Høyresida møter seg selv i døra. De blå fyrtårnene klarer ikke å gi innbyggerne gode tjenester med mindre penger. Tyngdelovene er like for alle.
Tyngdelovene er like for alle.
Samtidig som hele nasjonen er opptatt av ungdomskriminalitet i Oslo-regionen, går det nettopp her inflasjon i å komme opp med de mest kreative kuttforslagene i barnas oppvekstvilkår.
Kutt, kutt, kutt
Lengst og fremst går høyrebyrådet i Oslo som vil kutte enda en halv milliard i eiendomsskatten og tilsvarende i overføring til bydelene. Opposisjonen mener det vil rasere tilbudene til barn og unge og gi flere ensomme eldre i byen.
Min egen lokalavis Romerikes Blad er også bedrøvelig lesing om dagen. For mens det rapporteres om stadig tøffere oppvekstvilkår i vår region, rapporteres også daglig
forslag om å kutte i skolene og å rasere godt fungerende ungdomstilbud.
Vi trenger en langt sterkere erkjennelse av at kutt i fellesgodene barnehage, skole, helsetjeneste, kultur, fritidsklubber og frivillighet, gir gode vekstvilkår for volden, uroen og utenforskapet som altfor mange i ungdomskullene opplever.
I Lillestrøm kommune – som nå huser 96.000 innbyggere, 10 minutter med tog fra Oslo – sier kommunedirektøren at et av hovedgrepene i årene framover er å fjerne eiendomsskatten, og at det gjør at «vi må kutte en del i driftskostnader». Skolen er blitt en salderingspost, blant annet skal det kuttes 50 årsverk etter jul.
Drøye kutt
I Lørenskog er kuttforslagene politikerne har bedt om så drøye, at kommunedirektøren selv uttaler at han ikke anbefaler politikerne å gå for eget forslag. I stedet mener han at en moderat eiendomsskatt på bolig kan hente inn samme sum som han har foreslått å kutte.
Dette burde være en no-brainer! For alternativet er å «avvikle fraværsteamet, Familieveiviseren, Frisklivssentralen, Frivilligsentralen, lærlingordningen i barnehagene, SLT-koordinator, Unify-tiltak, Utekontakten, Downtown ungdomskafé, fritidsklubber, Mai-senteret, Veiviseren i Lørenskog hus, Losbydagen og Stolpejakten».
Lørenskog er altså ikke unik, bare et eksempel. I Ullensaker pågår samme harde realitetsorientering. Dersom den borgerlige posisjonen fortsetter å redusere eiendomsskatten på næring, må det kuttes 128 millioner kroner i tjenestetilbudet neste år, var beskjeden fra administrasjonen der.
Det er alvor nå.
Stortinget må kjenne sin besøkelsestid. Kommunene, der det viktigste i livet foregår, må settes i stand til å gi folk en god oppvekst og en trygg alderdom.
Stilles til ansvar
Høyresida kan ikke lenger konkurrere om å være de tøffeste i kampen mot ungdomskriminaliteten, og samtidig drive en politikk som gjør at enda flere barn og ungdom får en vanskelig start på livet. Det blir som brannstifteren som i etterkant skryter av sitt eget slukningsarbeid.
I store vekstkommuner med mange barn og unge, står nå oppvekstvilkårene i fare for å raseres om høyrepolitikk og politiske influensere får fortsette å tegne et bilde av offentlig sektor som en sløsende utgiftspost. Det har ikke Norge råd til.
Rødgrønne opposisjonspolitikere i kommunene trenger drahjelp fra regjeringen og det rødgrønne flertallet på Stortinget.
I førstelinja
Førstelinja i velferdsstaten må løpe stadig fortere, mens byråkratiet og antallet direktører vokser. De rødgrønne må gi tilliten tilbake til de som arbeider i velferdstjenestene, og innskrenke mandatet til alle de som arbeider med å styre dem.
Offentlig sektor trenger ikke kutt, men omfordeling.
De rødgrønnes politikk må demme opp for kutt i tjenestene – det er der forebygging foregår – og kutte der pengene faktisk sløses.
Å redde barnas oppvekstvilkår kan fort vise seg å bli denne stortingsperiodens viktigste oppgave.
Innlegget er tidligere publisert i Dagsavisen
Kommentarer