiktlig informasjonsstrøm, gjennomsyret av falske nyheter og desinformasjonskampanjer.

Et eksempel er spredningen av deepfake-videoer under det nylig avholdte valget i Indonesia. Mer sofistikert AI-teknologi gjør det vanskeligere å skille mellom ekte og falske nyheter, noe som kan påvirke valgutfall.

Autoritære ledere går hardt ut mot mediene. De misliker sterkt uavhengige og undersøkende journalister. Ledere som Vladimir Putin, Viktor Orbán og Recep Tayyip Erdoğan har forstått hvor viktig det er å underlegge seg mediene for å ha kontroll på informasjonen og spre statlig propaganda.

Et annet eksempel er angrep rettet mot den dømmende makten. I land som Polen, Ungarn og Tyrkia har myndighetene undergravet uavhengige rettsinstitusjoner. Dette har de gjort ved å kritisere domstolenes avgjørelser, suspendere kritiske dommere og fylle domstolene med lojalister.

Vi som bor i Vesten har en tendens til å ta demokratiene våre for gitt.

Demokratier undergraves når politikk og penger er for tett sammenvevd. Pengenes rolle i politikken er et stort demokratisk problem fordi velstående enkeltpersoner og grupper får større innflytelse i politikken, noe som gjør det mulig for dem å vippe de politiske spillereglene i sin favør. USA trekkes ofte frem som et eksempel hvor rike givere kan forme politikken, politikere bli rike og mektige selskaper få bedre muligheter til å påvirke politiske beslutninger.

I Ungarn har Orbán utvidet sin politiske dominans til den kommersielle sfæren ved å kanalisere midler og muligheter til lojalister, inkludert barndomsvenner. På Balkan har koblingen mellom politikk, næringsliv og organisert kriminalitet vært så tett at politikk har blitt en arena for personlig berikelse fremfor en arena for å løse samfunnsproblemer.

Et av de mest oppsiktsvekkende og urovekkende funnene i meningsmålinger om demokrati, er at unge mennesker i økende grad tolererer autokrati og er skuffet over hvordan demokratiene fungerer. Riktignok er det kun et mindretall av de unge som foretrekker autokrati fremfor demokrati, men et sviktende engasjement i demokratiske prosesser et dårlig tegn.

Bekymring for klimaendringer og usikkerhet om fremtiden har bidratt til en økende misnøye med status quo, særlig i Vesten. Samtidig tegnes det et bilde av demokratiet som handlingslammet og ineffektivt.

Vi bør hele tiden strebe etter å omfavne og forsvare demokratiet.

Vi som bor i Vesten har en tendens til å ta demokratiene våre for gitt. Men vi har også en tendens til å glemme at ideen om at folket velger sine ledere er relativt ny. Ideen er langt fra perfekt, og våre demokratier lever ikke alltid opp til idealene. I mesteparten av vår historie har folk levd under en eller annen form for autokrat, enten det var en keiser, en monark, et militært styre eller en diktator. De kunne ikke engang i sine villeste drømmer forestille seg muligheten til å velge sine egne ledere. Dette er fortsatt virkeligheten for milliarder av mennesker.

Mer enn 70 % av verdens befolkning, om lag 5.7 milliarder, bodde i et autoritært land i 2022. Derfor er det viktig å forstå og sette pris på verdi- og idégrunnlaget som våre demokratiske institusjoner hviler på. Derfor risikerer modige mennesker over hele verden livene sine for å få leve under et demokrati.

Det er gode grunner til å være bekymret over demokratiets status i verden i dag, men demokratiet ligger neppe på dødsleiet. Det er verdt å ta seg tid til å sette pris på de fremskrittene verden har gjort. Milliarder av mennesker lever i demokratier. Dette er noe folk har kjempet for i flere tiår og århundrer.

Millioner kjemper i dag for de samme idealene, fra forkjemperne for kvinners rettigheter i Iran, gjennom demonstrantene over hele neste verden som krever våpenhvile og fred på Gaza og til demokratiforkjemperne i Bangladesh. Vi bør hele tiden strebe etter å omfavne og forsvare demokratiet. Det er vårt felles ansvar. Demokratiet er langt fra perfekt, men ikke desto mindre den beste styreformen vi har. Og ja, jeg tror det vil gå bedre enn mange frykter.