Ville gitt Nikolai Astrup sparken

Evgeny Morozov var tidlig ute med å kritisere teknologioptimistene i Silicon Valley. Han utfordret det rådende synet om at internett er et demokratiserende og frigjørende prosjekt. Før de fleste andre ble klar over hva som foregikk, advarte han mot at stater kunne bruke internett til å drive overvåking og manipulasjon, og teknologiselskaper som utnyttet markedmakt til å vokse ut av proporsjoner. Jeg treffer ham rett før han skal snakke på den årlige konferansen til tankesmien Manifest.

Nå har de kritiske stemmene blitt mange nok til at flere beskriver det som et techlash. Man skulle kanskje tro at Morozov ville omfavne denne nye bølgen av motstand. Det gjør han ikke uten videre. Mye av kritikken kommer nemlig på feil grunnlag, mener han. Det skyldes ikke minst en mangelfull forståelse av det som er driveren i den nye digitale økonomien, innsamlingen av store mengder data om deg og meg.

– De fleste starter med antagelsen om at data har så enormt stor økonomisk verdi. Og dette er mer eller mindre det eneste perspektivet de har. For meg er det åpenbart at verdien av data ikke kan begrenses til hvor mye online markedsføring de kan hjelpe deg å selge, eller hvor mye kunstig intelligens disse dataene skaper. Data kan tvert imot hjelpe oss med å bygge nye politiske institusjoner, fordi de kan hjelpe oss å koordinere bedre. Så data har også politisk verdi, sier Morozov

At data har politisk verdi betyr nødvendigvis noe annet for et politisk prosjekt på høyresiden enn for ett på venstresiden, presiserer han. Det betyr noe annet for en som har tro på at politikken kan og vil ta på seg nye oppgaver på vegne av fellesskapet, og en som ønsker å bevare mest mulig av det økonomiske systemet som det er.

Eie data sammen

Morozov er skeptisk til at data skal betraktes som privat eiendom som kan kjøpes og selges i et marked, og avskriver et argument som særlig kommer fra mindre konkurrenter som ønsker å knekke Facebook og Google gjennom at kostnadene deres øker.

– Jeg foreslår noe annet. Hvis vi klarer å etablere et regime der nabolag, lokale og nasjonale myndigheter har felles eierskap til data, da kan vi også begynne å forestille oss at dataene kan brukes til å bedre offentlig kommunikasjon eller utvikle tjenestene i velferdsstaten. Hvis vi fortsetter som nå, vil vi stadig måtte sette ut flere og flere oppgaver til private selskaper som tidligere har vært gjort av det offentlige.

Strategi for hele den digitale økonomien

Bedre regulering av data er bare begynnelsen. Morozov vil ha en tydelig politisk strategi som retter seg mot hele den digitale økonomien: data og kunstig intelligens, men også alt fra lagring i den digitale skyen til produksjon av deler, og utvikling av kompetansemiljøer. I dag styres mye av dette av selskaper som Amazon og Microsoft. Som eksempel nevner han Amazon Web Services, som nylig etablerte seg i Oslo, og som har kunder som Visma, DNB og Telenor.

Når vi tenker på teknologien som infrastruktur blir spørsmålene: hvem skal eie den, hvem skal gis tilgang, og hvordan skal den reguleres.

– Det er noen helt sentrale spørsmål en slik strategi må stille: I hvilken grad gir det mening å lagre så mye nasjonale data på skytjenester i USA eller Kina? Bør vi ikke legge til rette for lokale entreprenører og selskap som alternativ til Uber, Lyft og andre plattformselskaper? Kan vi utvikle digitale plattformer som bidrar til demokratisk deltakelse og er til nytte for borgerne?

Morozov mener det er inspirasjon å hente fra noen av de store byene. Mange vil utvikle smarte byer ved bruk av ny teknologi, men vi må begynne å tenke på denne teknologien som infrastruktur, heller enn noe som bare kan utvikles og kontrolleres av Amazon, Microsoft og Google.

– Mange byer gjør dette allerede. Nå bor jeg i Barcelona. Der har de en radikal ledelse, og de bruker digital teknologi aktivt.

– Når vi tenker på teknologien som infrastruktur blir spørsmålene: hvem skal eie den, hvem skal gis tilgang, og hvordan skal den reguleres.

En europeisk modell?

Europa befinner seg et sted mellom Kinas sentraliserte stat og USAs desentraliserte og privatiserte stat, og Morozov mener det finnes en annen og mer demokratisk digital modell for Europa.

– Europa har en tradisjon for demokratiske beskyttede rettigheter, også sosiale rettigheter. Kinas nye sosiale kreditt-system vil aldri bli populært i Europa. Men vi har ikke hatt en tilsvarende diskusjon av hvordan økonomiske krefter begrenser borgernes frihet. Europa har mulighet til å representere noe annet enn USA og Kina, men det kommer ikke av seg selv. Vi må forstå hva det er vi vil forsvare. Gode lover er ikke nok. GDPR og personvern holder ikke. De sosio-økonomiske betingelsene må på plass, ellers vil folk måtte gi opp rettigheter i bytte med digitale tjenester.

– Europa har vært en dyp søvn de siste 10-15 årene. Dette er en farlig søvn. Kina og USA har vært helt låst inne i konkurranse med hverandre om ting som 5G, kunstig intelligens og selvkjørende biler.

Europa har hatt mulighet til å gjøre store offentlige investeringer i IT-selskaper. Morozov viser til Tyskland, men Nordic Semiconductor kan være et av flere hjemlige eksempler. Det norske IT-selskapet produserer og selger integrerte kretser til bruk i trådløs teknologi. Selskapet varsler nå svakere inntekter på grunn av handelskrigen mellom USA og Kina. Det er her Europa har sovet på post:

– Uten en mer ambisiøs politisk strategi vil edelstenene i europeisk industri bli fullstendig kjøpt opp og kontrollert av global kapital.

Opprøret i New York blir puslete

Bydelen Queens i New York gjorde nylig opprør mot at Amazon skulle motta offentlige midler for å etablere et av sine hovedkvarter i bydelen. Av aktvister ble dette feiret som en stor sier, men borgermesteren og næringslivsinteresser har i et åpent brev bedt på sine knær om at Amazon skal komme til Queens likevel. Morozov ser ikke dette som et tegn på at folket har makt over teknologi-gigantene.

– Sånn økonomien fungerer nå, vil det alltid være mange andre byer som står med armene åpne for Amazon.

Protestene mot Amazon er en koselig, liten lokal seier, men det endrer ingenting.

– Protestene mot Amazon er en koselig, liten lokal seier, men det endrer ingenting.

Han mener hovedproblemet er at den progressive bevegelsen ikke har et fnugg av plan for hvordan de skal håndtere den teknologiske utviklingen, utover å skattlegge de store selskapene – som bare vil bety at kinesiske selskaper stepper inn i stedet.

– Jeg sier ikke at dette er lett, men det er definitivt vanskeligere hvis du ikke aner hva du skal gjøre annet enn å hente fram snakkepunkter som en hvilken som helst progressiv politiker kunne laget på 1960-tallet.

En digitaliseringsminister vil alltid halse etter

I Norge har regjeringen nylig utnevnt en digitaliseringsminister, Nikolai Astrup.

– Jeg ville gitt ham sparken. En digitaliseringsminister vil alltid ligge etter i utviklingen, det er et penere ord for «bakpå-minister». Må man forstå hva det er man prøver å ta igjen. Jeg vet ikke om det er noen god idé å ta igjen Silicon Valley, men for mange land blir det mer snakk om å ta igjen Estland.

Jeg ville gitt ham sparken.

Isteden vil Morozov at politikken staker ut sin egen kurs:

– En annen kurs betyr ikke at vi alle skal flytte til skogs og ta avstand fra kunstig intelligens, data og ny teknologi. Men det betyr at vi må finne ut hvordan teknologien kan tjene våre interesser. Det må starte med et politisk prosjekt. Alt annet vil bare være å lure seg selv. Digitaliseringen vil ikke føre til mer velferd, likhet, og rettferdighet uten at det den settes inn i et slikt større prosjekt.

Morozov lever opp til kallenavnet sitt, “Tech’s Dark Prophet”. Metoden hans er å rive ned, heller enn å bygge opp. Han vil knuse myter, ta fra oss illusjoner, og få oss til å tenke kritisk. Det er ubehagelig, men nødvendig. Han gjør også et forsøk på å stake ut ny kurs. Jeg sitter likevel igjen med mange spørsmål. Flere av løsningene hans virker urealistiske – men han kan ikke beskyldes for å halse etter.

Du kan også høre Evgeny Morozov i Agenda Magasin-podcasten Noen har snakket sammen: