Omsorg på helsa løs

Kjønnsavdelingens podkast nummer tre handler om velferdsstaten. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er en stor likestillingsutfordring, og dette er spesielt synlig i helse- og omsorgssektoren.

Forsker Halvard Vike er én av gjestene i episoden. Vike, sosialantropolog og professor ved Høgskolen i Sørøst-Norge, har gitt ut boka “Velferd uten grenser”, hvor han stiller sin diagnose på velferdsstatens voksesmerter.

Sykepleieyrket er fortsatt et av de mest kvinnedominerte yrkene i landet. Vi har gått vekk fra tanken om at sykepleiere er kallet til oppgaven og skal få sin lønn i himmelen. Likevel er det vanskelig å rekruttere gutter og menn til et yrke preget av deltid og tidspress, mener han.

Utfordringene i sektoren skyldes “overveldende forventninger”. Han kaller det en kjønna tradisjon – en tanke om at det forventes evne, vilje og forpliktelse til å strekke seg.

– Det er en tradisjon for å tenke at sykepleieren står sine brukere så nær, at det å sette grenser for egen yteevne blir et spørsmål om moral, sier forskeren.

Det er eit paradoks å tenke på at ein er så opptatt av å ivareta pasientens grunnleggande behov, at ein ikkje har tid til ivareta eigne grunnleggande behov, som ernæring og eliminasjon.

Birgitte Hustad Vinjevoll er sykepleier på Haukeland sykehus. 9. mars stilte hun opp på God Morgen Norge med en klar beskjed: “Vi har ikke tid til å gjøre jobben vår”. Vi ville høre litt mer om hva hun tenker om utfordringene rundt forventninger, tidspress og de klare kjønnsforskjellene. Svarene fra Vinjevoll ble sendt på mail.

– Forventningane til ein sjukepleiar tenker eg er å ivareta pasienten og dens pårørande. Det fins fleire måtar å ivareta ein pasient på. Dette er forskjellig frå pasient til pasient, noko som krever at sjukepleiaren har kunnskap innen sjukdomstilstand, medisinsk behandling, kunnskap om psykologi og kommunikasjon. Sjukepleiaren skal gi behandling, pleie og omsorg. Han/ho skal sjå mennesket i sin heilhet. Dette er forventningar eg tenker er riktig i forhold til yrket, men desverre forventningar som ofte er vanskelig å oppfylle i dag, då krava til kvar enkelt sjukepleiar er meir enn ein person har tid og kapasitet til å gjennomføre.

Hun mener at våre forventninger i utgangspunktet er rimelige, men at utfordringen ligger i lav bemanning.

– Det er for lite helsepersonell på kvar vakt. Det er enten for mange pasientar per sjukepleiar og/eller for krevande pasientar å ivareta åleine. Folk har meir samansatte sjukdommar og  det kan tenkast at folk lever lengre takka være den medisinske framgongen. Det er også forventa at pasienttalet vil fortsette å stige med eldrebølga. Pasientar som ligger på vanlige sengepostar på sjukehus er dårligare enn før, og treng eit høgare overvåkningsbehov. Dette krever både auka bemanning og kompetanse.

– Det er eit paradoks å tenke på at ein er så opptatt av å ivareta pasientens grunnleggande behov, at ein ikkje har tid til ivareta eigne grunnleggande behov, som ernæring og eliminasjon.

– Hva mener du er det viktigste grepet som kan tas for å bedre sykepleiernes arbeidssituasjoner?

– Auka grunnbemanning og tilbud om høgare stillingsprosent. Det er altfor mykje vikariat. Fleire sjukepleiarar og helsefagarbeidarar på kvar vakt.

Mi meining er at dei beste arbeidsmiljøa er å ha ei 50/50 fordeling med kvinner og menn. Også for pasientane sin del.

I podkasten sammenligner Halvard Vike våre forventninger til sykepleiere med våre forventninger til leger. Vi er innforstått med at legene må sette sine pasienter i kø og det ser ikke ut til å påvirke tilliten mellom legen og pasienten. Derimot har vi ikke den samme tålmodigheten med sykepleierne.

Køsystem for å minske tidspresset er også noe Vinjevoll tror fungerer noen steder, og trekker frem poliklinikker som et eksempel.

– Eg kan ikkje snakke for alle arbeidsplassar, men det er nok dagar då ein har nok bemanning og god nok tid. Men ut frå eigne erfaringar har dette blitt ein unntakstilstand. Det burde våre omvendt, sier Vinjevoll.

– Har du noen tanker om utfordringer når det kommer til den skeive kjønnsfordelingen i sykepleieryrket?

– Mi meining er at dei beste arbeidsmiljøa er å ha ei 50/50 fordeling med kvinner og menn. Også for pasientane sin del.  Sjukepleieyrket er kvinnedominert, og det kan tenkast at fleire kvinner enn menn “berre finn seg i” arbeidssituasjonen.  Men no snakkar eg på grunnlag av eiga personligheit.  Mange sjukepleiarar er ildsjeler for yrket og omsorgspersonar. Ein er villig til å gå langt for å gi det beste til pasienten. Kanskje meir enn det som er bra med tanke på eiga helse.

Omsorg, stell og pleie er berre ein liten del av yrket.

– Tror du at det er noe spesielt med våre forventninger knyttet til tradisjonelle «kvinneyrker»?

– Når eg tenker på tradisjonelle “kvinneyrker”, så tenker eg på det som før var yrker knytt til matlaging, vasking, stell og pleie. Men tida har jo forandra seg, og eg trur nok at alle forstår at sjukepleiaren ikkje kan bli omtalt som eit tradisjonelt  “kvinneyrke” lengre. Omsorg, stell og pleie er berre ein liten del av yrket.

– 9. mars stilte du opp på God Morgen Norge for å fortelle om det åpne brevet du sendte til Bent Høie. Da hadde du ikke fått noe respons fra han. Har helseministeren tatt kontakt nå?

– Nei. Eg har heller ikkje forventa å få noko svar. Det viktigaste for meg har våre å få saka opp og fram, slik at kanskje fleire som kjenner seg igjen – og det har ikkje våre få – engasjerer seg. På den måten skjønner han kanskje bedre at dette er ei viktig sak som må gjerast noko med.

– Hva slags annen respons har du fått etter at du engasjerte deg i denne saken?

– Eg har fått utelukkande positiv respons, om ein kan kalle det for positivt. Eg har fått tilbakemeldingar frå helsepersonell i dei ulike yrkesgruppene som kjenner seg igjen, for dette gjelder ikkje berre sjukepleiaryrket. Eg har også fått tilbakemeldingar frå pårørande og pasientar som har våre berørt av bemanningsproblemet.

Hør Kjønnsavdelingens episode tre HER og følg Kjønnsavdelingen på facebook.