– Jeg tror vi er i ferd med å løse klimaproblemet

Wasim Zahid (43). Lege, skribent, foredragsholder og forfatter.

Wasim Zahid (WZ): Jeg er ikke så bekymret for fremtiden. Løfter vi blikket og ser på de store trendene ser man at verden egentlig er et fredeligere og bedre sted enn noen gang. Det er færre som lever i fattigdom, færre som dør av unødvendige sykdommer, det er mindre krig, færre drap, mer likestilling, stadig flere som får utdanning, og mødredødeligheten ved fødsel går ned.

Hvis man lener seg på det man får presentert i mediebildet er det helt klart ganske lett å bli pessimistisk. Det er krise overalt: Krig og konflikt, politikere som sier rare ting, krangling i sosiale medier. Alt er negativt. Men overordnet stemmer det altså ikke at alt er verre nå enn før. Det som skjer er at alt er blitt mye nærmere nå enn før, på grunn av informasjonsteknologien. Skjer det en liten hendelse et eller annet sted i en liten by på den andre siden av kloden, så får vi vite det innen en halvtime. Det gjør at vi opplever at det er langt mer av slike ting nå.

Det betyr ikke at vi ikke har noen store utfordringer. Én peker seg ut, og det er klimaforandringene. Det vil kunne påvirke livene våre i veldig stor grad. Alt fra forhold mellom nasjoner, kamp om ressurser, migrasjon, luftkvalitet, matkvalitet, vannkvalitet. Det vil bli en utfordring.

Hannah Gitmark (HG): Hvordan skal vi løse disse oppgavene?

WZ: Jeg tror vi allerede er i ferd med å klare det. Jeg er lege og ikke teknolog, men jeg er vitenskapsmann. Jeg har forsket og vet hvordan forskning skjer. Hver dag gjøres det nye funn og hver dag utvikles det ny teknologi og vitenskap som kan brukes positivt for å gjøre noe med klimaproblemet.

Jeg tror vi allerede er i ferd med å klare det

Og oppmerksomheten rundt dette øker. Jeg ser det bare hos barna mine. De lærer mye om dette på skolen og de har en helt annen holdning til og forståelse av dette enn det jeg hadde da jeg var yngre. Det har skjedd enn massiv endring de siste 10-15 årene, noe som viser at mer kunnskap påvirker oss. At vi har et stort fokus på dette har definitivt gjort noe med folks forståelse av utfordringen vi står overfor.

Så tenker jeg kanskje vi trenger enda flere initiativer der vi ser de store sammenhengene rundt klimaendringene, der man jobber tverrfaglig. Det gjøres allerede, et eksempel er Gunhild Stordalens «EAT», der man ser helse, kosthold og klima i et mer helhetlig perspektiv. Det er ikke så lett for menigmann å se det store bildet og vite hvordan totaliteten rundt klimaforandringer kan påvirke deg og din familie. Hvis vi klarer å gjøre det tydeligere kan det kanskje også gjøre noe med folks villighet til å gjøre noe med det de faktisk selv kan påvirke.

HG: Hvem skal gjøre det?

WZ: Politikerne kan ikke detaljstyre utviklingen av vitenskap. For det første fordi de ikke har forutsetninger for å gjøre det når det gjelder et så utrolig komplekst område, og for det andre fordi det er viktig at vitenskapen er uavhengig. Men politikerne har et stort ansvar likevel. Som jeg pekte på er det ingen tvil om at det er evne og vilje til å løse problemet i form av mange flinke vitenskapsfolk som vil løse samfunnsproblemer, og mange engasjerte mennesker som vil endre verden.

Men det fordrer jo selvsagt at samfunnet legger til rette for at de kan gjøre jobben sin. Ønsker man en enda større sjanse for å finne gode løsninger rundt klima så må de de satse enda mer på forskning i tiden som kommer.  Det gjør vi gjennom å stimulere forskningsmiljøene, både økonomisk og akademisk. Det er viktig at vi har gode relasjoner til andre land, og det skjer også spennende internasjonale forskningsprosjekter. Likevel vil jeg understreke at det som skjer på globalt nivå først og fremst er et resultat av det som skjer i de enkelte nasjoner. Det er også i eget land norske politikere i størst grad kan påvirke utviklingen. Det er derfor svært viktig at vi rydder i egen hage først.

Vi må også skape engasjement og entusiasme for vitenskap og forskning hos barn i skolen fra de er små.

Så må vi ha tillit til at forskning kan løse problemene våre. Vi må gjenvinne respekt for vitenskap og kunnskap i tider der «fake news» og «alternative fakta» er blitt gjengse begreper. Det er selvsagt et problem når autoritære personer som i noen tilfeller også er nasjonsledere er blant dem som gjentar og sprer falsk informasjon. Vi må få folk til å forstå at fagfolk har en autoritet og at de vet hva de snakker om.

For å klare det må man snakke så mye man kan om vitenskap og formidle vitenskap på en slik måte at folk forstår den. Det handler også om hvordan elever undervises. Det er helt avgjørende at de lærer seg å tenke kritisk og stille spørsmål. Vi må også skape engasjement og entusiasme for vitenskap og forskning hos barn i skolen fra de er små. Skolen må dessuten ha høy kvalitet, slik at vi utdanner folk som når de er eldre kan gå inn i forskningen selv.

Vi må gjenvinne respekt for vitenskap og kunnskap i tider der ’fake News’ og ’alternative fakta’ er blitt gjengse begreper.

Internasjonale samarbeid er viktig, men når det gjelder forskningen er det som regel først og fremst et resultat av det som skjer i de enkelte nasjoner. Så vi må rydde i vår egen hage først, det er her vi i størst grad kan påvirke.

Gjør vi vår del av jobben tror jeg dette kommer til å gå bra. Jeg er optimist på vegne av menneskene. Med den teknologien vi har og den kunnskapen vi har – ikke minst med menneskets unike evne til å finne nye løsninger så er jeg helt sikker på at dette også er en utfordring vi vil klare å løse.