Robert Steens ti bud for dataøkonomien

– Vi må tenke på data som en råvare og som en nasjonal ressurs, sier finansbyråden i Oslo, Robert Steen. Han vil ha ti bud for dataøkonomien, som skal sikre at private selskaper ikke får full kontroll over samfunnsutviklingen.

Det er våren 1971. Det er bare to år siden det ble gjort store olje- og gassfunn på Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Norske politikere visste ikke så mye om hvor viktig denne råvaren kunne bli. Men de visste dette ville bli viktig.

På stortinget satt arbeiderpartipolitiker Rolf Hellem som saksordfører for den aller første oljemeldingen. Han skrev det som senere er blitt kjent som de ti oljebud: grunnlaget for reguleringen og politikken som gjorde Norge til en oljenasjon.

– På det tidspunktet var oljen en råvare og en ressurs som vi ikke hadde noe spesielt forhold til. Vi visste ikke hva den var, eller hva den kunne brukes til. Vi hadde ingen greie på hvilken verdi den ville ha i framtiden, men man lagde allikevel noen prinsipper myntet på å regulere den, sier Robert Steen.

Arbeiderpartipolitikeren er finansbyråd i Oslo kommune. Med den jobben følger også ansvaret for digitaliseringen av kommunen. I dag er det data som er verdens kanskje aller mest verdifulle ressurs – mer verdifull enn olje.

– Jeg tror vi må tenke på data som en råvare og som en nasjonal ressurs. Nå denne råvaren nå er i ferd med å bli mer verdifull, og mange konkurrerer om den, bør vi begynne å lage noen regler for hvordan vi som land og samfunn skal forholde oss til den, sier Steen.

Derfor arbeider Oslo Kommune nå med ti databud.

Teknologi og makt

Som finansbyråd har Steen gode muligheter til å påvirke hva Oslo kommune kan gjøre for at den nye digitale teknologien skal komme innbyggerne i byen til gode. Kommune kjøper teknologi for 1,5 milliarder kroner i året, har over 8000 teknologileverandører og 315 forskjellige fagsystemer.

– Kunnskap er makt og makt er konstant. Og jo mer du gir fra deg av makt jo mindre sitter du igjen med sjøl. Og kunnskap er jo egentlig data. Så det å ikke forstå hva som skjer når veldig mye av kunnskapen vår «datafiseres», altså gjøres om til enere og nuller, det å ikke forstå det- det er en stor utfordring for oss som samfunn, smeller det fra Robert Steen etter noen runder med vennlig småprat.

Han tar imot meg i Oslo Rådhus. Det teglsteinsrøde bygget utstråler det et rådhus skal utstråle: makt og autoritet, men samtidig ujålete folkelighet og vennlig åpenhet. Omtrent sånn oppfatter jeg også mannen som møter meg på det store, lyse kontoret med utsikt utover fjorden.

Det er ikke den nye teknologien vi skal være redd for, det er den gamle.

Robert Steen er næringslivsmannen som ble politiker. I Schibsted var han med på å utvikle Finn.no, Norges første store markedsplass på nett. Med en far som het Reiulf (formann i Arbeiderpartiet fra 1975-81 og medlem av partiets sentralstyre i tre perioder på til sammen 25 år), vokste han opp med politikken, men ble ikke selv aktiv politiker før Raymond Johansen inviterte ham med i byrådet i 2015.

Mens jeg somler med å få på plass lydopptaket, forteller Robert Steen om den gangen han ble intervjuet av BBC, men hadde glemt å trykke på Rec, og mistet hele opptaket. Vi skal kanskje ikke feste alt for stor lit til teknologien heller da, sier jeg.

Steen korrigerer meg med et sitat han mener Jonas Gahr Støre har stjålet fra Gøran Persson: «Det er ikke den nye teknologien vi skal være redd for, det er den gamle».

Les også: Ta kontroll over digitaliseringen – Robert Steens metode

Oslo-modellen som modell

Det er altså ikke nødvendigvis smart å gå tilbake til de gamle papirarkivene og de gamle manuelle rutiner når vi frykter at noe kan gå galt. Men selv om Robert Steen har en aldri så positiv grunnholdning til ny teknologi, så er han opptatt av hvordan vi kan få mer kontroll. Ikke minst har han tenkt en god del på hvordan vi som samfunn bør forholder oss til data i den nye dataøkonomien.

Oslo Kommune er i en posisjon der de kan stille krav. Et av forslagene til databud er at all data som produseres og lagres i Oslo kommune regi enten skal eies av kommunen eller av de innbyggerne som disse dataene genereres av eller rundt. Så skal disse dataene brukes på en måte som understøtter verdiskapning for innbyggerne i Oslo og Norge, og for norsk næringsliv, forteller Steen.

Oslo kommune har gått i bresjen før, for eksempel med «Oslo-modellen». Det stiller kommunen som innkjøper krav og bruker sin makt til å sikre et seriøst arbeidsliv og gjøre det attraktivt å bli fagarbeider. Som miljøhovedstad har de satt seg nye mål, for eksempel krav til utslippsfrie byggeplasser.

Det startet med litt uskyldige målrettede markedsføringskampanjer for sjampo.

Fra sjampo til valgpåvirkning

De ti oljebudene handlet i sin tid om at internasjonale aktører skulle komme inn og hjelpe oss med å få opp oljen. De forpliktet seg også til å bygge opp kompetanse i en oljeindustri som ikke eksisterte på det tidspunktet. Steen mener vi skal bruke dataressursene på samme måten.

– Vi trenger de internasjonale teknologiselskapene og aktørene for å få dette til. De fleste er i dag amerikanske, i morgen er kanskje en del av dem også kinesiske. Men det er også behov for å styre dem. Når de får tilgang til våre data skal vi dra nytte av den kompetansen og de ressursene de har slik at vi bygger kompetanse i Norge på det samme området, forklarer han.

Jeg tror vi kan få digitale føydalherrer, og det er det vi ser konturene av.

Dataøkonomien har utviklet seg enormt, og er stadig i endring. Steen er bekymret for det han ser:

– Det startet med litt uskyldige målrettede markedsføringskampanjer for sjampo, eller etter annet produkt, men så har vi vært vitne til både et amerikansk valg og også et fransk valg som helt tydelig har blitt påvirket av store digitale aktører utenfor landets grenser. Og da begynner det å angripe også selve kjernen i demokratiet. Hvis dette får lov til å utvikle seg så overgir vi kontrollen over samfunnsutviklingen til helt andre. Jeg tror vi kan få digitale føydalherrer, og det er det vi ser konturene av, og som vil forsterke seg hvis politikken ikke kommer sterkere på banen.

Gratis er ikke gratis

Å komme sterkere på banen er nettopp ambisjonene med de nye databudene. Alle som leverer teknologi til kommunen skal inngå en avtale om at dataene skal tilhøre Oslo kommune. Det er et skift som vil ha en konkret betydning for alle våre leverandører, sier Steen.

– I dag ser vi teknologileverandører som kommer til offentlig sektor, til kommuner fylkeskommuner og stat, og tilbyr teknologi nesten gratis. Det finnes ikke kommersielle aktører som har som forretningsmodeller i all evighet å kunne tilby ting gratis. Det de tar ut er selvfølgelig data. Det er verdien av de dataene de får tak i som er betalingen, sier han.

Meg bekjent finnes det ingen som har regulering av eierskap til data i sine innkjøpsrutiner.

Som eksempel nevne han aktører som tilbyr lønns- og personalsystemer til norske kommuner til en ekstremt lav pris: Den egentlige prisen er tilgang til data om en kommunes ansatte.

– Da er det viktig at den som står for innkjøpet av den type teknologistøtteverktøy vet hva han eller hun gjør. Meg bekjent finnes det ingen som har regulering av eierskap til data i sine innkjøpsrutiner.

Hør også: Robert Steen forteller om sin metode i vår podkast Noen har snakket sammen

Vil ta tilbake makt

Robert Steen er ikke bare teknologioptimist, han er også helt klart en styringsoptimist. Noen vil mene at han er naiv. Er det virkelig mulig å ta kontrollen over så store datastrømmer? Har kommunen systemer som kan fange dem opp og et apparat som kan benyttes seg av disse dataene? Men når Steen vil regulere dataøkonomien er det også fordi han mener at vi ikke har noe annet valg:

– Hvis utviklingen får fortsette helt ubevisst, så vil vi flytte makta. Først fra norsk offentlig sektor, så fra norske folkevalgte, og så fra det norske samfunnet til aktører som ikke befinner seg her, og som ikke har som primæroppgave å bygge og støtte opp om det norske samfunn og samfunnsutviklingen.

Steen mener politikere som ham selv har dårlig tid for å stanse denne utviklingen.

– Politikere og samfunnstopper lar altfor ofte det som haster komme i veien for det som er viktig. Men utsetter vi dette, får de digitale selskapene en motorvei til å kunne utvikle seg og sine ideer helt uten at vi er med.