NATOs opprustning

Every gun that is made, every warship launched, every rocket fired signifies in the final sense a theft from those who hunger and are not fed, those who are cold and not clothered.

Dwight D. Eisenhower, 1953.

SIPRI (Stockholm International Peace Research Institute) har en database for utgifter til militære formål for nesten alle land i verden. Databasen oppdateres årlig. I april (2019) ble oppdateringene for 2018 publisert. Tallene viser interessante trender og utviklingstrekk.

NATO har et mål om at alle medlemsland skal bruke minst to prosent av BNP på forsvar.

De totale utgiftene til militære formål i 2018 er beregnet til 1822 milliarder amerikanske dollar. Tallet er astronomisk. Tallet har også vokst jevnt i alle år etter 1995. Verden bruker nå større ressurser på forsvar enn under den kalde krigen. Men fordi verdens totale inntekter har vokst, har utgiftene til militære formål sunket som andel av BNP (bruttonasjonalprodukt). Figur 1 viser utviklingen. De totale utgiftene er vist med den stiplete linjen (målt i milliarder USD på den venstre aksen).

Utgiftene som andel av verdens BNP er vist med den heltrukne linjen (målt i prosent på den høyre aksen).

Figur 1 – Verdens utgifter til forsvar

Kilde: SIPRI (2018)

NATOs målsetting

NATO har et mål om at alle medlemsland skal bruke minst to prosent av BNP på forsvar. I 2014 vedtok stats- og regjeringssjefene i NATO at land som bruker mindre enn dette, skal bevege seg mot to prosent innen 2024.

Målsettingen kan gi inntrykk av at NATO-landene er ganske gjennomsnittlige i internasjonal målestokk. To prosent av BNP er omtrent det verden ellers bruker på forsvarsformål. Men fordi NATO-landene er rike betyr to prosent av NATO-landenes BNP større utgifter.

Norges forsvarsbudsjett per innbygger er det nest største i NATO.

Figur 2 viser forsvarsutgiftene til NATO samlet, USA, NATO-landene uten USA, samt Kina og Russland. Figuren viser at NATO har enorme forsvarsutgifter sammenliknet med Kina og Russland. NATOs forsvarsutgifter overstiger med god margin det Kina og Russland bruker til sammen på militære formål. NATO-landene uten USA bruker nesten det samme på forsvar som Kina og Russland bruker til sammen.

Figur 2 – Forsvarsutgifter

Kilde: SIPRI (2018)

De fem landene som brukte mest på forsvar i 2018 var (rangert etter forsvarsbudsjett):  USA, Kina, Saudi Arabia, India og Frankrike. Russland og Storbritannia er på henholdsvis sjette og syvende plass. Norge er på 28. plass. Sverige, Danmark og Finland rangerer som 34, 42 og 46.

Rangeringen blir annerledes om en ser på forsvarsutgifter per innbygger. Figur 3 viser utviklingen i de 10 landene som bruker mest på forsvar i forhold til innbyggertallet. Beregnet på denne måten går Saudi-Arabia forbi USA. Israel er på tredjeplass. Norge er på syvende plass. De andre nordiske landene er rangert som nummer 15 (Danmark), 17 (Finland) og 21 (Sverige). Island har ikke et eget forsvarsbudsjett. Norges forsvarsbudsjett per innbygger er det nest største i NATO.

Figur 3. Forsvarsbudsjett per innbygger

Kilde: SIPR (2018)

NATOs målsetting representerer en kraftig opp-prioritering av militærvesenet. De færreste land prioriterer forsvaret like høyt. Figuren 4 viser landenes forsvarsutgifter som andel av BNP. Det er 150 i SIPRIs tallgrunnlag for 2018. Av disse er det bare 46 som bruker to prosent eller mer av BNP på forsvar. Militærutgifter som andel av BNP uttrykker ikke militær slagkraft. De total forsvarsutgiftene vil være mer representative for det.[1] Som det gikk fram ovenfor, har NATO-landene samlet overlegent større militærutgifter enn andre land.

Figur 4. Forvarsbudsjett som andel av BNP, 2018.

Kilde: SIPRI (2018)

NATOs mål om at medlemslandene skal bruke minst to prosent av BNP på forsvar, innebærer kraftig opprustning. Bare fire av medlemslandene brukte to prosent av BNP på forsvar i 2018.[2] Opprustningen som følger av NATOs målsetting kan beregnes ved å oppjustere forsvarsutgiftene til de NATO-landene som ligger under målsettingen til to prosent av BNP.

Dette er for lavt estimat fordi NATO-land som bruker mer enn to prosent også ruster opp. USA, Storbritannia og Frankrike er for eksempel i gang med modernisering av sine atomvåpen. I tillegg kommer at de fleste land har økonomisk vekst. Dermed vil to prosent beregnes av et høyere grunnlag.

Dette er en kraftig opprustning.

Ved å oppskalere forsvarsutgiftene til NATO-land som ligger under to prosent av BNP til to prosent (men ikke nedskalere forsvarsutgiftene til NATO-land som ligger over to prosent), vil de samlede utgiftene til forsvar blant NATO-landene øke med om lag 38 milliarder amerikanske dollar. For de landene som ligger under to prosent, utgjør økningen 34 prosent av de årlige forsvarsutgiftene. De totale forsvarsutgiftene til NATO land vil med dette bli mer enn 1000 milliarder amerikanske dollar i året. Dette er en kraftig opprustning. Som nevnt var verdens totale rustningsutgifter i 2018 på 1822 milliarder dollar.

FNs tusenårsmål

For a poor person everything is terrible—illness, humiliation, shame. We are cripples; we are afraid of everything; we depend on everyone. No one needs us. We are like garbage that everyone wants to get rid of.

Blind kvinne i Moldova. Kilde: Todaro og Smith (2015, s. 8)

Verden er preget av enorme forskjeller i levekår. 10 prosent av verdens befolkning lever i ekstrem fattigdom. Ekstrem fattigdom er definert som en inntekt per person per dag på 1,9 amerikanske dollar eller mindre. Et annet fattigdomsmål er en daglig inntekt på 5,5 amerikanske dollar per dag per person. Etter dette målet er 46 prosent av verdens befolkning å regne som fattige.[3] Sammen med fattigdom kommer sykdom, håpløshet, mangel på utdanning, dårlig helse, miljøproblemer og menneskelig nedverdigelse. Uttalelsen fra kvinnen i Moldova er illustrerende.

I 2000 vedtok FN tusenårsmålene.[4] Det var en ganske detaljert plan om å bedre levekårene for de fattigste i verden innen 2015. Planen hadde 8 delmål (og mange konkretiseringer av disse). Målene var

• Å halvere andelen som lever i ekstrem fattigdom.
• Å sikre grunnskoleutdanning til alle barn.
• Å fremme likestilling mellom kjønnene.
• Å redusere barnedødelighet.
• Å forbedre mødrehelse.
• Å bekjempe HIV/AIDS, malaria og andre sykdommer.
• Å sikre en bærekraftig utvikling.
• Å utvikle et globalt partnerskap for utvikling.

Planen ble også fulgt opp med forpliktende erklæringer om økt bistand. Bistanden fra rike land (OECD-landene) skulle økes til 0.7 prosent av BNP. Beregninger utført av økonomen Jeffrey Sachs viste at det ville være mer enn tilstrekkelig til enten å nå målene eller bidra til at fattige land kunne oppfylle målene uten ytterligere bistand. Målet om 0.7 prosent i bistand er likevel eldre enn milleniumsmålene. Det ble innført allerede i 1970.

Økonomen og nobelprisvinneren Jan Tinbergen beregnet at bistand til fattige land på 0.75 prosent av rike lands BNP ville være tilstrekkelig for å sikre bærekraftig vekst i fattige land.[5]

Men målene om opptrapping av bistand er ikke fulgt opp.

I 2015 var bare noen av målene nådd. FN har dermed revidert planen. I 2015 vedtok FN en oppfølging av milleniumsmålene. Dette er FNs bærekraftsmål. Planen er konkretisert i 17 punkter. De er delvis overlappende med tusenårsmålene. Målsettingen om bistand fra rike land er beholdt.[6]

Men målene om opptrapping av bistand er ikke fulgt opp. Av OECD landene er det bare Sverige, Norge, Luxembourg, Danmark, Nederland og Storbritannia som bruker mer enn 0.7 prosent av BNP til bistand. Øvrige land ligger under.

Figur 5 viser hvordan landene fordeler seg etter bevilgninger til militære formål og bistandsformål. Sammenhengen er slående. De landene som bruker mest på bistand ser ut til å bruke mindre på forsvarsformål.

Figur 5. Forsvar og bistand, OECD landene.

Kilde: SIPRI (2018) og World Bank (2018)

Norge

For Norge innebærer målsettingen at de årlige forsvarsutgiftene skal øke med mer enn 25 prosent fram mot 2024. Det innebærer minst 1.7 milliarder dollar, eller 14.4 milliarder kroner, i årlige økte utgifter.[7] For Norge innebærer dette den største økningen i forsvarsbudsjettet vi har hatt siden 2. verdenskrig. Tallene fra SIPRI er oppgitt i faste 2017 dollar og dermed justert for inflasjon. Utviklingen i reelle forsvarsutgifter for Norge siden 1949 er vist i figur 6.

Figur 6. Norske militærutgifter, faste 2017 dollar.

Kilde: SIPRI (2018)

Stortinget bevilget 59 milliarder kroner til forsvaret for 2019. Det er ikke enighet om forsvarspolitikken i Norge. I de alternative forslagene til statsbudsjett fra opposisjonspartiene var det mange forslag om omprioriteringer innenfor forsvarsbudsjettet. Men ingen av partiene på Stortinget foreslo reduserte forsvarsutgifter på statsbudsjettet for 2019. Arbeiderpartiet foreslo å øke forsvarsbudsjettet med om lag 370 millioner kroner.

Senterpartiet ønsket å øke rammen med 1 milliard kroner. Rødt ville styrke forsvarsbudsjettet med 184 millioner kroner. Miljøpartiet de grønne foreslo 80 millioner i økte utgifter. SV foreslo omprioriteringer i forsvarsbudsjettet, men ingen endring i regjeringens totale ramme for forsvaret. Det er derfor tverrpolitisk enighet i Norge om fortsatt rekordstore forsvarsbudsjetter.

Referanser

Sachs, J. (2005) The End of Poverty – How we can make it happen in our lifetime. Penguin book.

SIPRI (2018) SIPRI Military Expenditure Database https://www.sipri.org/databases

Todaro, M. P. og S. C. Smith (2015) Development Economics, 12 utgave, Pearson.

World Bank (2018) World Development Indicators https://databank.worldbank.org/data/source/world-development-indicators

[1] Militær slagkraft avhenger av militære styrker, våpen og materiell. Utgifter til forsvarsformål avspeiler utgiftene til dette, men også ulike priser og lønnsnivå i ulike land.

[2] NATO beregner forsvarsutgifter litt forskjellige fra SIPRI. Utregningene her er basert på SIPRIs tall. Forskjellene mellom SIPRIs beregninger og NATOs er små for de fleste land, men større for enkelte land. For eksempel viser SIPRIs tall at Tyrkia brukte 1.8 prosent av BNP på forsvar i 2017 mens NATOs tall viser 1.48 prosent

[3] Tallene er beregnet av verdensbanken for 2015. Når antallet fattige beregnes etter disse klassifikasjonene kjøpekraftparitetsjusteres inntekten. Det er for å ta hensyn til at prisnivåene er lavere i fattige land enn i rike land. Uten en slik justering av inntektene ville antallet (og andelen) fattige vært langt større.

[4] Om FNs tusenårsmål, se Sachs (2005).

[5] For historisk bakgrunn for målet, se https://www.oecd.org/dac/stats/the07odagnitarget-ahistory.htm

[6] Se https://www.un.org/sustainabledevelopment/

[7] Norge brukte om lag 1.6 prosent av BNP på forsvar i 2018.