– Norske arbeidsledige lærer at systemet tar vare på dem

– I Norge anerkjenner folk at de er i samme båt; det bidrar til legitimitet og tillit. Arbeidsledige ledes raskt inn i en forståelse av at de har et felles problem. Som skal løses. Dette skaper masse empati. Jeg vil hevde at velferdssystemet deres utfører et slags mirakel, sier Kelly McKowen.

Den Princeton-utdannede sosialantropologen kom til Norge og lærte seg raskt språket, og tilbrakte etter hvert mer enn et år blant arbeidsledige i Oslo. Resultatet ble boka Down and Out in Utopia.

– Det er ikke min rolle å fortelle nordmenn hva de skal synes og tenke. Se heller på bidraget mitt som et brev fra en amerikaner som har studert landet og arbeidsmarkedspolitikken deres, sier han.

 

 

Det er nesten til å få bakoversveis av, med så mye systemros. Jeg har personlig knapt vært i kontakt med NAV-systemet, og har en idé om at det er tungrodd, upopulært og dysfunksjonelt, med rare jobbsøkerkurs og lange køer. Dessuten har det vært flere NAV-skandaler gjennom de siste årene. Men McKowen skryter både av NAV og det norske systemet.

Boka er et interessant blikk på den norske velferdsstaten, sett gjennom de arbeidslediges egne erfaringer. McKowen gjorde feltarbeidet i Oslo, med besøk til de fleste av byens NAV-kontorer, samt noen i Akershus og i Tromsø. Han var deltakende observatør under jobbsøkerkurs, traff flere stortingspolitikere og akademikere. Han var også innom Høyres landsmøte og fikk med seg debatter om velferd der. Boka har blitt møtt med interesse blant mange samfunnsforskere, og forfatteren har også presentert prosjektet under et bokbad med Ellen Cushing fra The Atlantic, i New York.

 

Norge – verdens beste sted å bo?

Jeg ringer opp McKowen ved William og Mary-universitetet i Williamsburg, Virginia. Jeg lurer på hvorfor han som amerikaner startet et slikt forskningsprosjekt.

– Amerikanere vokser opp med en forestilling om Norge som verdens beste sted å bo. Jeg hørte det allerede i ungdommen. På universitetet leste jeg den innflytelsesrike klassikeren The three worlds of welfare capitalism, som viser hvor forskjellige ulike lands forhold til velferd er, og her kom Sverige og Skandinavia godt ut av det.

Men det er vanskelig for mange amerikanere å forstå statens rolle i de nordiske landene, påpeker McKowen.

– Det er så annerledes: Skattenivået er relativt høyt, og helse- og utdanning dekkes av staten. Veilederen min visste ikke om noen bøker på engelsk som fortalte om hvordan systemet ser ut for folk som lever i det. Det krever et personlig perspektiv, forteller sosialantropologen.

I Norge lærer de fleste arbeidsledige at systemet tar vare på dem, og de knyttes derved til systemet og hverandre.

McKowen har bodd i Norge i flere perioder, første gang for å lære seg språket. (Og det mestrer han utmerket, intervjuet foregår på norsk). Han samarbeidet etter hvert med antropolog Thomas Hylland Eriksen og fikk mange gode kontakter. Hele tiden hadde han velferdsstaten og den norske modellen som spørsmål i bakhodet. Tilbake i USA begynte han på en doktorgrad, og i 2014 la han ut på det som ble til et 16 måneders feltarbeid i Oslo.

– Særlig interessant var samtalene med ulike generasjoner innvandrere. Det var noen kritiske historier, men stort sett var de positive til systemet. Jeg ble blant annet kjent med en arbeidsledig portugisisk ingeniør. Han mente at et liknende system i hans hjemland ville ha blitt misbrukt og «ødelagt over natten».

McKowen spurte ham om hvorfor han ikke «utnyttet» systemet nå. Han svarte at det kunne han ikke gjøre i Norge.

– Jeg lurte på hvor slike normative ideer kommer fra. Jeg kaller det for en «moral education», fordi forholdet mellom individet og staten ikke bare er materielt, men dypt moralsk. I Norge lærer de fleste arbeidsledige at systemet tar vare på dem, og de knyttes derved til systemet og hverandre.

McKowen opplevde derfor lite til såkalt naving, altså at folk misbruker systemet bare for å få penger, uten å ha rett på det. Og denne norske erfaringen er unik, understreker McKowen.

 

Positive jobbsøkerkurs

– Jeg traff mange som hadde ulike problemer, men erfaringen for de fleste, er at systemet fungerer. Ikke for alle, selvsagt. Noen arbeidsledige faller mellom to stoler, møter det de opplever som smertefull diskriminering, og noen byråkrater kan oppfattes som vanskelige. Men ting ordner seg etter hvert, for folk flest.

Og noe av det sosialantropopologen beskriver som nærmest mirakuløst ved dette systemet, er at disse arbeidsledige, noen av dem ingeniører, andre barnehageassistenter eller lastebilsjåfører, opplever at de er del av det samme fellesskapet som har felles normer knyttet til arbeid og systemet.

– De møter hverandre, og blir sett. Det er det som oppleves som så legitimerende og tillitsskapende. Og det forsterker gjensidige forventninger med hensyn til atferd.

Min påstand er at NAV-kursene hjalp mange folk til å forstå egen situasjon. Og verdien av et felles system.

Mange av oss kjenner noen som har gått på et eller flere jobbsøkerkurs hos NAV. De synes gjerne kursene er kjedelige. Mye av det de går gjennom, kan de fra før. Det hele kan føles som et unødvendig, ja kanskje som et nedverdigende ritual. Men McKowen insisterer på verdien av at de arbeidssøkende treffer hverandre på denne måten.

– Jeg vil ikke romantisere kursene, som er svært generelle. Men min påstand og observasjon er at kursene hjalp mange folk til å forstå egen situasjon. Og verdien av et felles system.

 

Et system og et samfunn som dekker ryggen din

McKowen har kalt boka Down and Out in Utopia. Tittelen spiller på briten George Orwells første bok, Down and Out in Paris and London, fra 1933. Han levde et tøft liv i disse to metropolene.

– Orwell hadde det helt grusomt som arbeidsledig. Det jeg har observert med arbeidsledige i Norge, er helt annerledes. Det er bare å sammenlikne det norske systemet med det amerikanske. I USA er arbeidsledighet en atomiserende erfaring; du er alene om misæren, eller må søke hjelp blant familie eller venner. Det lærer folk om hvem eller hva de kan stole på når de er «down and out». Men i Norge har du et helt system og et samfunn som dekker ryggen din. Ok, den arbeidsledige sliter, men i prosessen tilbake til arbeidslivet så jeg at folk lærer mye om både seg selv, og om samfunnet de er en del av.

Det norske økonomiske systemet har skapt en ordning som gjør at folks liv ikke blir helt ødelagt når de mister jobben.

McKowen understreker at dette ikke handler om en grenseløs norsk sjenerøsitet. Norge har en åpen økonomi, og er avhengig av eksportsektoren og en tilpasningsdyktig arbeidsstokk.

– Det norske økonomiske systemet har skapt en ordning som gjør at folks liv ikke blir helt ødelagt når de mister jobben. Og det er også en praktisk løsning for norsk økonomi.

Generelt sett tror sosialantropologen at NAV-systemet er integrerende i forhold til ideer om arbeid og velferd. Han peker på at han synes det var slående da han snakket med immigranter at de delte  de samme ideene som nordmenn flest.

– Staten bør hjelpe på en meningsfull måte, sa de. Og individet har ansvaret for å prøve å minimere egen avhengighet. Systemet og kulturen er på den måten veldig integrerende.

McKowen hevder derfor at Norge på velferdsområdet er i verdenstoppen. Også andre land har gode institusjoner.

– Men Norge er det mest funksjonelle sosialdemokratiet vi har. Og det er de universelle velferdsordningene som gjør det.

 

Tiltagende digitalisering av den norske velferdsstaten

Nå er McKowen opptatt av den tiltagende digitalisering av den norske velferdsstaten, og har arbeidstittel på neste studie klar: Rewiring the welfare state. Planen er å se nærmere på hva digitalisering fører til, og ikke minst hva som skjer om vi mister kontakt ansikt til ansikt. Han sier at han har en antropologisk skepsis til digitalisering. Han understreker at han «elsker tech», men mener at politikere og andre nok har undervurdert hva konsekvensene kan bli.

McKowen har møtt flere norske stortingsrepresentanter som i sin digitaliseringsiver gir ham assosiasjoner til reformasjonen. Det eksisterer en nærmest forkynnende glød blant enkelte, hevder han. Han er derfor ikke overrasket når jeg forteller om den pågående debatten etter den nyeste Pisa-rapporten som viser at norske elevers leseferdigheter er i dramatisk fall. Norge har uansett merket ham for livet.

– Jeg har blitt oppriktig glad i Norge gjennom mine opphold. Det har formet meg som antropolog, og jeg er evig takknemlig for den drahjelpen jeg fikk fra Thomas Hylland Eriksen og andre. Norge har vært en livsendrende opplevelse.

Det er dyrtid, renteøkninger, Norgespris og høye drivstoffpriser. Det er mye klaging og sinne i dette langstrakte landet. Å få høre utenfra, gjennom amerikansk forskning, at vi faktisk lever i et velferdsmirakel, synes jeg derfor er både befriende og inspirerende.

 

Kelly McKowen, Down and Out in Utopia – unemployment as Moral Education in Norway , University of Toronto Press, 2026.