anna kvam illu Jonas Alexander larsen
FOTO: /ILLU: Jonas Alexander Larsen

– Folk er for dårlige til å innrømme at de tar feil

– Å gå inn i samfunnsdebatten bør ikke bety at du blir en slags stein som aldri kan gå tilbake på noe, sier Anna Kvam, talsperson for Grønn Ungdom.

Hvem eller hva var det som gjorde deg interessert i politikk?
– Litt klisjé, kanskje, men ressursene i verden er urettferdig fordelt. Jeg vil være med på å jobbe for rettferdig fordeling av godene som planeten vår har å by på.

Nevn en politiker du er uenig med, men som du likevel beundrer og lytter til?
– Siv Jensen. Jeg blir ofte rasende av politikken hun fører, men lytter likefullt til ei dame som har greid å bygge et regjeringsparti som har så lite slitasje etter fire år i posisjon. Og ikke minst har hun bygget seg selv som partileder etter å ha tatt over etter Carl I. Hagen. Det er ikke småtterier i en organisasjon som Frp.

Hva irriterer deg mest med norsk samfunnsdebatt i dag?
– At folk er for dårlige til å innrømme at de tar feil, og at altfor få tør å være ærlige om at de endrer mening. Å gå inn i samfunnsdebatten bør ikke bety at du blir en slags stein som aldri kan gå tilbake på noe. Det er menneskelig og intelligent å stadig revurdere standpunktene sine i lys av ny informasjon og meningsbrytning med andre.

Hvilken bok har du oftest anbefalt?
– «Kompani Orheim» av Tore Renberg.

Hvilken bok som ikke er skrevet ennå skulle du likt å lese?
– En bok om hvordan verden lyktes i å bli uavhengige av fossil energi.

Hvem er den beste retorikeren i norsk politikk – og hvorfor?
– Vanskelig spørsmål. Syns kanskje Knut Arild Hareide stikker av med seieren der om dagen. Kombinasjonen av høyt presisjonsnivå og en litt sånn lun måte å snakke på er hans spesialitet. Og at han er så mild at når han først blir alvorlig og streng, så er det veldig effektivt!

Hvis du var finansminister for en dag, hvilken post på statsbudsjettet ville du prioritert opp?
– Investeringer til jernbaneformål.

Og hvilken ville du prioritert ned?
– Støtten til pelsdyrnæringa.

nyhetsbrevet

Hvilke medier klarer du deg ikke uten?
– Facebook Messenger.

Hvilken tv-serie er den beste, og hvorfor?
– Sesong 3 av «Orange is the new black». I den sesongen greier serieskaperne å tematisere voldtekt og maktmisbruk på en måte jeg ikke har sett på film før. De unngår det spekulative og tabloide, og greier å formidle noe om et gravalvorlig tema på en ansvarlig måte. Vi får innsikt i offerets emosjoner, helse og livstilstand etter overgrepet.

Hva er ditt beste triks for å koble av fra hverdagsstresset?
– Lese krim, trene og danse.

Hva hadde du brukt tiden til om du ble arbeidsledig i ett år?
– Studere. Og henge med søstrene min og se masse på tv.

Hvilken sak er den vanskeligste å gjøre seg opp en mening om?
– Én enkelt problemstilling som jeg til stadighet skifter synspunkt på, er spørsmålet om dagens norske sexkjøpslov. Her gir hverken forskninga eller mine egne verdibaserte resonnementer meg et klart svar som jeg står trygt i. Jeg heller mot å ville beholde loven, men er slettes ikke sikker på om jeg mener den er en ideelt virkemiddel på sikt.

Finnes det en elite som det er verdt å gjøre opprør mot? I så fall – hvilken og hvorfor?
– Ja. Det finnes en elite både i Norge og verden. De som eier mest og er rikest. Globalt sett er det oss, i den vestlige delen av verden. Vi bør gjøre opprør med vår egen skjødesløse bruk av ressursene kloden har å by på, uten at det betyr at vi ikke skal ta hensyn til de ulikhetene som også finnes mellom folk og samfunnslag i vårt samfunn.

Gi et råd til unge folk som vil sette spor i samfunnet. Hva bør de gjøre og hva bør de droppe?
– Slutt å rette sinnet mot deg selv. Vær sint på et system, eller noe utafor deg sjæl i stedet. Jeg er overbevist om at en rekke av de plagene stresset, angsten og sinnet som ungdommer retter mot seg selv i dag kan flytte fjell – om det heller rettes mot urettferdige systemer. Å bruke sinnet sitt til å kritisere et system eller noe ved samfunnet er det vi burde bruke kraften vår på. Ikke hate kroppene våre og prestasjonene våre.

Dersom menneskene koloniserer Mars og lager et nytt samfunn der. Hva bør være den første setningen i den nye grunnloven der?
– Denne grunnloven skal sikre demokratiet, friheten og en ressursbruk innenfor planetens tålegrenser for menneskesamfunnet på Mars.

nyhetsbrevet