– Hele Vest-Balkan burde gå inn i EU samtidig

April 1999, Kosovo. Albin Kurti blir arrestert av jugoslavisk militære, banket opp og kastet i fengsel. 15 år i fengsel, sa dommen. Den kosovoalbanske studentaktivisten ble arrestert for demonstrasjoner mot Slobodan Milošević, Jugoslavias sterke mann på den tiden, og – ifølge dommen – «å sette Jugoslavias territoriale integritet på spill og å konspirere om fiendtlig aktivitet knyttet til terrorisme».

Det ble 2 år i fengsel, ikke 15. Etter internasjonalt press og etter at Milošević var kastet.

August 2019, Helsfyr i Oslo. Jeg møter Albin Kurti på kafeen over veien for der alle bussene stopper. Tiden er en annen. Jugoslavia finnes ikke mer. Kosovo er et selvstyrt land, anerkjent av Norge og de fleste andre land i verden – med nabolandet Serbia som det viktigste unntaket. Nå er Kurti leder for partiet Vetëvendosje!. Navnet kan kanskje best oversettes til norsk som «Selvstyre!».

22. august oppløste parlamentet i Kosovo seg selv for å utlyse nyvalg i landet, etter at statsminister Ramush Haradinaj ble innkalt til å forklare seg for krigsforbryterdomstolen i Haag, og valgte å trekke seg som statsminister. Albin Kurtis parti leder nå på meningsmålingene før høstens valg i Kosovo. Klarer Kurti å få opposisjonen til å samles om et nytt flertall, kan han bli Kosovos neste statsminister.

 

Kritisk til høyrestyre

Den Albin Kurti jeg møter på Helsfyr utstråler mer sosialdemokrati enn aktivisme. Han beskriver Vetëvendosje! som «et sentrum venstre-parti som vil ha Kosovo inn på et progressivt spor».

Helt siden landet erklærte uavhengighet fra Serbia i 2008, er det høyresiden som har hatt makten i Kosovo.

– De har ført en tydelig nyliberal politikk, med en brutal privatisering, mener Kurti, og peker på at over 600 selskaper som var offentlig eid har blitt privatisert. Vetëvendosje! vil ha en venstresving i eierskapspolitikken, og foreslår et statlig fond for å kunne bidra til kapital til fortsatt offentlig eierskap – lignende av hva de opprettet i Slovenia, i overgangen til en kapitalistisk økonomi.

Vi blir bare servert en amerikanisert variant av kapitalismen.

– Vi blir bare servert en amerikanisert variant av kapitalismen, men det finnes jo ikke bare en type kapitalisme. Det går an å gjøre både som i Kontinental-Europa, som i Japan – eller som i Norden, slik jeg foretrekker.

Kurti beskriver utviklingen av partiet som en modning, fra en anti-kolonial protestbevegelse «som leste tekster av Frantz Fanon om Algeries kamp mot fransk kolonialisme», i retning av et bredere parti som legger mer vekt på å bygge opp en velferdsstat i Kosovo.

– Det er vår normative plikt som progressive å sette sosiale og økonomiske spørsmål høyt på agendaen.

 

 

Siden Vetëvendosje! ble startet i 2005, har demonstrasjoner og gatepolitikk vært en del av partiets modus operandi. Internasjonalt er kanskje bruken av tåregass i parlamentet i 2015 mest kjent, i protest mot avgivelse av landområder og å flytte den kosoviske grensen. Kurti selv ble dømt til 18 måneders betinget fengsel for dette. Samtidig som dette har bidratt til et rabulistisk image, sitter partiet i posisjon lokalt i hovedstaden Priština, og sikter nå mot makt i parlamentet i høstens valg.

– Det var ikke slik at vi sluttet med demonstrasjoner og aktivisme etter at vi kom inn i parlamentet. politikk handler ikke bare om kommunikasjon og representasjon, men også om handling og om drømmer. Politikk uten handling blir mye kjedelig prat.

– Hva identifiserer du deg da mest med – nordisk sosialdemokrati eller de gule vestene?

– Nordisk sosialdemokrati. Protestbevegelser drevet av sinne har ingen forsikringer mot å skli ut i ren fascisme. Vi står for en verdi-drevet politisk bevegelse, bygget på vår anti-fascistiske arv.

Protestbevegelser drevet av sinne har ingen forsikringer mot å skli ut i ren fascisme.

Kurti trekker paralleller mellom Vetëvendosje! og EU-prosjektet, som han mener begge bygger på verdiene fred og anti-fascisme.

– I mange protestbevegelser rundt om i Europa nå, er ikke det en del av grunnmuren. Se bare på Femstjernersbevegelsen i Italia nå, som samarbeider med Salvini. Vi er annerledes. Vi kan hverken tolerere eller samarbeide med fascismen.

– Dette er jo i sterk kontrast til Neville Chamberlains linje overfor Hitler i 1938. Det var fred pluss fascisme som var kimen til andre verdenskrig.

En sammenligning mellom Vetëvendosje! og det greske venstre-partiet Syriza, vil Kurti ikke være med på.

– Jeg ville kanskje ikke stilt meg helt på bakbeina for en slik sammenligning tidligere, men jeg synes ikke noe om det i dag, for de har de jo nettopp tapt valget, haha.

 

Anti-korrupsjon jobb nummer en

Den aktivistiske linjen har bidratt til at det har vært en isfront mellom Vetëvendosje! og andre partier i Kosovo. Den isfronten er i ferd med å tine, mener Kurti. Han ser LDK, et annet opposisjonsparti, som en naturlig samarbeidspartner.

– Skillelinjen i Kosovo i dag er mellom de som har tatt staten til fange gjennom politisk korrupsjon, og de som vil frigjøre den. Etter at vi ble frigjort fra Serbia, som okkuperte oss i 100 år, er vi nå ikke okkupert fra utsiden, men fanget fra innsiden.

Skillelinjen i Kosovo i dag er mellom de som har tatt staten til fange gjennom politisk korrupsjon, og de som vil frigjøre den.

Opposisjonen i Kosovo er ikke alene i å kritisere systematisk politisk korrupsjon i landet. En rapport fra Transparency International konkluderer med at «… the low track record of punishment of high-level senior officials involved in corruption or failing to comply with the law supports the culture of impunity permeating the country», og rangerer landet som et av de verste i Europa når det kommer til korrupsjon. Freedom House skriver at «… the fight against corruption stalled due to a lack of political will».

– Jobb nummer en er å bekjempe den politiske korrupsjonen og den organiserte kriminaliteten som skjer på høyt nivå, sier Kurti. Han mener partiet hans fremstår mer troverdig for folk i spørsmålet om korrupsjon enn partiene som i dag sitter ved makten.

Du kan ikke være progressiv uten en klasseanalyse.

– Du er sterkt kritisk til den styrende eliten i Kosovo. Hva tenker du om de som kaller deg og partiet ditt for populister?

– Jeg mener ikke jeg er populistisk i det hele tatt. Når vi kaller ytre høyre populister, gjør vi dem en tjeneste. Vanligvis er de rasister, fascister eller begge deler. Men jeg er ingen av delene. Jeg tror på folket både som politisk og historisk kategori, men jeg vet at folket er delt i klasser. Du kan ikke være progressiv uten en klasseanalyse. For meg er ikke folket, men samfunnet målestokken for hva som er god politikk. Jeg mener det finnes et kosovisk folk, men det folket består også av ulike nasjonaliteter: Serbere, tyrkere, bosniakker og nitti-to prosent albanere.

 

Arven fra Balkan-krigene

Balkan-krigene rev Jugoslavia brutalt fra hverandre på 90-tallet, med ufattelig menneskelig lidelse som konsekvens. Det er et bakteppe for all politikk i Kosovo. Også forståelsen av historien blir politisert og tolket ulikt, avhengig av hvor man står. Det var protest mot Milošević-regimet Kurti ble fengslet for på slutten av 90-tallet. Jeg spør ham om krigene kunne vært unngått.

– Inni Jugoslavia dominerte Slovenia og Kroatia økonomien, mens Serbia og Montenegro dominerte politiet og militæret. Penger og våpen var ikke på samme sted. For å få til fred må enten pengene komme til våpnene eller våpnene komme til pengene. Etter Tito døde, så de serbiske elitene sitt snitt til å revitalisere drømmen om Stor-Serbia. For å unngå krig, måtte slovenere, kroater, bosniakker og albanere ha hatt et omfattende samarbeid, men det hadde de ikke.

Forholdet til Serbia er et helt sentralt spørsmål i politikken i Kosovo. Det var i kampen for kosovisk selvstendighet fra Serbia at partiet ble grunnlagt, og på en kompromissløs motstand mot forhandlinger med Serbia om denne selvstendigheten.

– Kosovo ikke er et problem som finner sin løsning i samarbeid med Serbia. Kosovo har et problem, og det er Serbias linje og byråkratiet i FN. Jeg mener vi må styrke våre bilaterale bånd med alle de landene som har anerkjent oss. Noen land vil kanskje aldri anerkjenne oss. Det er ingen garanti for at Russland og Kina kommer til å anerkjenne oss, selv om Serbia skulle gjøre det.

Han mener den politiske eliten i Serbia har et verdenssyn som er formet av at flere av dem hadde viktige posisjoner i Milošević-regimet – for eksempel visestatsminister Ivica Dačić, som var Miloševićs utenriksminister.

Sjekk ut Agenda Magasins podcast:

– Serbia burde se seg selv i speilet. De må ta fortiden på alvor. Så mange grusomheter ble utført på 90-tallet. Bare realpolitikk og maktbalanse hadde vært løsningen for det tidligere Jugoslavia. I dag mener jeg EU må involvere seg mer. Hele Vest-Balkan, alle seks land, burde melde seg inn i EU samtidig.

– Har ikke EU nok med egne interne uenigheter og håndtering av Brexit og handelskrig for tiden?

– Balkan og EU er mye viktigere for hverandre enn mange tror. Glem ikke at første verdenskrig startet på Balkan. Jeg skjønner at ikke alle i EU er i posisjon til å ta dette initiativet, men noen burde – og den kollektive stillheten er veldig bekymringsfull. Noen burde si: «Vest-Balkan skal inn i EU i 2030». Da Juncker tok over som kommisjonspresident for fem år siden, sa han det ikke skulle komme EU-utvidelser i hans periode – og hva vi fikk var Brexit. Hvis du ikke utvider, krymper du.

Felles innmelding av alle seks ikke-EU-land på Balkan vil støtte best opp om freden, mener Kurti, og advarer mot at andre stormakter står klar til å ta rommet på Balkan, om ikke EU gjør det.

Nå har russerne både Republika Srpska, Serbia og Kosovo i kikkerten.

– Russland har allerede stått bak to feilslåtte kuppforsøk i henholdsvis Nord-Makedonia og Montenegro. Og de er desperate etter å komme tilbake. Det var ydmykende for dem å bli kastet ut av Nord-Makedonia og Montenegro. Det var en veldig farlig situasjon for Vest-Balkan, disse kuppforsøkene for to år siden. Nå har russerne både Republika Srpska, Serbia og Kosovo i kikkerten.

Planen er at valget i Kosovo skal avholdes i slutten av september.