Jagland vender hjem

Thorbjørn Jagland savner en sterk internasjonal fagbevegelse i Europa.

– Høyresiden er bedre organisert og mer artikulert enn det sosialdemokratiet og sosialistene er. Willy Brandt og Olof Palme holdt fanen høyt og skilte seg ut fra høyresiden. Jeg savner dem. Vi har ingen Brandt og Palme lenger, men nå må vi reise oss, sier han når vi møter ham i Oslo.

Jagland har vært stortingspresident, utenriksminister og statsminister, og ikke minst partisekretær og partileder i Arbeiderpartiet. Men det var først da han ble generalsekretær i Europarådet i 2009, at han virkelig kunne leve ut sin europeiske drøm og jobbe med det han brenner mest for. Nemlig grunnleggende menneskerettigheter for alle.

Nå står hun fram med sin historie for å hjelpe andre. Det er imponerende.

Men det er en tid for alt. I 2019 forlater Thorbjørn Jagland (68) sin post i Strasbourg og vender hjem.

De siste ni årene har Jagland holdt til i Frankrike, men var i Oslo i forbindelse med Nobel Fredspris. Han var tidligere leder av komiteen, men nå er han vanlig medlem.

– Jeg møtte nylig årets fredsprisvinner Nadia Murad i Paris. Det er en kvinne som har imponert meg stort. Murad tilhører jesidi-minoriteten i det nordlige Irak og har selv vært offer for grov, seksualisert vold. Nå står hun fram med sin historie for å hjelpe andre. Det er imponerende. Man må ha en sterk personlighet for å gjøre dette, sier Jagland.

Sosialdemokraten fra Lier utenfor Drammen er tydelig beveget når han snakker om årets fredsprisvinnere. Han er også stolt over jobben hans kolleger i Europarådet gjør hver eneste dag for å fremme samarbeid, demokrati og menneskerettigheter i Europa.

Ser man på situasjonen i Norge og sammenligner med Russland og Tyrkia, skjønner man hvor viktig denne domstolen er.

Det var den norske regjeringen som sammen med de andre nordiske landene fremmet Jaglands kandidatur til generalsekretærstillingen i 2009.

– De var klare på at det var behov for en person som kunne gjennomføre en dyptgående reform. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er Europarådets viktigste institusjon. Men i 2009 var den nedsyltet i 130 000 saker som lå ubehandlet, og hele systemet var i fare. Noe måtte gjøres, forteller Jagland.

Den gang kom 70 prosent av sakene fra sju land, deriblant Russland og Tyrkia.

– Vi måtte prøve å plassere våre ressurser og eksperter i disse landene og overbevise dem om å reformere sine egne lover og rettssystem slik at de ikke fortsatte å overstrømme domstolen i Strasbourg med saker som kunne vært løst hjemme. Det var spennende å få tillit til å gjøre dette, forteller han.

Neste år forlater han en institusjon han selv mener fungerer godt.

– Vi har hatt stor suksess og har blant annet 50 personer permanent plassert i Kiev for å hjelpe Ukraina med å reformere sin lovgivning og ta tak i korrupsjon. Vi har tilsvarende ekspertteam i flere andre land også. Systemet er i dag på trygg grunn, bekrefter Jagland.

Men særlig har det vært viktig å ha tilgang til russiske ledere, fordi de fortsatt har mange saker i domstolen.

Av og til dukker det også opp saker fra Norge. Blant annet har det vært noen barnevernssaker, og saker fra innsatte i fengsel, men også en større sak der Nordsjødykkerne vant over staten i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. De fikk medhold i at det skulle kompenseres for farene de ble utsatt for i arbeidet.

– Jeg synes saken med dykkerne er et godt eksempel som viser at folk i Norge har en siste mulighet til å få rettferdighet når de ikke får det på hjemmeplan. Ser man på situasjonen i Norge og sammenligner med Russland og Tyrkia, skjønner man hvor viktig denne domstolen er. Her dreier det seg ofte om grunnleggende sosiale rettigheter, sier han.

Jagland viser til betydningen domstolen har hatt for det russiske fengselsvesenet.

– I Russland eksisterte det Stalin-leire da de kom med i Europarådet. Folk begynte å klage inn forholdene i fengslene til Strasbourg. Så egentlig var det menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg som tok kontroll over fengselsvesenet ved å si at Russlands myndigheter er forpliktet til å gi normale soningsforhold for fangene. Det handlet om nok mat, størrelse på cellene, hygiene, helse og lufting. Gjennom dommene i Strasbourg måtte Russland begynne å reformere fengselsvesenet sitt.

– Hva slags forhold har du til Vladimir Putin?

– Jeg har et veldig bra forhold til de fleste europeiske statsoverhoder. Jeg prater ofte med de øverste lederne i Europa. Men særlig har det vært viktig å ha tilgang til russiske ledere, fordi de fortsatt har mange saker i domstolen, sier Jagland. Han legger til at det akkurat nå er en kritisk fase fordi det er usikkert om Russland kommer til å fortsette som medlem i Europarådet eller ikke.

Jeg har alltid sagt at menneskerettighetene og de sosiale rettighetene er grunnlaget for alt.

Det er flere ting som bekymrer ham og som han mener arbeiderbevegelsen bør engasjere seg i. Blant annet at fascismen og nasjonalismen er på fremmarsj.

– Vi har sett det flere steder, og det er det samme fenomenet vi så i USA da Donald Trump ble valgt. De spiller på de samme strengene. Jeg er redd dette kan ramme de internasjonale institusjonene hardt. Vi ser det allerede nå som Storbritannia forlater EU, og vi ser at mange medlemsland blokkerer for at de skal bli enige om å løse flyktningkrisen. Dette kan også ramme Europarådet. Jeg vet ikke hvordan den nye italienske regjeringen vil forholde seg til menneskerettighetskonvensjonen. Vi så at Danmark angrep den selv mens de hadde formannskapet, sier han, og legger til at han blir bekymret når norske politikere har gitt uttrykk for at Norge kan la være å følge dommer fra domstolen i Strasbourg.

Thorbjørn Jagland stolt over at han har vært med å bygge en robust institusjon som fyller 70 år neste år.

– Jeg har alltid sagt at menneskerettighetene og de sosiale rettighetene er grunnlaget for alt. Hadde det ikke vært for at Arbeiderpartiet med vanlige stemmesedler skaffet seg makt, bygde velferdsstaten, ga meg utdanning og foreldre mine kunne betale skatt slik at offentlig velferd kunne finansieres, hadde jeg ikke hatt denne posisjonen. Det som driver meg, er å gi enkeltmennesker retten til et anstendig liv, at barna får mat og utdanning, og at man har en jobb man kan leve av. Det er grunnleggende, sier han.

Jeg mener fagbevegelsen bør ha tettere bånd til Europarådet.

Selv har Jagland hatt besøk av alle statsledere og kongelige fra Europa, men synes det har vært lite besøk fra Norge. Men han er svært glad og stolt over å ha hatt mange besøk fra norsk LO.

– Jeg mener fagbevegelsen bør ha tettere bånd til Europarådet og er svært glad for at LO-sekretariatet og alle forbundslederne var på besøk i vår. At norsk LO viser så stor interesse for en viktig institusjon for arbeidstakere, ble lagt merke til. Det var en sterk markering og en god støtte til konvensjonen og det sosiale charteret, sier han.

Han går formelt av som generalsekretær i juni, men blir i Strasbourg til oktober for å bistå sin etterfølger. Etter det vil han bruke tid sammen med familie og fullføre sin biografi. Hjemme i Norge har han to sønner og et barnebarn. Han og kona har kjøpt hus i Risør til pensjonisttilværelsen.

– Jeg gleder meg til å komme hjem til norsk arbeiderbevegelse og vil nok ganske raskt møte opp i partiforum og være med som et helt vanlig medlem, sier europeeren fra Lier.

(Dette intervjuet ble først publisert på frifagbevegelse.no)