– Teknologien skaper økte forskjeller

BOSTON: For tre år siden var professoren og forfatteren Erik Brynjolfsson med på å starte et prosjekt om digital økonomi ved MIT. Interessen har vært overveldende. Avdelingen har tredoblet sine forskningsinntekter og fått midler fra Eric Schmidt – sjef for Googles investeringsselskap, Alphabet – og stiftelser som Ford og Rockefeller, samt selskap som Accenture.

Professoren med det islandske navnet kom til USA som treåring og husker fortsatt godt hvordan han havnet på det sporet han fortsatt befinner seg.

For meg var det en aha-opplevelse.

– På den ene siden så jeg fantastisk teknologisk framskritt – som Baxter (Erik peker på sin røde robot ved vinduet) – på den andre siden fortalte venner meg at lønningene ikke holdt tritt. For meg var det et stort mysterium, forteller han.

Det var først da han studerte lønnsstatistikken nærmere at han innså at vennene hadde rett. Selv om økonomien gikk bra, i lys av BNP og produktivitet, hadde lønningene stagnert. Gjennomsnittsinntekten i USA er i dag lavere enn i 1998. Antall stillinger i privat sektor har også stagnert, en utvikling som startet lenge før finanskrisen.

Dette er en ny utvikling. I de første tre tiårene etter andre verdenskrig vokste økonomien og antallet jobber parallelt. Men det tok slutt på 1980-tallet – til tross for at selskapene i dag tar ut langt større overskudd. Erik og MIT-kollega Andrew McAfee kaller det “Den store frikoblingen”.

– Jeg funderte lenge på hvordan det kan være mulig at vi har så fantastiske teknologiske framskritt, men at de ikke kom mennesker generelt til gode. Til slutt innså jeg at det ikke finnes noen økonomiske lover for dette. Selv om det historisk har vært slik at alle er blitt rikere når verden er blitt rikere, er ikke det en økonomisk naturlov. Og nå ser vi altså at det ikke gjelder lenger. For meg var det en aha-opplevelse, forteller Brynolfsson.

Men teknologi kan også brukes til å komplementere mennesker.

Han og McAfee beskriver fenomenet i bøkene Race against the Machine (2012) og Second Machine Age (2014). Selv om globalisering og deregulering også har bidratt, ser de én konkret drivkraft bak de økte forskjellene – den teknologiske utviklingen.

Skjønt det er ikke hele sannheten. Vi har mistet jobber på grunn av ny teknologi i hvert fall siden industrialiseringen, uten at det har påvirket lønnsnivået. Nei, dette handler ikke om vanlig teknologi, men om digital teknologi, mener forfatterne.

Mellom 1980 og 2005 sto datamaskinen i sentrum for utviklingen i lønns- og arbeidsmarkedet. Når kostnadene for å produsere en vare er nær null, så skaper det et marked der vinnerne – de med størst plattform – tar alt. Maskinene har tatt opp konkurransen med de tradisjonelle middelklasseyrkene, som sekretær og revisor.

Dette gjelder ikke bare i USA, men også i mange europeiske land. Selv i land som India, Kina og Mexico har lønningenes andel av BNP sunket. Når maskinene blir alt billigere, begynner selskapene å investere mer i dem og mindre i menneskelig arbeidskraft.

Folk blir inspirert til å gjøre ting som aldri er gjort før.

Etter å ha forklart vårt store paradoks, går Brynjolfsson og hans kolleger til motangrep: De oppfordrer politikerne til å satse på utdannelse, infrastruktur, entreprenørskap, innvandringsreform og grunnforskning. Gjennom ulike konkurranser har de også løftet fram gründerselskap som skaper velstand for den brede massen.

– Teknologi kan brukes til å erstatte menneskelig arbeidskraft, noe som gir mer velstand, men som regel kun til de aller rikeste. Men teknologi kan også brukes til å komplementere mennesker, noe som øker sjansen for at flere får ta del i velstandsøkningen, sier Brynjolfsson, og føyer til:

– Historisk har sjefer og entreprenører fokusert på å bytte ut mennesker framfor å øke deres kapasitet. Vi vil oppmuntre de som driver med det siste, sier han.

Inkluderende forretningsmodeller kan se ut på mange forskjellige vis. Ett eksempel er non-profitt organisasjonen Samasource i San Francisco, som gjennom såkalt “impact sourcing” hjelper selskapet i vestlige land med å skaffe arbeidskraft i utviklingsland. Selskaper som Google og LinkedIn får hjelp til å bryte ned store dataprosjektet i mindre oppgaver, som Samasource så gir til partnerne i utviklingslandene – alle opererer med gode arbeidsforhold og lønninger. Samasource tilbyr opplæring og er kundens garanti for at jobben blir ordentlig gjort. De er en av mange organisasjoner som har deltatt i MITs konkurranser.

Inspirasjon til konkurransene (som er åpen for selskap fra hele verden), kom fra det amerikanske militæret, som har arrangert tilsvarende. Disse konkurransene frembrakte blant annet selvkjørende biler.

I et digitalt Athen er det maskinene som vil ta slavenes rolle.

– Folk blir inspirert til å gjøre ting som aldri er gjort før. De fleste konkurranser fokuserer imidlertid på teknologi, vi ønsker å endre forretningsmodeller og -økonomien, forteller professoren.

Hans og McAfees bøker er blitt bestselgere og åpnet dører til beslutningstakere både i Det hvite hus og i Davos. Og mange bruker i dag referanser fra deres siste bok, “Den andre maskinalderen”.

– I Davos døpte de begrepet om til “Den fjerde industrielle revolusjonen”, men prinsippet er det samme, ler Brynjolfsson. Hans TED-foredrag har over en million visninger. De siste 25 årene har han forsket ved MIT, der han blant annet underviser i informasjonsøkonomi. Hans studier har vunnet priser og ført til patenter, men det var først med bøkene han nådde et større publikum.

Han har ikke noe særlig til overs for medieteoretikere som Douglas Rushkoff. I sin siste bok, “Throwing Rocks at the Google bus”, hevder Rushkoff at det er selve vårt økonomiske operativsystem det er noe feil med; det baserer seg på utnytting og vekst. Rushkoff er “uklar og ingen økonom”, ifølge Brynjolfsson. Økonom er derimot Thomas Piketty. Hans teori i bestselgeren “Kapitalen” går ut på at verdien av kapital vokser raskere enn økonomien som helhet – noe som gjør at de rikere blir alt rikere, på bekostning av oss andre. Brynjolfsson mener franskmannen har undervurdert teknologiens rolle i sin analyse, og nevner at flere av dagens milliardærer startet uten arvet formue og lykkes takket være teknologien – som Bill Gates og Mark Zuckerberg.

Hvis vi ikke gjør noe med disse forandringene, kommer enda flere mennesker til å sakke akterut.

I sommer besøkte Erik Brynjolfsson Finland, invitert av statsministeren. Neste år kommer Finland til å starte et eksperiment med borgerlønn, en måte å kompensere for automatiseringen på. Dette er en av Eriks drømmer, å oppnå det han kaller et “digitalt Athen” – en verden der folk ikke behøver å jobbe for mat, klær eller hus, men kun for å øke livskvaliteten. I antikken levde innbyggerne (det vil si frie menn over 20 år) gode liv, med stemmerett, kunstutfoldelse og mye fritid. Slavene gjorde det harde arbeidet. I et digitalt Athen er det maskinene som vil ta slavenes rolle.

Det vil ta lang tid før noe slikt kan fungere i USA, mener professoren.

– Jeg tror vi kommer til å få en form for garantert minsteinntekt om en 30 års tid, når robotene er blitt bedre til å skape velstand. Nå hadde vi trengt et skattenivå på rundt 60 prosent for å finansiere en slik minsteinntekt, og det tviler jeg på at folk vil støtte, sier han.

I stedet gjelder det å holde befolkningene sysselsatt med oppgaver maskiner ennå ikke er så gode på: Kreativitet, omsorg, kommunikasjon, lederskap. Men framover kommer vi til å se flere eksempler på fruktbart samarbeid mellom mennesker og maskiner, av typen “maskinen stiller den medisinske diagnosen, mens menneskene forklarer dem for pasienten og oppfordrer dem til å bevege mer på seg”.

Erik Brynjolfsson er alt i alt optimistisk på lengre sikt, men akkurat nå spår han at den fundamentale forandringen i økonomien som vi har sett, bare vil fortsette. Spesielt produksjonsbaserte økonomier i Asia er utsatt. Bare i løpet av det siste året har et selskap som Foxcoon erstattet 60 000 arbeidere med roboter i sine fabrikker i Kina, forteller han.

Og det har de rett i. Systemet fungerer ikke for dem.

Denne trenden preget også i høyest grad den amerikanske valgkampen, der presidentkandidat Donald Trump appellerte til et velgersegment der mange har fått sine lønningene redusert og deres yrker er blitt outsourcet til Kina.

– Også i Europa og i andre deler av verden, søker desillusjonerte velgere seg til politikere på høyrekanten – eller tidvis også på venstresiden, som med Bernie Sanders – fordi de opplever at systemet ikke fungerer for dem. Og det har de rett i. Systemet fungerer ikke for dem. Men jeg tror ikke de har funnet den rette oppskriften på forandring, sier han, og advarer avslutningsvis:

– Hvis vi ikke gjør noe med disse forandringene, kommer enda flere mennesker til å sakke akterut, sier Erik Brynjolfsson.