FOTO: / ILLU: Jonas Alexander Larsen

– Grumsete holdninger kommer mer og mer til overflaten

AUF-leder Mani Hussaini om hva som irriterer ham mest med norsk samfunnsdebatt i dag.

Hva var det som gjorde deg interessert i politikk?
– Jeg har alltid vært interessert i politikk, og det var et fast tema rundt middagsbordet hjemme. Høylytte diskusjoner om stort og smått, alt fra fred i Midtøsten til hvorfor det ikke går tog fra Jessheim til Oslo oftere. Det er spesielt én episode fra barndommen som gjorde meg til sosialdemokrat: Høsten 2001 fikk familien min oppholdstillatelse og ble bosatt i Nes kommune i Akershus. Jeg husker godt hvor mye broren min og jeg gledet oss til å begynne på skolen. Faren min fulgte oss til skolen første skoledag, og ble med for å hilse på rektor. Det første han spurte rektor om, var: «Hvor mye koster det for at barna mine skal gå på skolen?» Rektor svarte at det var gratis. Faren min spurte igjen: «Hvor mye koster det å gå på skolen?» «Gratis,» svarte rektor. Faren min trodde ikke sine egne ører. Jeg hadde aldri sett ham så glad. Barna hans skulle få like muligheter som alle andre barn, selv om vi ikke hadde noen penger.

Denne måten å organisere samfunnet på, hvor alle er like mye verdt og får like muligheter selv om de har ulik bakgrunn, er noe av det jeg elsker med Norge. Dette kommer jeg til å kjempe for resten av mitt liv.

Nevn en politiker du er uenig med, men som du likevel beundrer og lytter til?
– Jeg beundrer ingen politikere, men det er derimot veldig mange frivillige i Norge som ikke hylles for innsatsen sin. Så hvis det er noen jeg beundrer, er det alle ildsjelene som står på dag og natt, og som kjemper for at de som har minst skal få litt mer.

Hva irriterer deg mest med norsk samfunnsdebatt i dag?
– At det er så steile fronter, spesielt i innvandringsdebatten. Grumsete holdninger kommer mer og mer til overflaten, og litt for ofte får de stå uimotsagt. Jeg savner en mer nyansert, konstruktiv og faktabasert debatt. Det er for mange politikere som kun ser øyeblikksbildet. Vi har ikke en sunn debatt i Norge før vi legger spissformuleringene til side og begynner å snakke om hva vi ønsker å gjøre for folk som trenger vår hjelp.

Hvilken bok har du oftest anbefalt?
– «Mengele Zoo» av Gert Nygårdshaug. Boka er utrolig spennende, og handler om hvor langt man kan gå for å redde naturen.

 

nyhetsbrevet

 

Hvilken bok som ikke er skrevet ennå skulle du likt å lese?
– Noen år fram i tid ville jeg likt å lese boka om hvordan vi klarte å løse klimakrisa gjennom rettferdig fordeling av goder, og frihet og trygghet for alle verdens borgere. Kanskje litt utopisk, men man kommer ingen vei hvis man ikke våger å drømme.

Hvem er den beste retorikeren i norsk politikk – og hvorfor?
– Jeg synes det er mange gode retorikere i norsk politikk, mange av dem i mitt eget parti. Martin Kolberg har alltid et gullkorn på lager.

Hvis du var finansminister for en dag, hvilken post på statsbudsjettet ville du prioritert opp? Og hvilken ville du prioritert ned?
– Jeg ville definitivt prioritert opp satsingen på fornybar energi og en moderne framtidsrettet skole, og så ville jeg helt klart prioritert ned de usosiale skattekuttene som Høyre og Frp holder på med.

Hvilke medier klarer du deg ikke uten?
– Facebook, Instagram og Snapchat. Dessuten trenger jeg Romerikes blad og Eidsvoll Ullensaker blad.

Hvilken tv-serie er den beste, og hvorfor?
– «Black Mirror» på Netflix. Den tar opp mange dilemmaer rundt teknologi i livene våre.

Hva er ditt beste triks for å koble av fra hverdagsstresset?
– Jeg legger fra meg telefonen og drar på fisketur. Jeg kan stå og fiske i mange timer uten å få fisk, og likevel ikke miste håpet. Jeg tror jeg er vedens mest tålmodige fisker, men det lønner seg til slutt.

Hva hadde du brukt tiden til om du ble arbeidsledig i ett år?
– Jeg tror jeg hadde startet en sykkelbutikk hvor vi tok inn gamle, rustne sykler og ga dem nytt liv. Hvorfor kjøpe ny når man kan få den gamle fikset! Jeg har litt peil på sykkelfiksing, har det som en slags hobby på sommeren.

Hvilken sak er den vanskeligste å gjøre seg opp en mening om?
– Hvor grensa skal gå for når det blir for dyrt å hjelpe et sykt menneske med dårlige utsikter. Altfor ofte blir mennesker nedklassifisert til noe som kun handler om tall. Jeg skjønner at den byråkratiske tilnærmingen må være sånn, men som medmenneske og politiker kjenner jeg at det er vanskelig å ikke se menneskene bak tallene.

Finnes det en elite som det er verdt å gjøre opprør mot? I så fall – hvilken og hvorfor?
– Kanskje ikke opprør, men jeg synes det hadde vært på sin plass å rydde ordentlig opp i all skatteflukten som foregår. Dette er mennesker som har fått mange muligheter på grunn av den sterke norske velferdsstaten, men som gir svært lite tilbake til fellesskapet.

Gi et råd til unge folk som vil sette spor i samfunnet. Hva bør de gjøre og hva bør de droppe?
– Mitt viktigste råd er å engasjere seg, enten i et politisk parti eller en frivillig eller humanitær organisasjon. Da har man muligheten til å være med på å utgjøre en stor forskjell. Og så syns jeg man skal slutte å bry seg så altfor mye om hva andre mener, og tørre å være seg selv.

Dersom menneskene koloniserer Mars og lager et nytt samfunn der. Hva bør være den første setningen i den nye grunnloven der?
– Der bør det stå: «Alle mennesker er like mye verdt, uansett bakgrunn, og alle goder skal fordeles rettferdig mellom disse menneskene.»

 

nyhetsbrevet