3 for 2 i klesbutikken? Nei, takk

Se for deg at du går i butikken for å kjøpe en skjorte. Du finner en du liker veldig godt, men på vei til kassa oppdager du at det er 3 for prisen av 2-salg. Du leter kjapt fram en skjorte til som er ganske fin. Så rasker du med deg den tredje med litt morsomt mønster, den er tross alt gratis.

Men vent litt. Hva koster egentlig en gratis skjorte? Regnestykket er langt og komplisert, om vi teller alle ressursene som brukes. Areal må settes av til å dyrke bomull. Den må vokse, vannes og høstes. Så må den renses, og maskiner må spinne, veve og farge. Det skal i gjennomsnitt 7500 liter vann til for å produsere og farge et par jeans. Det tilsvarer drikkevannet for en person i sju år. Så må noen sy skjorte av stoffet. De som gjør det, er ofte underbetalte og har elendige arbeidsforhold.

Hvorfor er det fortsatt lov?

Allerede lenge før plagget sendes til deg på den andre siden av jorda, er det brukt masse ressurser. Ifølge FNs miljøprogram står klesindustrien for 10 prosent av de globale klimagassutslippene, mer enn all internasjonal fly- og skipsfart til sammen.

Vi trenger klær. Men vi trenger ikke så mange skjorter. Vi kan klare oss med noen. Det er helt greit å ha lyst på en ny skjorte eller to. Problemet er den tredje skjorta.

Den med det litt rare mønsteret blir ofte liggende innerst i skapet. Til den blir sendt til gjenbruk. Det er jo ikke sånn at du gjør en god gjerning når du kaster den i en Fretex-konteiner heller. 97 prosent av alle klær som doneres til innsamlingsbokser i Norge sendes ut av landet, som regel til land i Afrika og Asia, ifølge FN-organisasjonen UNDP. Noen av klærne selges, mens klær som ikke blir solgt ender opp i store klesfjell.

ANNONSE

Gang på gang går vi altså på et salgstriks som er så åpenbart: vi blir lurt til å kjøpe ting vi ikke trenger. Både kunden og klimaet taper på det. Hvorfor er det fortsatt lov?

Du blir lurt. Du har kjøpt mer enn du trenger.

14. februar i år presenterte et folkepanel sine anbefalinger om bærekraftig forbruk. Folkepanel er en ny måte å involvere folk på. Utvalget er opprettet av regjeringen, men i motsetning til «ekspertutvalg» består det av helt vanlige folk som representerer befolkningen når det gjelder kjønn, alder, geografi, utdanningsnivå, og så videre.

Folkepanelet foreslo en lang rekke tiltak som vil begrense unødvendige kjøp og overforbruk. Et av forslagene er regler som begrenser markedsføring av tilbud som får oss til å kjøpe mer enn vi egentlig trenger.

3 for 2 er et eksempel på det. Et annet er markedsføringen av fri frakt. Hos mange nettbutikker får du tilbud om fri frakt hvis du kjøper for over 1000 kroner. Igjen skjer det samme. Du leter på nettet etter en ny skorte, finner den du liker, men når du skal sjekke ut handlekurven vil du ha med deg fri frakt, og legger til noe mer i så du kommer over beløpsgrensen.

Stadig flere av oss handler på nett. 87 prosent av nordmenn handler på nett minst en gang i måneden, ifølge en undersøkelse PostNord har gjort av e-handel i de nordiske landene. Nordmenn handler klær fra nettbutikker som Zalando, H&M og Zara som aldri før.

Likevel tar nordmenn i liten grad aktiv stilling til miljøpåvirkningen ved netthandel.

Fri frakt er selvsagt ikke gratis. Mange av klærne har en lang reisevei, med varebiler som går på diesel, kjørt til oss på smale veier av slitne og dårlig betalte sjåfører. Når pakken med klær endelig er åpnet, flyter gulvet av plast, papp og annen emballasje.

De fleste er klar over dette. Likevel tar nordmenn i liten grad aktiv stilling til miljøpåvirkningen ved netthandel, ifølge den nordiske undersøkelsen. Det er imidlertid et klart lyspunkt: Over en tredjedel oppgir at de sannsynligvis ville avbryte en bestilling av bærekraftshensyn.

Interesse for mer klimabevisste alternativer er der, men når tilbudene kommer er det lett å gå på limpinnen igjen. Både med 3 for 2 og med gratis frakt over et beløp, skjer det samme.

Du blir lurt. Du har kjøpt mer enn du trenger, og brukt mer penger enn du hadde planlagt.