Waras egentlige budskap

Asylmottak i Afrika – Jeg kan, hvis jeg legger til en hel haug med godvilje, forstå at det høres ut som en ordentlig besnærende tanke. Kanskje til og med ganske smart. Det er utfordringer og mangler ved dagens system, og løsninger bør absolutt diskuteres. Dessuten har ganske mange av oss relativt vage kunnskaper om det enorme kontinentet Afrika. Og det høres da vitterlig ut som “der de er”, som i den hyggelige frasen “hjelpe dem der de er”. I Afrika, altså.

Alt bra så langt.

Men jeg ble bokstavelig talt illsint av å høre justisminister Tor Mikkel Wara på Politisk kvarter på P2 i  går morges, og av å høre alle andre politikere som legger det fram som om dette er forslag som “helt enkelt” handler om å “hjelpe flere”, og å “hjelpe bedre”.

Og, ikke minst, at dét å bygge asylmottak i kontinentet Afrika er å hjelpe “de som virkelig trenger det”. Ikke sånn som oss andre, “asylaktivistene”, som helst bare vil åpne grensene til Europa på vidt gap og skusle bort ressursene våre på “migranter som sniker i køen”. Mens de andre, “de som virkelig trenger det”, blir sittende igjen i elendigheta, fordi vi er naive, dumsnille og prioriterer feil.

Det det egentlig handler om

Kjære Wara; Dette er ikke å ta utfordringene og manglene ved dagens system på alvor. Vi veit at dette egentlig handler om at dere vil ha så få som mulig hit. Samme hvor reelt behovet de har for beskyttelse er.

Hadde det ikke gjort det, så hadde vi tatt imot flere kvoteflyktninger, og absolutt ikke færre. Vi hadde ikke sagt nei når FNs Høykommissær for flyktninger desperat ber om hjelp til mottak av kvoteflyktninger, som sitter nettopp et sted i Afrika og venter på at et land skal akseptere dem. Vi har kapasitet, ressurser og mulighet. Selvfølgelig, gitt at vi ikke fortsetter å legge ned asylmottak og bygge ned mottaks- og saksbehandlingssystemet.

Vi veit at dette ikke egentlig handler om et “behov for å gjøre dette på en mer ordentlig og rettferdig måte”.

Hadde det gjort det, så hadde ikke Europa forsøkt å bestikke nordafrikanske myndigheter til å utføre jobben for oss, myndigheter som allerede har vist at dette er en oppgave de absolutt ikke burde få.

Det vi veit

Vi veit at Afrika allerede, sammen med Asia, er det kontinentet som tar imot og huser aller flest flyktninger. Bare at de ikke kaller f.eks. Dadaab- eller Kakuma-leiren i Kenya for et “asylmottak”, men en “flyktningleir”. Og mens vi legger ned stadig flere mottak i Norge og forbereder oss på “nullvisjonen”, så bor det faktisk tusenvis av flyktninger i nettopp slike afrikanske flyktningleire allerede. Da FN ba Norge om å ta imot flere kvoteflyktninger i 2017, var det 13 ganger så mange flyktninger som ventet på gjenbosetting, som FN på egenhånd klarte å fordele. Dette er mennesker hvis status er avklart. Den norske regjeringa svarte med å foreslå å kutte i antall kvoteflyktninger.

Vi veit at dette ikke er noen dans på roser for afrikanske land heller. Vi veit at deres forutsetninger for å ta imot alle disse menneskene er ofte er vesentlig dårligere enn våre. Og at hjelpa fra europeiske land så langt ikke er i nærheten av de pene orda som våre politikere lirer av seg om å “fordele byrden”.

Vi veit at et stort flertall av asylsøkerne som kommer til Norge faktisk fortsatt er helt reelle flyktninger med beskyttelsesbehov, og ikke “grunnløse migranter”, som dere forsøker å framstille det som. Det samme gjelder de som ankommer Europa. Tallene varierer, men ankomstene er fortsatt størst fra land som Syria, Eritrea, Irak og Afghanistan. Uansett er heller ikke skillene mellom de grunnløse og “de som fortjener beskyttelse” som Wara så smidig uttalte det, så klare som man skal ha det til.

Vi veit selvfølgelig også at menneskesmugling kan innebære grov utnyttelse av sårbare mennesker, men vi veit også at skillene mellom “de snille” og “de slemme” ikke er så klare som dere skal ha det til. Vi veit at det til nå har ført til en bølge av kriminalisering av solidaritetsarbeid i Europa, og at hjelpearbeidere i dag blir regelrett hindra i å redde mennesker i nød. Av våre europeiske lover og regler.

Vi er en del av Europa

Vi er heller ikke dummere enn at vi skjønner at det er ordentlig opportunt å, i europeisk sammenheng, skylde på de landene som ikke vil samarbeide om fordeling og bidra til relokalisering.

Men, ærlig talt. Hvor kult er det egentlig å bruke Ungarn eller Polen som rettesnor? Og hvor redelig er det egentlig å snakke om andres manglende ansvar, så lenge våre grenser mot Europa er stengt og vi behandler de få som klarer å¨komme hit så dårlig, at de ser seg nødt til å flykte videre og bo på gata i andre europeiske land?

Vi veit til og med at vi, som en del av Europa, i aller høyeste grad er delaktige i at mennesker drukner og dør på veien, samme hvor guffent det er å ta innover seg. Ikke fordi vi er så “for menneskesmugling”, men fordi grensene til Europa nå er så hermetisk lukka at det tvinger desperate mennesker på flukt ut på stadig farligere ruter for å nå trygghet. Og det er nettopp fordi flere av landene “der de er” ikke kan tilby den tryggheten som flyktninger trenger. Nettopp fordi vi ikke bidrar til at byrdefordelinga blir bedre.

Vi veit at det dere snakker om som den eneste fornuftige løsninga per nå er så far-fetched og milevis unna virkeligheten, at dette bare er nok et skritt mot å stenge flyktninger ENDA MER ute. Koste hva det koste vil.

Fordi dere ikke vil ha dem hit. Fordi dere ikke vil innrømme at løsningene som ligger mye nærmere og som medfører færre dødsfall, bedre saksbehandling og mer rettferdige utfall ikke er løsninger som dere “ønsker dere” – uavhengig av hva de betyr for flyktningene dere snakker om.