Finansbyråd Robert Steen vil tenke nytt rundt måten det offentlige driver digitalisering. Men liker ikke begrepet «smart by».
Kan du snart bruke mobilen til slå på lyset i lysløypa når du vil gå en skitur etter jobb? Det er ikke helt umulig, om du bor i Oslo. De som bor i byen er allerede blitt kjent med Oslonøkkelen, en digital nøkkel som lastes ned som en app på telefonen.
Det startet med at nøkkelen kunne åpne gjenbruksstasjonene i byen. Nå kan du også besøke bibliotekene etter åpningstid, og du kan låse deg inn i skolens lokaler når du skal arrangere barnebursdag. Planen er at den snart skal kunne brukes på sykehjemmene i Oslo for pårørende som ønsker å besøke sykehjemmet utenom visitt-tiden.
Robert Steen smiler lurt når han forteller om planene for nøkkelen. Arbeiderpartimannen og finansbyråden i Oslo. Digitalisering av offentlig sektor er selvsagt noe langt mer enn en app, men nøkkelen er et eksempel på at kommunen har jobbet annerledes..
Fra kjøper til deltaker
Oslo kommune kjøper teknologi for 1,5 milliarder kroner i året. Kommunen har over 8000 leverandører på teknologi-området, og 315 forskjellige fagsystemer. Og er Norges største arbeidsgiver med over 50.000 ansatte.
Finansbyråd Robert Steen er hovedansvarlig for kommunens digitale utvikling. Han har drevet med digitalisering før: I Schibsted var han blant annet med på å utvikle Finn.no, Norges første store markedsplass på nett.
Kjernevirksomheten vil være digital.
Steen mener det er et problem i dag at offentlig sektor ikke er rigget til å være en profesjonell nok sparringspartner i teknologiutvikling. Politikere både på høyre- og venstresiden har altfor lenge forholdt seg til teknologi som noe man kjøper:
– Da blir modellen automatisk at kommunen bestiller og næringslivet utfører. Det har fungert så lenge teknologi har vært støtteverktøy. En PC eller en Ipad er et støtteverktøy. Men offentlig sektor kommer til å bli mer digital i framtiden. Kjernevirksomheten vil være digital, sier Steen.
Det vanlige i dag er at kommunen bestiller et teknologisk system fra en leverandør etter et anbud. Det betyr at kommunen må de beskrive i detalj hva de skal ha. Anbudet må være forståelig for flere leverandører som skal likebehandles. En av disse får kontrakten, og skal levere akkurat det de har beskrevet i anbudet til den prisen som er bestemt.
Sånn fungerer anbudssystemet, men sånn fungerer ikke digital utvikling. Derfor får kommunene det ene it-katastrofeprosjektet etter det andre. Og det kommer bare til å fortsette med mindre vi gjør noe med modellen, ifølge Steen.
Det er her det man i teknologi-verdenen kaller «smidig metode» kommer inn.
Gi rom for de små
Kommunen må selv være deltaker i utviklingen av tjenestene den leverer til innbyggerne, mener Steen. Smidig metode innebærer at ny teknologi utvikles i samarbeid mellom bestiller og utfører, der et produkt lages gjennom stadig testing og utvikling – ikke som resultat av en ferdig uttenkt bestilling.
Oslonøkkelen ble laget gjennom kommunens eget digitale utviklingsprogram (Oslo Origo, se faktaboks) – av kommunens eget team, med hjelp fra en systemutvikler.
Jeg tror at denne måten å tenke på også vil snu maktforholdet fra de store globale gigantene til å fremelske kraften i de små entreprenørmiljøene.
Dagens metode for innkjøp av teknologi til offentlige aktører favoriserer de store leverandørene og straffer de små, mener Steen. Med smidig metode snur du dette på hodet. Da vil det kunne lønne seg å lage en liten genial, løsning som er skreddersydd for Oslo kommune.
– Jeg tror at denne måten å tenke på også vil snu maktforholdet fra de store globale gigantene til å fremelske kraften i de små entreprenørmiljøene, sier Steen.
Han mener det også ligger en politisk forskjell i synet på digital utvikling.
Les også: – Vi må se på data som en nasjonal ressurs. Robert Steens ti bud for dataøkonomien
Uenig med Astrup
– Snakker du med digitaliseringsminister Nikolai Astrup, så er hans filosofi at digital teknologi skal utvikles i privat sektor. Og så skal den brukes i offentlig sektor. Sånn kan du bygge en sterk norsk digital industri som også kan være eksportrettet. Til viss grad følger jeg den logikken, sier Steen, og utdyper:
– Hvis du skal ha offentlig sektor som utvikler av digital teknologi innenfor alt som har med offentlig sektor i Norge, og det er ganske bredt og dypt, så er det klart at kommunen ikke er satt opp for å være en eksportindustri. For å være i en global markedssituasjon trenger du den private sektoren som en motor.
Oslonøkkelen ville aldri ville sett dagens lys med den gamle modellen for kjøp av teknologi.
Men, sier han:
– Så er spørsmålet hvordan du da får til å lage velferdsteknologi på en effektiv og hensiktsmessig måte. Og det er der høyresiden og Nikolai Astrup kommer til kort, for de stopper ved at privat sektor kommer til å være de flinkeste til å gjøre dette.
Oslonøkkelen ville aldri ville sett dagens lys med den gamle modellen for kjøp av teknologi, mener Steen: Flere av ideene til hvordan nøkkelen kan brukes kom etter at appen var lansert. Skulle du beskrevet noe sånt for en leverandør, ville du antagelig brukt to-tre år bare på å lage bestillingen.
Da ville du sannsynligvis allerede vært for sent ute med tankene dine, fordi verden går videre. Og du ville heller ikke fått med deg alt det du skulle. Det ville garantert kommet masse tilleggskrav i neste fase, mens pengene allerede ville være bundet opp andre steder i budsjettet.
De ansatte må forstå
Når Oslo kommunes egne tjenester skal forbedres, forenkles og forandres ved hjelp av ny teknologi må kommunen bygge opp sin egen kompetanse, mener han.
– Det er det viktigste vi gjør. Det er mangel på kompetanse som konkret vil være hindringen mot å kunne bruke den nye teknologien på en fornuftig måte.
De siste par årene har Oslo kommune derfor brukt mye ressurser på kompetanseheving hos ansatte mellomledere og ledere. Måler er ikke at alle skal bli programmerere, men flere må forstå den nye teknologien. I tillegg har kommunen ansatt flere folk med teknologibakgrunn.
Så blir Robert Steen mer teknisk, men også veldig konkret.
En ny plattform
Oslo kommune har nå opprettet en tjenesteplattform for digital utvikling, forteller Steen. Den består blant annet av en dataplattform og en portal for underleverandører.
Dataplattformen er et felles sted der data kan lagres. I dag er det vanlig å ha en intensjon om at data skal flyte fritt. Men det er vanskelig i praksis. Det er juridiske begrensninger fordi kommunen gjerne har undertegnet kontrakter på at data tilhører leverandøren, eller det er tekniske utfordringer fordi data ofte er strukturert og lagret på måter som gjør deling vanskelig eller umulig.
En egen dataplattform skal fjerne mye av de tekniske barrierene. Kommunen jobber også med ti databud som skal fjerne de juridiske barrierene. Alt i alt skal det bli lettere å bruke data, og data skal kunne flyte enklere mellom systemer.
Jeg ønsker egentlig ikke at Oslo skal bli en smart by.
Kommunen har også laget en utviklerportal, der det ligger åpent hvilke standarder alt Oslo kommune har planlagt og utviklet av digital teknologi følger. Det betyr at utviklere slipper å bruke flere uker på å sette seg inn i hvilke standarder og systemer kommunen bruker, forklarer Steen.
Tjenesteplattformen åpner også for andre muligheter: Alle kan i prinsippet ha tilgang til dataene kommunale prosjekter produserer, og de kan skape nye produkter på toppen av dem. Og hvis de vil at Oslo kommune skal bruke de nye produktene, så har de lett tilgang til hvilke standarder som allerede brukes i kommunen.
Dette skaper et miljø rundt utviklingen av det digitale tjenestetilbudet som kan tiltrekke seg både frivillige og profesjonelle leverandører, og store og små selskaper, håper Steen.
Hør også: Robert Steen forteller om sin metode i vår podkast Noen har snakket sammen
Oslo er ikke en «smart by»
Oslonøkkelen er et eksempel på det som gjerne kalles smart teknologi. Er Oslo dermed en såkalt smart by? Steen er ikke spesielt glad i utrykket. Han mener det ofte er en ulv i fåreklær, og at uttrykket smarte byer er utviklet av kommersielle aktører som har helt andre interesser enn egentlig å skape smarte byer.
– Med all respekt å melde tror jeg at de kommersielle leverandørene, og ikke minst konsulentbransjen, har tjent enormt på en litt sånn billig framtidsretorikk. Det tar fokus bort fra hva som egentlig skjer. Jeg ønsker egentlig ikke at Oslo skal bli en smart by. Snarere tvert imot mener jeg at Oslo er en smart by, fordi det motsatte av en smart by er en dum by. Oslo er ingen dum by. Oslo er en by som skal bruke ny teknologi på en hensiktsmessig måte for sine innbyggere, sier Steen.
Digitalisering handler først og fremst om endring, fortsetter han. Men vi må ikke tro at vi skal kunne kjøpe oss endring ved å kaste oss på en eller annen leverandørs «smart by»-produkter. Det er heller ikke teknologien i seg selv som mangler. Den er enkel å få tak i, og vi har kjøpt nok teknologi.
– Vi har kjelleren og garasjen og loftet og stua full av teknologi. Men vi har ikke blitt spesielt smartere. Så hvis man tror at smart by handler om å kjøpe teknologi så bommer man, og man bommer stort.
Kommentarer