Når skolegården blir en jaktmark

– Dette er ganske dypt forankret i vår kultur. Denne usunne maskuliniteten som gutter blir lært fra tidlig alder av, mye på grunn av utdanningssystemets mangler – og media. De lærer at de må ha kontroll over kvinner for å være en “ekte” mann. Det kan føre til en farlig oppførsel. Heldigvis er det en veldig liten andel menn som begår voldtekter, men ofte er den lille andelen også serieovergripere. Dersom de får fortsette å gjøre dette uten konsekvenser, vil det påføre oss mye smerte.

Jeg ble voldtatt under mitt første år ved Berkeley.

På andre siden av videolinja, seks timer bak meg, sitter amerikanske Sofie Karasek (23). I 2013 var hun med på å stifte organisasjonen og bevegelsen “End rape on campus“. Da jeg møtte henne i høst, på en filmfestival i New Jersey, hadde dokumentaren om bevegelsen, “The Hunting Ground“, allerede vært ute i USA i over et halvt år. I januar ble dokumentaren, som er regissert og skrevet av amerikanske Kirby Dick, sluppet på norske Netflix. Samme måned ble artisten Lady Gaga nominert til Oscar for tittelsporet til filmen “Till it happens to you“.

Sofie ble selv utsatt for en voldtekt da hun gikk sitt første år ved University of California, Berkeley. Nå jobber hun fulltid med å støtte andre amerikanske ungdommer som opplever det samme.

– Jeg ble voldtatt under mitt første år ved Berkeley, av en gutt som også var student der. Etterhvert viste det seg at han hadde gjort det før, mot fire jenter i studentgruppa jeg var med i. Vi rapporterte det til universitetet, men det skjedde ingenting. Ikke før to dager før han ble uteksaminert, hørte vi noe fra skolen. Da fikk vi beskjed om at de hadde satt han på “disiplinær prøvetid”. Det vil si at om han hadde angrepet en femte person, så kanskje han ville ha blitt holdt ansvarlig. Men han ble aldri holdt ansvarlig for det han gjorde mot oss fire, sier hun.  

Da han sluttet på skolen i 2013, følte Sofie at hun hadde fått nok av alt. Men bare noen måneder senere møtte hun noen aktivister på Campus. De hadde begynt å peke på det faktum at det var noen systematisk galt med hvordan Berkeley behandlet voldtekts og -trakasseringssaker.

– Dagen etterpå leste jeg en artikkel i The New York Times om Annie og Andrea (de to andre stifterne av Sofies organisasjon). Jeg tok kontakt med dem på Facebook og dermed begynte vi å jobbe med innsendelsen av en føderal klage, en såkalt tittel ni, mot Berkeley. Siden da har vi jobbet sammen. Kirby (regissøren) fikk vi kontakt med allerede den første sommeren, så han har fulgt oss helt siden bevegelsen først satte fart, forteller Sofie.

Hun, Annie, Andrea – og de to siste jentene som jobber fulltid i organisasjonen – reiser nå rundt i hele USA for å støtte “survivors of rape”. Ikke alle er så fornøyd med det, spesielt ikke en del av skolene som er omtalt i dokumentaren. Harvard Law school og Florida State University er bare to av skolene som driver aktiv motstand.

En annen ting er at overgriperne statistisk sett oftere kommer fra rike familier.

– Herregud! Det har vært noen skoler som har vært spesielt stridslystne. Jeg tror det kommer fra det faktum at de virkelig ikke ønsker å forandre seg, det vil kreve ganske omfattende ressurser fra deres side, sier Sofie.

Spesielt saken om Erica Kinsman mot Florida State University, som også er en av hovedfortellingene i dokumentaren, har fått mye oppmerksomhet i USA. Kinsman ble voldtatt av Jameis Winston, en anerkjent quarterback ved universitetet. Etter at Kinsman rapporterte Winston til skolen, ble hun utsatt for en massiv “slutshaming”-kampanje fra elever og lærere.

– Om du går inn i rettssaken til Erica, vil du finne ganske mange dokumenter som avslører at administrasjonen ved skolen forsøkte å dekke over saken. Ifølge den nasjonale “Clery”-loven, er universiteter i USA lovpålagt å rapportere kriminelle handlinger som skjer på skolene. I Florida State Universitys tilfelle, hadde de gjennomgående unnlatt å rapportere kjente tilfeller av voldtekt.

Utdanningssystemet i USA er preget av innfløkte koblinger som vanskeliggjør utfordringene med åpenhet. Ikke bare frykter universitetene for sine rykter, de frykter også for å miste viktig økonomisk støtte.

Hvor åpne skolene er, kommer an på om de har idrettslag og/eller store såkalte brorskapsforeninger. Hvis de for eksempel har et veldig godt basketballag, vil skolene motta penger fra kontraktene de har med sportskanalene. Dersom det da dukker opp voldtektsanklager mot en av spillerne, vil skolen ofte gjøre sitt for å forsøke å dekke over dem. Så det er én side av utfordringene. En annen er brorskapene (fraternities).

I realiteten vil det sannsynligvis være en du kjenner.

Brorskapene er en stor inntektskilde for universitetene i USA ved at de skaffer donasjoner, dermed har de også mye makt. Vi har eksempler på at dersom brorskapene føler seg truet av skolene, ved for eksempel at en av brorskapets medlemmer anklages for voldtekt, vil brorskapene holde tilbake på donasjoner. En annen ting, som ikke filmen tar opp, er at overgriperne statistisk sett oftere kommer fra rike familier. Dermed er det også større sjanse for at de vil saksøke skolene – og det vil koste skolene penger, uansett om de vinner eller ikke. Så kulturen med å la overgripere gå fri, handler også om økonomiske incentiver.

Når jeg spør mer om overgripernes ressurssterke bakgrunn, viser Sofie til en fersk rapport fra den amerikanske regjeringen, som nettopp handler om livet på universitetene.

– Jeg tror det handler om berettigelse. De føler seg berettiget til alt, de har vært vant med å få det de vil ha, så hvorfor ikke bevise sin dominans på dette feltet også?

Rapporten legger også fram tall som kritikere av «The Hunting Ground» har forsøkt å avfeie eller legge lokk på. I USA, men også i Europa. Ironisk nok, når man tenker på reaksjonene som har oppstått i kjølvannet av Köln.
– I gjennomsnitt vil én av fire jenter på universiteter i USA ha opplevd overgrep. Men overgrep skjer naturligvis ikke bare her, dette er en global utfordring. Noen folk har en rar idé om at de som gjør dette, er fremmede menn som hopper fram fra busker. I realiteten vil det sannsynligvis være en du kjenner.

De jobber nå på spreng for å endre rettssystemet i USA.

Sofie fortsetter:
– Også i USA har vi mange problemer som stammer fra patriarkatet, en hypermaskulin kultur som begynner tidlig. Når det gjelder voldtekt på skoleområdene, er det variasjoner fra skole til skole, men likevel viser studie etter studie ganske like tall. De har forsket på dette i en evighet og tallene er konsekvente. Folk som mener at dette handler om noen andre, vil bare ikke anerkjenne dybden i våre egne problemer, sier hun.

For Sofie og resten av organisasjonen, er planene klare. De jobber nå på spreng for å endre rettssystemet i USA og åpne opp diskusjonene omkring voldtekt.

– Det viktigste med denne filmen har vært at mange ofre nå føler seg litt mindre isolert, at de ikke trenger å lide i stillhet. For meg, og for mange andre, er det kanskje det institusjonelle sviket fra skolene som har vært det verste. Filmen og bevegelsen har vært en måte å rette opp dette på, avslutter 23 år gamle Sofie Karasek.