Frykter kaos etter valget

Håkan Bengtsson er på vei til et møte med norske sentrum-venstre-politikere i Oslo. Der skal han gi en oppdatering på den politiske situasjonen i Sverige. Han er leder for den svenske tankesmien Arena, som på mange måter kan sies å være en ekvivalent til norske Agenda. Vi møter ham tidligere på dagen. Bengtsson forteller om et politisk Sverige som er på vei inn i en svært usikker politisk situasjon.

– Til forskjell fra de siste 50 årene vet vi ikke hva som kommer til å skje etter valget.

Sverige er et av de politiske systemene i verden som har hatt tydeligst høyre-venstrekonflikt, med et stort parti til høyre og et stort parti til venstre som har konkurrert om velgerne. Og økonomiske spørsmål, skatt og velferdsstat, har dominert dagsorden. Men med Sverigedemokratenes entré på scenen ser ting litt annerledes ut.

Det har skjedd en stor forandring siden 2014. Da var alle veldig innvandringsliberale

– Det har skjedd en stor forandring siden 2014. Da var alle veldig innvandringsliberale. Også høyresiden. Nå forsøker også Moderatene, Kristendemokratene, Liberalerne og Sosialdemokratene å rope høyest om innvandring.

– I likhet med for eksempel Tyskland, som også har tatt imot mange flyktninger, har innvandring, integrasjon og kriminalitet blitt viktige spørsmål som mange berøres av. Innvandringen har jo påvirket både debatten og samfunnet. Bildet av Sverige som kaotisk henger ikke sammen med virkeligheten, men det har vært mye mediedekning av flere helt forferdelige skyteepisoder. Det har Sverigedemokratene selvsagt tjent på, men også de andre partiene har blitt mye mer opptatt av, og tydelige i, disse spørsmålene.

Bengtsson mener det er illustrerende at mange har begynt å snakke om helt en ny akse i svensk politikk, i tillegg til den økonomiske høyre-venstre-aksen. Langs den såkalte GAL-TAN-aksen står grønne, alternative og liberale på den ene siden, og tradisjonelle, autoritære og nasjonalistiske på den andre. De nye og kryssende konfliktene i svensk politikk gjør det mer komplisert å danne regjering.

Sverigedemokratene fikk nesten 13 prosent ved forrige valg, men ingen vil samarbeide med dem.

– Slik situasjonen er i dag er det fremdeles en rødgrønn og en borgerlig blokk. Men de rødgrønne har ingen majoritet i parlamentet. Sverigedemokratene fikk nesten 13 prosent ved forrige valg, men ingen vil samarbeide med dem.

Det har ikke alltid vært slik. Tradisjonelt har svensk politikk hatt den samme konsensuspregede politiske kulturen som Norge, hvor man, trass i en klar høyre-venstre-konflikt har samarbeidet på tvers, med mindretallsregjeringer og en rekke forlik om viktige spørsmål. For eksempel har Sosialdemokratene og Moderatene stort sett vært enige om både innvandrings- og forsvarspolitikken. Men dette ble kastet om på før valget i 2006, mener Bengtsson.

– Da fikk man en veldig sterkt befestet borgerlig allianse, med fire partier som i praksis hadde et felles program. Man kan knapt bli nærere å være ett parti enn det de fire partiene i Alliansen har vært. Det førte til færre kompromisser over blokkgrensene, og Reinfeldts felles blokk med sentrum-høyre skapte et rom ute på høyrekanten.

– Tidligere voktet Moderatene høyrekanten tydelig. Partiet var fra 70-tallet og framover nesten et høyrepopulistisk parti. En nyliberal opposisjon mot det sosialdemokratiske folkhemmet. Omtrent som Mogens Glistrup i Danmark eller Carl I. Hagen i Norge.

Men med Alliansen gikk også Moderatene mot sentrum. Fra 60 år på utsiden av regjeringskontorene i Rosenbad i Stockholm, hadde Moderatene statsministeren en periode på 90-tallet. Men Carl Bildts prosjekt for Moderatene havarerte oppslutningsmessig i 2002. Samtidig ble partiet rammet av en større rasismeskandale.

– Fredrik Reinfeldt forandret Moderatene på to måter som følge av dette. For det første distanserte han seg fra de rasistiske ideene i eget parti. Han tok partiet mot midten i retorisk forstand, og inntok et mye mer liberalt syn på innvandring. Å skape Nye Moderatene førte til valgseieren med Alliansen 2006.

De kaller seg fremdeles Nye Moderatene, men det er ikke spesielt mye igjen av Fredrik Reinfeldt der.

– Etter 2014 har partiet søkt en ny strategi. Man kastet ut Reinfeldts ideer, plasserte seg tydeligere til høyre økonomisk og inntok et mye mer restriktivt syn på flyktninger og innvandring. De kaller seg fremdeles Nye Moderatene, men det er ikke spesielt mye igjen av Fredrik Reinfeldt der.

Tenketanksjefen mener det nå bare finnes tre alternativer som kan gi en stabil regjering etter valget.

– Det første alternativet er å samarbeide systematisk med Sverigedemokratene. Det ligger nok nærmest for de borgerlige, og særlig Kristendemokratene og Moderatene, som begge har sagt at de ønsker å danne regjering selv om de rødgrønne blir større enn Alliansen. Alternativet er at Alliansen forsvinner, og man slutter med blokkpolitikken man har drevet med siden 2006. Det tredje alternativet er å gå tilbake til desemberöverenskommelsen, hvor den største blokken utenom Sverigedemokratene får styre.

Han er spent på hvordan et eventuelt samarbeid mellom Sverigedemokratene og de borgerlige vil kunne gå til.

– Man kan jo forhandle på ulike vis. Man kan forhandle åpent eller man kan forhandle under bordet. Sverige hadde jo en tilsvarende situasjon på begynnelsen av 90-tallet da det høyrepopulistiske partiet Ny Demokrati også var på vippen. Da fantes det uformelle kontakter med den borgerlige regjeringen. Men Sverigedemokratene kommer ikke la seg være en nikkedukke man kan ha uformelle kontakter med. De kommer til å utøve hardt press på en eventuell Moderat-ledet regjering. De er et annet slags parti og et større parti enn Ny Demokrati.

 

Hør mer om det svenske valget på podcasten vår. Håkan Bengtsson er gjest.