Å bo der abort er forbudt

Til og med i erkekonservative Oklahoma, her hvor vi bor, er flertallet av befolkningen for retten til abort. Det skulle man ikke tro. I fjor lovte guvernøren at vi skulle bli den mest abortfiendtlige staten i USA. Det holdt han.

Allerede i mai ble abort totalforbudt her i Oklahoma. Forbudt fra det øyeblikket et egg er befruktet, den strengeste abortloven i USA. Det var en måned før Høyesterett i forrige uke tok bort den grunnlovfestede retten til abort, som vi har hatt i et halvt århundre.

De har etter hvert skjønt at våre mindreårige barn ikke er ute etter abort-tjenester.

For sikkerhets skyld har Oklahoma tre nye lover som forbyr abort, en av dem også ved voldtekt eller incest. En annen har som formål å hindre domstolene fra å prøve om slike forbud er lovlige. I delstatsforsamlingen vår går fanatismen foran juridisk gangsyn.

Abortkampen er ikke ny. I byen vår er det vanlig at abortmotstandere står oppstilt utenfor skolene med store plakater med bilder av blodige fostre. Like bortenfor oss ligger det en abortklinikk. Når vi går forbi, kommer ofte en middelaldrende mann snikende opp for å foreslå «en prat» i varebilen ved siden av. Der inne sitter kristne aktivister klare til å overbevise de innfangede om at abort ikke er veien å ta.

Dersom abortspørsmålet får ungdommen til å gå til valgurnene, kan demokratene tjene stort på det.

De har etter hvert skjønt at våre mindreårige barn ikke er ute etter abort-tjenester. Og det er flaks for barna. På vår skole, som på mange andre, er det å oppmuntre noen til å ta abort, grunn til permanent utvisning.

Det er slike aktivister vi ser og hører om. Abort spiller politisk sett den samme rollen som våpen-rettigheter. De få med sterke følelser kommer i media. Det er en lakmustest for politikere. Folk flest synes det er greit med både abortrettigheter og fornuftige restriksjoner på våpen. Men når politiske verdier skal rangeres, viser det seg at slike saker så langt ikke har vært viktige nok for velgerne til at de stemmer på noen andre. Det kan endre seg nå – når det å miste retten til abort ikke lenger er et teoretisk spørsmål.

Embryoer har ikke hjerteslag så tidlig, lydene lages av ultralydmaskinen.

Dersom abortspørsmålet får ungdommen til å gå til valgurnene, kan demokratene tjene stort på det. Det var nye unge velgere som i sin tid fikk Obama valgt til president.

Det er ingen overraskelse at abort nå er blitt forbudt i store deler av USA. Det politiske systemet har blitt mer konservativt over de siste tjue årene. Det viste seg først i mer republikanske delstatsforsamlinger, guvernører og statsadvokater. Å skifte ut dommere tar lengre tid, fordi de ofte sitter på livstid. Men nå har det begynt å skje, både i delstatene og i Høyesterett, hvor Donald Trump fikk utnevne tre konservative dommere.

Like viktig var PR-genistreken til antiabort- og antihomofiliaktivisten Janet Porter. For ti år siden fant hun på å demonstrere en live ultralydundersøkelse av to gravide kvinner under en abortdebatt i delstatsforsamlingen i Ohio. Hun kalte lyden som kom ut «heartbeat». Embryoer har ikke hjerteslag så tidlig, lydene lages av ultralydmaskinen.

Men slik ble lovforslagene til «heartbeat laws», lett å definere – seks uker! – og etisk veldig lett å selge. Hvem vil vel stoppe et barnehjerte? Det var umulig for demokratene å finne et like effektivt propagandainstrument. Heartbeat bills er nå vedtatt i flere delstater, og republikanske politikere er overbevist om at seks uker gamle embryoer vandrer rundt med bankende hjerter.

Hundre år gamle abortlover er plutselig gyldige igjen.

Det var slett ikke slik at Høyesterett denne måneden enten måtte opprettholde Roe-avgjørelsen fra 1973 som sikret retten til abort – eller fjerne den fullstendig. Delstaten Mississippi, som sto bak rettssaken, ba først kun om at deres lov som forbød abort etter 15 uker, skulle opprettholdes. Men da Høyesterett til alles overraskelse i fjor tillot en heartbeat bill i Texas, skjønte Mississippis statsadvokat at det her var mulighet til å få Roe fullstendig opphevet. Hvorfor gikk Høyesterett med på det?

Høyesterettsdommer Samuel Alito, som skrev domsgrunnene i Dobbs-avgjørelsen, som i forrige uke fjernet retten til abort i USA, mener at Roe var en dårlig avgjørelse som skapte usikkerhet og at den derfor burde settes til side. Men Roe var gjeldende rett i nesten femti år. Det er åpenbart for alle at rettstilstanden i USA er betydelig mer usikker nå enn den var i forrige uke. Det er blant annet usikkerhet om homofilt samliv og prevensjon nå kan forbys, fordi høyesterettsdommer Clarence Thomas i sine merknader skrev at alle lignende rettigheter må revurderes.

Det er, med andre ord, fullstendig kaos.

Kampen mellom delstatene om hvem som kan regulere hva, er nå mer intens enn noen gang siden borgerkrigen. De konservative statene vedtar lover som gjør det straffbart for folk bosatt i andre stater å hjelpe folk å reise for å få abort, de liberale statene vedtar beskyttelser mot rettslig forfølgelse i de konservative statene, samt forbud mot utlevering av folk til delstater som vil sette dem under tiltale for å ha tatt abort.

Liberale stater vil la folk saksøke hodejegere fra konservative stater som er ute etter løsepenger de etter de nye antiabortlovene kan innhente hos folk de fanger i å ta, eller hjelper noen med å ta, abort. Hundre år gamle abortlover er plutselig gyldige igjen. Det er, med andre ord, fullstendig kaos.

Høyesterett er nå dominert av konservative aktivister som har lite sympati for rettsfølelsen i befolkningen.

Mer troverdig er argumentet om at abort ikke dekkes av grunnloven og at Høyesterett hadde plikt til å gjenetablere delstatenes selvbestemmelsesrett. Dette er et av republikanernes favoritt-argumenter. Da USA ble dannet, krevde sørstatene et grunnlovstillegg som garanterte dem retten til å bestemme alt som ikke eksplisitt var med i den felles føderale grunnloven. Det fikk de, i det tiende grunnlovstillegget.

Men selv om Høyesterett ofte har referert til den bestemmelsen, er realiteten at siden de store føderale sosiale programmene som begynte med Franklin D. Roosevelts New Deal og fortsatte med Lyndon B. Johnsons Great Society, har regelen vært at om Kongressen vil bestemme over noe, så kan de det. Ved å styrke delstatenes rettigheter, har Høyesterett nå lagt et hinder i veien for en eventuell rett til abort gjennom føderal lovgivning, skulle Demokratene vinne valget til høsten.

Før Dobbs så det ut til at Høyesterett kanskje ville bruke denne perioden til å løsne litt på båndene mellom delstatene og Washington DC for å styrke føderasjonen heller enn å svekke den: USA er nå så splittet mellom de liberale kystene og det konservative innlandet at mer selvbestemmelsesrett til delstatene kunne være løsningen på legitimitetskrisen til de føderale institusjonene – kun en femtedel av amerikanerne mener Kongressen gjør en god jobb.

Kanskje hadde Høyesterett visdom nok til å se at mer selvbestemmelse for delstatene vil øke støtten til det føderale maktapparatet, på samme måte som i 1791.

Når en grunnlov skal tolkes, tas det verdivalg.

Men etter forrige uke, kan vi forkaste den teorien. Dagen før abortavgjørelsen, bestemte nemlig Høyesterett at delstaten New York ikke selv kunne legge begrensninger på retten til å bære våpen. Den nye konservative Høyesteretten i USA støtter altså delstatenes selvbestemmelsesrett så lenge det gjør USA mer konservativt – noe den konservative bevegelsen innrømmer fullt ut. Filosofien bak «originalismen» som grunnlovstolkning, fører gjerne til konservativ politikk.

Men det er altså en annen tilnærming enn den som har fremmet moderne verdier som kvinner og homofiles rettigheter, likelønn og retten til å gifte seg med folk av en annen rase.

Vi står igjen med en forklaring: Høyesterett er nå dominert av konservative aktivister som har lite sympati for rettsfølelsen i befolkningen, presedens og behovet for egen legitimitet. Høyesterett i USA har alltid vært politisk – alle høyesteretter er det, også den norske. Når en grunnlov skal tolkes, tas det verdivalg. De valgene er, på samme måte som all lovgivning, politiske.

Hvor langt denne forvitringen av institusjonene går, vil vi snart få svar på.

Men fordi en høyesterett kun har tilslutningen fra befolkingen og det politiske systemet å støtte seg på – høyesterett har verken politi eller tvangsmidler – så må folk tro at den er noenlunde nøytral. For at det skal fungere, brukes et juridisk språk og metode som skaper en illusjon om at høyesteretten «finner rettigheter» som allerede var til stede. Den fasaden har USAs høyesterett nå kastet fra seg. Nå drives det politikk åpent.

Høyesterett var inntil nylig det best ansette statsorganet i USA. Den støtten har dalt kraftig, spesielt blant demokrater etter at republikanerne blokkerte Obama sin rett til å foreslå erstatning for den avdøde Antonin Scalia, og så selv utnevnte erstatningen, slik at Høyesterett fikk solid konservativt flertall. Allerede har statsadvokater i liberale byer i 29 konservative delstater sagt at de ikke vil håndheve abortforbud. Statsadvokater har stor autonomi i USA, og når de ikke retter seg etter lovverket, er det et tegn på forvitring av det politiske systemet.

Endring av spillereglene for å undergrave rettssystemet er noe vi typisk forbinder med ustabile demokratier i Latin-Amerika.

Hvor langt denne forvitringen av institusjonene går, vil vi snart få svar på. Demokratene kan bruke «the nuclear option». Det er å kvitte seg med «the filibuster», som gjør at det trengs 60 stemmer for å få lover vedtatt i Senatet i stedet for 50, som er simpelt flertall. Så langt har begge partiene vegret seg for det. Dersom filibusteren oppheves slik at demokratene kan vedta en abortlov, vil vi få et mye mer ustabilt politisk system. Hvis lover kan vedtas med bare en stemmes overvekt, kan de bli omgjort så snart kontrollen i kongressen skifter litt. Det vil svekke tilliten til kongressen og kongressens evne til å utøve sitt embete.

Det neste skrittet kan være at demokratene forsøker å utvide størrelsen på Høyesterett, slik at Biden kan utnevne flere dommere og dermed få liberalt flertall. Slik «court packing» har vært diskutert før, Roosevelt vurderte det fordi reformlovene hans ble stoppet, men slo det fra seg. Endring av spillereglene for å undergrave rettssystemet er noe vi typisk forbinder med ustabile demokratier i Latin-Amerika. De mest ytterliggående demokratene har villet gjøre det lenge.

I mellomtiden må jenter i Oklahoma belage seg på å reise ut av delstaten for å ta abort.

Dobbs kan være dråpen som også får de moderate demokratene med på planen. Det vil svekke tilliten til Høyesterett dramatisk blant republikanske velgere.

Den mest alvorlige konsekvensen er usikkerhet om hva den konservative høyesteretten kommer til å gjøre om vi får en gjentagelse av Trump etter at han tapte gjenvalget. Trumps fantasier om at det egentlig var Joe Biden som tapte valget, er basert på et godt slagord – «Stop the Steal» – som har blitt en «falsk sannhet» blant republikanerne, på samme måte som «heartbeat» ble mottoet for abortmotstanderne.

Den forrige høyesteretten forkastet Trumps påstander. Kongresshøringene over de siste ukene har vist at Trump og hans støttespillere faktisk forsøkte seg på statskupp, i alle fall så nært et statskupp man kommer i et moderne demokrati. Vil en ultrakonservativ Høyesterett gjøre det lettere for en fremtidig republikansk taper å undergrave valgresultatet?

Det er Oklahoma og USA i år 2022.

I mellomtiden må jenter i Oklahoma belage seg på å reise ut av delstaten for å ta abort. Apotekene er i ferd med å gå tom for angrepiller og begrenser nå hvor mye hver kunde kan kjøpe. I fjor forsøkte delstatsforsamlingen her å vedta en lov som forbød å bestille abortmedisin i posten. Den ble stoppet i rettssystemet, men det var fordi abort da var grunnlovsbeskyttet.

I Missouri forsøker delstatsforsamlingen å forby kvinner å reise til en annen stat for å ta abort. Dersom guvernøren her i Oklahoma holder det han har lovet, blir det ikke lenge før vi også får reiseforbud. Abortforkjemperne leter nå etter presedens i lover som hjalp slaver med å flykte til frie delstater før borgerkrigen, og hjelpen som forberedes for kvinner i de nye sørstatene ligner uhyggelig mye på «the underground railroad» som transporterte slaver til de frie nordstatene.

Det er Oklahoma og USA i år 2022.