Populisme er dårlig butikk

– Svært mange antar at integrering er et tapsprosjekt fra et økonomisk ståsted, forklarer Jillian Stirk.

– Vi ønsket å undersøke om det virkelig er slik.

Nei, det er det ikke, er kortversjonen av deres svar.

Jillian Stirk og Bessma Momani har skrevet rapporten Diversity Dividend – Canada’s global advantage, som ble publisert i 2017.

Mens Stirk har bred erfaring fra internasjonalt arbeid, blant annet som ambassadør til Norge, har Bessma Momani en doktorgrad i statsvitenskap med politisk økonomi som spesialfelt.

Et litt mer utførlig svar på undersøkelsen deres, er følgende: Forskerne fant en klar, positiv korrelasjon mellom arbeidsplassers «etnokulturelle bemanning» og bedriftens produktivitet og omsetning.

– Økonomisk vekst i samfunnet kommer til å komme fra innvandrere.

For hver prosents økning i kulturelt mangfold, øker utbyttet til bedriften med 2,4 prosent og produktiviteten med 0,5 prosent, skriver de i rapporten.

– En ting som var viktig, var å ikke bare argumentere ut fra et normativt ståsted, men faktisk undersøke hva som er tilfelle, forteller Momani.

Forfatterne tar utgangspunkt i kulturelt mangfold målt ved ansatte som er født utenfor Canada og snakker et annet språk enn engelsk eller fransk hjemme.

– Vi må ta et grunnleggende valg om hva slags samfunn vi ønsker oss.

Funnene er basert på analyser av datasett fra WES – Workplace Employee Survey – samlet fra 7900 arbeidsplasser i perioden 1999–2005, fulgt opp med intervjuer i fokusgrupper og med arbeidsgivere i over 100 bedrifter innen 14 ulike sektorer.

Myteknusing

Rapporten er ikke skrevet i et vakuum. Den er ment som en motvekt til dominerende innvandringsfiendtlige strømninger, globalt og lokalt. Selv om statsminister Justin Trudeau gjerne møter flyktninger med bokstavelig talt åpne armer, er ikke Canada immun mot den samme populismen man finner i USA og flere europeiske land, advarer forfatterne.

– Vi må ta et grunnleggende valg om hva slags samfunn vi ønsker oss, sier Stirk.

– Vil vi leve i frykt og i et delt samfunn, eller vil vi se på det positive ved det sammensatte samfunnet vi lever i nå? Det fins ganske mange myter om innvandring som er lite konstruktive, mener hun.

Momani forteller at forskningen deres er blitt positivt mottatt i Canada, og at funnene deres er blitt møtt med stor interesse.

– Hvilke myter knuser dere i forskningen deres?

– At innvandring er dyrt. Innvandrere starter bedrifter der de ansetter andre kanadiere, jobber og betaler skatt, sier Stirk.

– Og det trenger vi når andelen skattebetalere er nedadgående. Økonomisk vekst i samfunnet kommer til å komme fra innvandrere, forteller hun.

I rapporten skriver de at rundt år 2037 vil innvandrere stå for all netto økonomisk vekst i landet på grunn av «aldrende befolkning, økt press på helsetjenester, pensjon og andre sosiale tjenester. Innvandrere uten arbeid er en ressurs som landet ikke har råd til å ikke ta i bruk.»

Sosial dumping

Rapporten viser at særlig kultursektoren og informasjons- og kommunikasjonsbransjen har mest å vinne på å rekruttere bredt, men gevinstene er ikke begrenset til disse.

Topposisjoner og kirurgstillinger domineres av hvite menn.

Innen utdanning og helse er det imidlertid kun en beskjeden økning innen produktivitet og omsetning.

Et trekk ved helsesektoren i Canada er at topposisjoner og kirurgstillinger domineres av hvite menn, mens personer med innvandrerbakgrunn gjerne ansettes i lavtlønnede yrker i samme sektor, som overkvalifiserte hjelpepleiere. Det kan skyldes at de mangler godkjent utdanning.

 

I Norge er noen av de mest flerkulturelle bransjene innen renhold, og er den beryktet for sosial dumping. Kan dette forklare de økonomiske gevinstene ved mangfold?

– I vår studie er vi ikke opptatt av profitt, skyter Momani raskt inn når jeg lufter tanken.

– Det er ikke slik at bedriftene som vi har snakket med, bare har redusert arbeidskostnadene ved å dumpe lønningene når de ansetter folk med utenlandsk bakgrunn. Vi har sett på omsetning, ikke på profitt eller på resultatene i årsregnskapet. Bedriftene har vokst.

Språkopplæring

Diskriminering er blant de største hindrene for rekruttering av personer med flerkulturell bakgrunn, forteller forskerne.

– Det kan gjelde alle felt. Flerkulturelle arbeidere antas gjerne å være særlig lite fordelaktig i manuelle yrker. Men et interessant funn er for eksempel at innen gruvedrift, olje og gass, viste språkvansker seg faktisk å være en slags fordel.

– Hvordan hadde det seg?

– Når vi snakket med forretningsledere, var det mange som påpekte at mangfold og problemer med å kommunisere ga mindre rom for feil – som igjen fører til færre arbeidsulykker. En annen ting er at personer med en annen bakgrunn setter spørsmålstegn ved prosedyrer på arbeidsplassen, og kanskje bidrar til nye løsninger.

Språk er blant de viktigste barrierene for mangfoldig rekruttering på arbeidsplassen. Derfor har rapportforfatterne formulert noen anbefalinger til politikere og noen til arbeidsgivere. Den anbefalingen går til begge parter.

– Myndighetene må investere i språkopplæring, det er avgjørende for vellykket integrering. I noen bransjer og sektorer har myndigheter og bedrifter fått til flere vellykkede samarbeid om yrkesrelevant språkopplæring. I Canada har imidlertid myndighetene kuttet i språkprogrammene i flere provinser. Det er ikke bra.

I Tyskland kan det ta tre år før du kan få begynne å jobbe som frisør! Det er altfor lenge.

Språk er ikke bare relevant for at utenlandske arbeidstakere skal lykkes på arbeidsplassen, men også for at de skal havne i yrkene hvor de kan gjør den jobben de har utdannet seg til, og har best forutsetninger for å trives og lykkes med.

– Mange migranter tar bare den første jobben de kommer over for å komme i gang, i stedet for å prioritere språkopplæring. Men jo lenger man står utenfor yrket sitt, desto vanskeligere blir det å komme tilbake. Er du ingeniør, men jobber manuelt i bygg- og anleggsbransjen, blir det vanskeligere å få ingeniørjobb igjen jo lenger tid som går. Og det taper alle på, sier Stirk.

– Dere bør studere de relativt nye innvandrerne som kom med flyktningkrisen i 2015.

Forskerne understreker også at svært mange som kommer til Canada, søker om statsborgerskap og blir boende i landet.

– Har dere undersøkt sammenhengen mellom å raskt komme ut i arbeid og vellykket integrering?

– Nå snakker jeg helt anekdotisk, men jeg tror det er kjempeviktig. I Tyskland kan det ta tre år før du kan få begynne å jobbe som frisør. Det er altfor lenge, og hindrer integrering, mener Momani.

En Fafo-rapport som undersøker konsekvenser for levekår og integrering av opphold i asylmottak, skrevet i 2017 på oppdrag fra UDI, nyanserer dette bildet noe. Rapportforfatterne peker likevel på at mange flyktninger finner opphold i asylmottak svært belastende, og at dette kan påvirke integrering og sysselsetting.

Tips til kunnskaps- og integreringsministeren

Blant rapportforfatternes andre anbefalinger for et integrert arbeidsliv, er rask godkjenning av utenlandsk utdannelse, eller å gi støtte til utdanningsinstitusjoner som kan tilby eventuell etterutdanning.

Jo høyere utdanning, desto mer sannsynlig er det at det går bra med deg i arbeidslivet.

– Norge har nylig slått sammen feltene kunnskap og integrering i ett departement. Det må vel være mye for den nye ministeren å ta tak i her. Har dere noen anbefalinger?

– Er det sant? Det er en veldig interessant idé, og det sender et positivt signal, tenker jeg, mener Stirk.

– Jo høyere utdanning, desto mer sannsynlig er det at det går bra med deg i arbeidslivet. Både på kort og lengre sikt.

– Dere bør studere de relativt nye innvandrerne som kom med flyktningkrisen i 2015. Vi må spore utviklingen slik at man kan lære av disse erfaringene for å utvikle god politikk for et inkluderende arbeidsliv, sier Momani.