– En ny skjult avgift fra Facebook

Facebook lanserer nå sin egen kryptovaluta. Hva skal vi tenke om det?

Jeg spør Amy Webb, professor ved New York University og grunnlegger av Future today institute, som hvert år leverer en rapport med analyser av de viktigste trendene innen teknologi og samfunnsutvikling. I år kom den tolvte utgaven – i alt 48 scenarier og 315 teknologitrender.

– Dette er nok en ny skjult avgift fra Facebook, sier hun. Det er altså vi som brukere som må betale – i form av tilgang til våre data, ifølge Webb.

Hvorfor gjør Facebook dette nå?

Nylig ble det altså kjent at Facebook vil lansere sin egen kryptovaluta, kalt Libra. Det siste året har vært svært turbulent for Bitcoin og andre kryptovalutaer. Kryptovaluta er en samlebetegnelse på digital valuta som bruker kryptografi, altså teknikker for å skjule informasjon som kun autoriserte personer kan avsløre.

Tilhengere tror dette er fremtidens betalingsmiddel, men kritikerne kaller det hele en boble. Kursene fyker opp og ned. Den mest kjente kryptovalutaen, Bitcoin, falt fra 19 000 dollar i desember 2018 til dagens kurs på omlag 9 000 dollar.

Facebook har også fått mektige venner med på laget.

Planene om en egen kryptovaluta kan ha sammenheng med at Facebook utvikler en ny og mer privat meldingstjeneste, hvor de knytter Intagram, WhatsApp og Messenger sammen i en egen kryptert meldingstjeneste.

En kryptovaluta vil styrke en slik tjeneste ved at brukere kan sende penger til hverandre, og ta betalt for varer og tjenester.

Hva er Libra?

Libra vil kunne være til god hjelp for mange som i dag ikke har noen bankforbindelse, og som lever i land med dårlig fungerende finansinstitusjoner. Samtidig vil det kunne bli lettere å sende penger til hverandre enkelt og trygt på tvers av landegrenser. Det vil kunne fungere som en slags internasjonal Vipps.

Libra er koblet til en rekke ulike globale aksjer for å forhindre de svingningene vi har sett for andre kryptovalutaer, og bygger på den samme blokkjede-teknologien og krypteringsmetodene.

Facebook har også fått mektige venner med på laget, rapporterer The Guardian. En sammenslutning av partnere skal styre Libra, deriblant Mastercard, PayPal, Coinbase (en handleplass for kryptovaluta) og eBay.

Alle de ni store går nå inn i markedet for betaling og valuta.

Taxitjenestene Uber og Lyft er med. Det er også humanitære aktører som Women’s World Banking, som driver med mikrokredittlån til kvinner, og hjelpeorganisasjonen Mercy Corps.

De bygger siloer

Det høres ut som en god plan? Jeg treffer Amy Webb på konferansen «The Big Challenge» i Trondheim, hvor hun snakket om hva vi kan vente av teknologitrender framover.

– Det vi ser er silotenkning. Kryptovalutaen Libra knytter deg nærmere Facebooks økosystem. Amazon er i ferd med å lansere et kredittkort for tjenestene sine, som gjør deg til del av deres system. Eller du er del av Googles. Eller Apples system. Tjenestene fungerer ikke på tvers, og fanger deg i en silo.

Webb er aktuell med boken «The big nine», som handler om de ni største teknologiselskapene og hvordan deres makt stadig blir større og mer konsentrert: Google, Amazon, Apple, Microsoft, IBM og Facebook – pluss de tre største i Kina: Baidu, Alibaba og Tencent.

De har vokst seg så store ved å samle inn og bruke data om oss, men også gjennom innovasjon. De har de fleste patenter, de rekrutterer de beste hodene og de har den nyeste teknologien.

Det vi betaler med er tilgang til informasjon om oss.

Alle de ni store går nå inn i markedet for betaling og valuta, forklarer Webb. Silotekning ser vi ikke bare på konsumentsiden. Det samme skjer på produsentsiden. Før var det bare IBM som sto for infrastrukturen – nå bygger alle de store sin egen, og det er ingen kontakt mellom dem. Det er ikke en god utvikling, sier hun.

En ny skjult avgift uten reguleringer

Amy Webb virker ikke spesielt overrasket over utspillet fra Facebook om en egen kryptovaluta, men hun er skeptisk:

– Det er en ny skjult avgift. Det vi betaler med er tilgang til informasjon om oss. Problemet er at det skjer uten noen skikkelig reguleringer. Vi vet hvordan vi skal regulere skatter og avgifter – og vi har reguleringer for valuta – men vi har ikke reguleringer for kryptovaluta på en lukket tjeneste. Vi kan rett og slett ikke bruke de lovene og reguleringene vi har, slår hun fast.