Vi må moralisere mer

Nyheten om at halvparten av unge menn oppgir at de ville ha stemt på Trump, har satt i gang en diskusjon om hvordan vi snakker om og til denne gruppen. Sylo Taraku mener at «shaming» og paternalisme har drevet unge menn mot høyre, mens Mímir Kristjánsson gir moralisering mye av skylden for oppslutningen til både Trump og Frp.

De glemmer at en av de mest kjøpte bøkene blant unge menn handler om at de må rydde rommene sine og stramme seg opp.

Den amerikanske høyresiden er mye verre enn Demokratene når det gjelder moralisering.

For mange unge menn var Jordan Petersons moraliserende regler et friskt pust som ga dem retning i livet. Å finne veien selv, slik det er lagt opp til i et liberalt samfunn som vårt, kan være vanskelig, og det er lett å føle seg mislykket hvis man ikke oppnår de godene som gir status. Det er ikke belærende snakk eller moralisering i seg selv som er problemet. Selvhjelpsbøker går som varmt hvetebrød.

De som advarer om at vi må slutte med moralisering, er likevel inne på noe. Mange unge menn opplever at de blir pratet om og til på en fremmedgjørende måte, og dette gjør de opprør mot. De blir sure når de holdes kollektivt ansvarlige når andre menn gjør fæle ting.

De kan oppleve at de blir stemplet som onde i kraft av medfødte egenskaper når de hører ord som giftig maskulinitet og patriarkatet. Og de er mener at ytringsrommet er blitt innskrenket av folk som er raskt ute med å stemple andre som rasister eller kvinnehatere.

Samtidig finnes det mange forkastelige meninger der ute, og meningsmålinger viser at flere unge mennesker ser ut til å forsake demokratiet. De som er åpne om at de har slike holdninger, er moralistiske så det holder. Man trenger ikke å sitte lenge på X eller Facebook for å finne anklager om at de fleste samfunnsinstitusjoner driver med løgn og hykleri, eller at kulturindustrien er korrupt og ond.

Jesus var den største moralisten av dem alle.

Den amerikanske høyresiden er mye verre enn Demokratene når det gjelder moralisering.

Står du ikke for nasjonalsangen? “Total disrespect for our great country!”

Hvis vi forlater moralen i den offentlige debatten, så gir vi den over til de som har gjort mest for dens sammenbrudd det siste tiåret.

Moralisering er ikke et spørsmål om ja eller nei. Det handler om hvordan man gjør det. At unge menn er storforbrukere av moraliserende bøker hvor de selv er det intenderte publikumet, og at de moraliserer selv når de snakker eller skriver på internett, viser at det er et potensiale i å bruke moralske argument for å forbygge eller reversere demokratisk forfall. Men da må man gjøre det på riktig måte.

Et hovedproblem i dag er at moraliseringen mot unge menn ikke skjer fra et konstruktivt eller aspirerende sted. Det blir bare kritikk uten retning. Det hjelper ikke å skjerpe seg hvis problemet er at du er mann.

Hvis ikke kommer unge menn til å finne sine moralske forbilder på TikTok, og da får vi store problemer.

Skal man moralisere, så burde det være på vegne av en visjon for et samfunn mottakeren føler seg inkludert i og som vedkommende vil være med på å bygge. Jesus var den største moralisten av dem alle, og skapte en av verdens største religioner ved å løpe rundt og kalle folk for hyklere.

Han lykkes fordi moraliseringen også handlet om å hjelpe folk med å bedre seg selv, og å se at de var en del av noe større. Malcolm X fikk til sin overraskelse mange hvite med på laget til tross for at han kalte dem for djevler, fordi han viste de at samfunnet ikke harmonerte med det de trodde på innerst inne.

Her kommer de fleste av partiene vi har i Norge til kort. De tilbyr inkrementelle pragmatiske endringer. Men det hjelper ikke når de unge er på utkikk etter alternativ til det eksisterende. De trenger noe å tro på. «Vanlige folks tur» og «Vi tror på Norge» holder ikke, vi må tilbake til ideologi og større visjoner for hva vi vil med landet, og vi trenger mer inspirerende ledere.

Hvis ikke kommer unge menn til å finne sine moralske forbilder på TikTok, og da får vi store problemer.