Knuser myter om damers underliv

Når det er så mye vi ikke vet om kvinners kropper, er ikke det et hinder for likestilling?, spør Madeleine Schultz og Mari Lilleslåtten i Kjønnsavdelingens episode fire. Denne gangen er temaet kropp og helse.

Den medisinske forskningen har skapt forvirrende feilinformasjon, som legestudentene Ellen Støkken Dahl og Nina Brochmann tar et oppgjør med i boka “Gleden med skjeden”. Målet er å få kvinner til å føle mindre skam rundt egen kropp og seksualitet gjennom fakta og kunnskap.

– Opp gjennom den medisinske historien har kvinnen blitt fremstilt som en inkomplett mann, faktisk i riktig gamle anatomiske atlas tegnet man kvinnens genitalia som en innvendig, vrengt penis og eggstokkene som testikler, forteller Nina Brochmann.

Brochmann gjester Kjønnsavdelingens episode fire. Vi har snakket litt mer med henne – om mytene rundt damers underliv.

 

Orgasmehierarkiet

Dameblader informerer kvinner om at det finnes et uendelige sortiment av orgasmer. Alt fra sprutorgasmer, G-punkts-orgasmer (vi vet ikke engang om G-punktet finnes), til klitorisorgasmer, you name it. Å komme av mannens “bare penis” – også kalt vaginal orgasme – blir beskrevet som toppen av kransekaka.

Nina Brochmann forteller om hvordan man antok at kvinnens seksualitet var sentrert i skjeden, siden dette ble oppfattet som kvinnens penis. Hun utdyper:

– På ett vis hadde de jo rett, men det er klitoris, og ikke skjeden, som er kvinnens ekvivalent til penis. Klitoris som kvinnens nytelsesorgan har blitt dysset ned og skambelagt av en rekke leger og tenkere, blant annet Freud. Det var først på slutten av 50-tallet at man for alvor anerkjente klitoris som kvinnens seksuelle episenter. Klitoris er en truende struktur fordi den gjør penisen overflødig for seksuell nytelse og separerer kvinnelig lyst fra reproduksjon. Dette er nok mye av grunnen til at for eksempel kvinnelig kjønnslemlestelse ofte involverer fjerning eller andre skader av klitoris. Det er en måte å kontrollere kvinner på.

Mytene

– Hva er de fremste mytene om kvinners underliv?

– Jomfruhinnen, dette er en robust og tøyelig slimhinnekrans, som minner mest i funksjon på en hårstrikk og ikke en hinne. Den kan på ingen måte brukes til å vurdere jomfrustatus, nettopp fordi den ikke forsvinner etter seksuell aktivitet og fordi den kun hos noen skades såpass at den begynner å blø ved samleie, forteller Brochmann.

“«Pop her cherry», er det mange som sier. Som om en kvinne som ikke har hatt sex før, kan poppes som en flaske champagne, som om underlivet hennes er like forskjellig før og etter seksuell debut som en flaske Moët & Chandon med og uten kork.” (Gleden med skjeden).

Også rundt menstruasjon finnes det flere myter, som forfatteren advarer mot:

– At mensen er sunt. Selv om det er naturlig for kvinner å ha mensen månedlig, betyr ikke det at det er sunt for oss. Mensen innebærer kun et månedlig blodtap og gjør at en stor andel kvinner sliter med blodmangel, mensensmerter og PMS.

Det er en gammel myte at spiral kun er for kvinner som har født.

“Mens moderne kvinner gjennomgår rundt 500 sykluser i løpet av livet, hadde urkvinnene bare rundt 100. Hvorfor? Jo, fordi de tilbrakte mye av livet som gravide eller ammende, i mangel på sikker prevensjon.” (Gleden med skjeden).

Forfatteren opplyser om at det bare er gunstig å bruke hormonprevensjon til å hoppe over mensen over lengre tid.

– Spiral kan brukes av alle kvinner. Det er en gammel myte at spiral kun er for kvinner som har født. Spiral, og da særlig hormonspiral, er varmt anbefalt av gynekologer selv for unge kvinner. Det er utrolig effektivt mot graviditet, og hormonspiral vil også beskytte mot at klamydiainfeksjoner og lignende vandrer opp i livmor og eggledere, sier Nina Brockmann.

«Alvorlige bivirkninger er svært sjelden, og det er lite som tyder på at depresjon eller nedsatt sexlyst er noe som rammer en stor andel kvinner», skriver Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl om p-piller i “Gleden med Skjeden”.

Det er nok neppe ukjent at det finnes to eller flere venninner i flokken som opplever en av disse to. Men er det egentlig pillene som har skylda?

– Dette er et typisk eksempel på at hjernen vår liker å lage system og orden i verden rundt oss. Mange kvinner går på hormonprevensjon, mange kvinner blir deprimerte eller nedstemte og mange kvinner har lav sexlyst. Det betyr ikke at det er noen årsakssammenheng her. For noen kvinner kan nok hormonprevensjon gi redusert sexlyst og humørendringer, men dette er snakk om et fåtall kvinner, og i så fall vil man merke raske effekter når man begynner på hormonprevensjon.

 

Vi gjemmer oss

Porno derimot, herjer fritt på dataskjermen. SKAM-skuespiller Ulrikke Falch skrev 7. mars i Aftenposten om hvordan hun som syvåring satt gjemt under dyna og søkte opp pornotitler på internett. Hun skriver blant annet om det kjente fenomenet “money shot” som går ut på at en mann ejakulerer en kvinne i ansiktet.

Vi må tørre å snakke med barn om sex på et mye tidligere stadium.

– Tror du mange av de seksuelle fetisjene våre stammer fra ting vi har sett i pornofilmer?

– Det er jo helt klart, svarer Brochmann.

“Forskjellen er at mennesket er den eneste dyrearten som skammer seg over å ha sex. Vi gjemmer oss når vi puler, i hvert fall som regel.” (Gleden med skjeden).

– Ta analsex, for eksempel. I Storbritannia har en fjerdedel av 20-åringer hatt analsex en eller flere ganger det siste året, og ungdommene forteller triste historier om hvorfor de gjør det. Det er ikke lyst og seksuell nysgjerrighet som styrer. Jentene gjør det fordi de føler et press og en forventning fra gutta om at dette er noe de må være med på, selv om både guttene og jentene er enige om at de færreste jenter liker det, faktisk at de fleste synes det er vondt og ubehagelig. Vi ser det samme her i Norge. Vi er ingen motstandere av analsex, en del kvinner elsker det, men at kvinner føler seg presset til å gjøre seksuelle handlinger de får smerter av, synes vi ikke noe om. Og igjen er jo analsex-fetisjen bygget på en myte om tranghet: Egentlig er endetarmen mye løsere enn skjeden, når lukkemuskulaturen først slapper av.

– Hvordan kan vi lære ungdom å forholde seg til porno mer kritisk?

– Vi må tørre å snakke med barn om sex på et mye tidligere stadium. Niende klasse er alt for sent, dette må inn på barneskolen. Dagens unge vokser opp på porno og grove fremstillinger av sex. Vi voksne må komme på banen med oppbyggelig og realistisk informasjon mye tidligere enn vi egentlig liker eller tror er nødvendig. Hvis vi bare lukker øynene og nekter å ta for eksempel ordet analsex i vår munn fordi vi er redd for å støte eller fremprovosere utagerende seksuell adferd, da har vi tapt kampen.

 

Casanovas versus “Skitne jenter”

Hvis man noen gang har vært på Sex og Samfunn (landets største klinikk for seksuell helse til alle under 25 år), kan man tydelig se et flertall av kvinner. Kanskje i ny og ne en trofast mann som holder dama med ei skjelvende hånd.

“Flertallet av de som får positiv prøve er kvinner, hele 60 prosent. Det betyr ikke at kvinner får mer klamydia, men det betyr at kvinner er flinkere til å teste seg.” (Gleden med skjeden).

Kvinner skal ikke være “løse” eller skitne.

– Tror du det kan ha noe med at menn innerst inne føler at det er litt utenkelig at en kvinne kan være bærer av en kjønnssykdom?

– Jeg skal love deg at menn kommer løpende de også med en gang de får symptomer. I tillegg har de fleste jenter fått med seg at klamydia kan redusere fertiliteten deres. Men jeg tror nok også dette har å gjøre med kjønnsrollemønstre. Kvinner skal ikke være “løse” eller skitne, og det å få en kjønnssykdom er sett på som skittent. Hvis en kvinne skulle komme til å smitte en ny seksuell partner eller kjæreste, vil hun kanskje føle større grad av skam enn en mann ville gjort. For å unngå dette, tester hun seg. For menn er det i større grad greit å være en casanova og kjønnssykdommer er da “the name of the game”.

 

Feminister – og det merkes

«Gleden med skjeden er skrevet av to kvinnelige medisinstudenter, som også har laget en blogg om emnet. De har også skrevet for feminist-magasinet Fett. Og det merkes», skriver litteraturkritiker Ola Hegdal i NRK.

– Hvorfor blir det sett på som negativt at boka deres har en feministisk vinkling?

– Hvis man, som oss, begynner å titte nærmere på den medisinske verdenens og samfunnets forhold til kvinnekropp, skjønner man raskt at det er umulig å skrive en slik bok uten en feministisk vinkling, avslutter Nina Brochmann.

Hør flere episoder fra Kjønnsavdelingen. Podkasten er laget av Agenda Magasin og Kilden kjønnsforskning.no.