AI kan ødelegge demokratiet og den menneskelige sivilisasjonen

PARIS: Jeg var så heldig å få delta på et globalt toppmøte om kunstig intelligens (AI Action Summit) i Paris nylig, der mange av de som deltok i diskusjonene la vekt på behovet for å styre AI i en mer samfunnsnyttig retning.

I en tid med stadig mer høylytte krav om raskere utvikling av kunstig intelligens fra teknologibransjen i Silicon Valley – og nå også fra amerikanske myndigheter – var det som et friskt pust å få muligheten til å snakke om hva vi ønsker å få ut av teknologien.

Den teknologiske utviklingen har også bidratt til spektakulær vekst i de fleste land de siste to hundre årene.

Som jeg sa i en av talene mine, bør vi begynne med å spørre hva som er verdifullt for oss og hva som er verdt å forsterke i våre samfunn. Det som gjør oss mennesker så spesielle, eller i det minste vellykkede i evolusjonær forstand, er vår evne til å finne løsninger på små og store problemer, til å prøve ut nye ting og til å finne mening i dette arbeidet.

Vi har ikke bare evnen til å tilegne oss ny kunnskap, men også til å dele den. Selv om menneskets utvikling ikke alltid har vært problemfri – våre evner, maskiner og kunnskap har noen ganger gjort stor skade – er kontinuerlig utforsking og utstrakt deling av informasjon helt essensielt for oss som mennesker.

I mer enn 200 000 år har teknologi spilt en sentral rolle i menneskehetens historie. Fra den tiden da vi brukte steinredskaper og frem til i dag, har vi funnet frem til løsninger på utfordringene våre. Og fra fortidens muntlige historiefortelling til oppfinnelsen av skriftspråket og så til oppfinnelsen av trykkpressen og senere internett, har vi utviklet nye og bedre måter å dele kunnskap på.

Lykke til med å finne det du trenger for å løse et spesifikt problem i en bestemt kontekst i rett tid.

I løpet av de siste to hundre årene har vi også funnet ut hvordan vi kan eksperimentere på en bedre og friere måte. Også denne kunnskapen har vi formidlet. Den vitenskapelige prosessen har gitt oss fakta vi kan enes om, slik at hver generasjon har kunnet bygge videre på sine forgjengeres fremskritt.

Den teknologiske utviklingen har også bidratt til spektakulær vekst i de fleste land de siste to hundre årene. Selv om den økonomiske utviklingen har skapt en svært stor grad av ulikhet mellom land – og innen land – er folk de fleste steder i verden i dag friskere og mer velstående enn de ville ha vært på 1700-tallet.

Kunstig intelligens kan forsterke denne trenden ved å utgjøre et komplement til menneskelig kompetanse og kunnskap – og forbedre vår evne til å ta beslutninger, eksperimentere og anvende nyttig kunnskap.

Noen vil kanskje stille spørsmål ved om vi trenger kunstig intelligens til dette formålet. Vi lever tross alt allerede i en tid med overflod av informasjon. Alt man måtte ønske seg – og mye man ikke ønsker seg – er teknisk tilgjengelig via internett. Men nyttig informasjon er mangelvare. Lykke til med å finne det du trenger for å løse et spesifikt problem i en bestemt kontekst i rett tid.

Det er relevant praktisk kunnskap, ikke bare ren informasjon, som gjør fabrikkarbeidere mer produktive, elektrikere i stand til å håndtere nytt utstyr og utføre mer avanserte oppgaver og sykepleiere i stand til å spille en mer sentral rolle når det kommer til beslutninger som tas i helsevesenet. Det er denne kunnskapen som generelt gjør det mulig for arbeidstakere med forskjellige ferdigheter og ulik bakgrunn å fylle nye og mer produktive roller.

Vi kan finne bedre måter å styre samfunnet på.

Dersom kunstig intelligens blir utviklet og brukt på riktig måte, kan denne teknologien virkelig gjøre oss bedre – ikke bare ved å tilby «en sykkel for hjernen», men ved virkelig å utvide vår evne til å tenke og handle med større forståelse, uavhengig av tvang eller manipulasjon.

Men på grunn av de mange mulighetene, utgjør kunstig intelligens også en av de største truslene menneskeheten noensinne har stått overfor. Faren er ikke bare (eller først og fremst) at superintelligente maskiner en dag vil herske over oss, men at AI vil undergrave vår evne til å lære, eksperimentere, dele kunnskap og finne mening i det vi gjør.

Kunstig intelligens vil i stor grad svekke oss hvis den uopphørlig eliminerer oppgaver og arbeidsplasser, sentraliserer informasjonen i for stor grad og motvirker menneskelig utforskning og erfaringsbasert læring, gir noen få selskaper makt over livene våre og skaper et todelt samfunn preget av omfattende ulikhet og statusforskjeller. AI kan til og med ødelegge demokratiet og den menneskelige sivilisasjonen slik vi kjenner den.

Jeg frykter at det er i denne retningen vi er på vei. Men ingenting er forutbestemt. Vi kan finne bedre måter å styre samfunnet på, og vi kan velge en retning for teknologien som styrker vår evne til å tilegne oss kunnskap og som maksimerer våre muligheter til å utvikle oss som mennesker. Vi kan også sørge for at kunstig intelligens skaper flere gode jobber og bedre muligheter for alle – uavhengig av utdannings- og inntektsnivå.

Uten en egen robust AI-industri vil Europa ha liten eller ingen innflytelse på utviklingen av kunstig intelligens globalt.

Men først må man anerkjenne at denne sosialt ønskelige veien er teknisk gjennomførbar. Kunstig intelligens vil bare bevege seg i en menneskevennlig retning hvis teknologer, ingeniører og bedriftsledere samarbeider med demokratiske institusjoner, og hvis utviklere i USA, Europa og Kina lytter til de fem milliarder menneskene som lever i andre deler av verden.

Vi trenger sårt mer gjennomtenkte råd fra eksperter og inspirerende politiske ledere, som bør vektlegge behovet for å stimulere til menneskevennlig AI gjennom politikk og regelverk.

Men vi trenger også mer enn regulering. Vi får håpe at europeiske AI-selskaper og -forskere kan vise at det finnes alternativer til Silicon Valley-modellen. For å oppnå dette, må de europeiske landene stimulere til at kunstig intelligens utvikler seg i en mer samfunnsnyttig retning.

Europeiske ledere må investere i den nødvendige digitale infrastrukturen og utforme reguleringer som ikke fører til mindre investeringer eller skremmer bort talentfulle AI-forskere. Og de må legge til rette for finansieringsmekanismer som vellykkede oppstartsbedrifter trenger for å skalere opp.

Uten en egen robust AI-industri vil Europa ha liten eller ingen innflytelse på utviklingen av kunstig intelligens globalt.

 

Oversatt av Marius Gustavson

Copyright: Project Syndicate, 2025.
www.project-syndicate.org