«Hvis det er så smart å være passiv, hvorfor er ikke alle det da»? Godt spørsmål.
De to forrige rundene med denne spalta handlet om at det kan være lurt av deg som sparer, å gjøre det i billige, passive fond. Det er det da også stadig flere som gjør. Men i dag skal vi i balansens navn la det handle om hvorfor det er lurt at noen driver med kostbar, aktiv investering også.
«Men hvis det er så smart å være passiv, hvorfor er ikke alle det da»? Godt spørsmål. Det er minst to grunner til det, en dårlig og en god.
Beslutningen som tas av lederne i disse selskapene, får enorme konsekvenser for samfunnet vårt.
Den dårlige grunnen er at bankene anstrenger seg for å selge oss de dyre fondene. Det lønner seg jo mest for dem, og mange kjøper argumentene og dermed fondene. Aksjonærene ler hele veien til banken.
Men hva er de gode grunnene til at vi bør ha noen som driver med aktiv forvaltning.
Det handler om eierskap. Når du kjøper andeler i et fond, tenker du neppe over det, men i den andre enden av din investering blir du deleier i helt ekte selskaper der helt ekte mennesker går på jobben hver eneste dag for å produsere varer og tjenester til deg og meg. Beslutningen som tas av lederne i disse selskapene, får enorme konsekvenser for samfunnet vårt.
Oljefondet kunne gjort som oss, og kutta kostnader over natta.
Måten vi har valgt å ansvarliggjøre dem på, er gjennom aksjonærdemokratiet. Uten eiere som bryr seg om bedriftens strategiske valg vil bedriftene bli styrt av sin egen, ansatte administrasjon. Det er en svært dårlig ide. Det finnes mange eksempler på bedrifter som har tatt virkelig dårlige valg og der en karismatisk leder har utnyttet et fragmentert og svakt eierskap, til å mele sin egen kake.
Passive indeksfond er «dumme penger». De følger bare etter markedet uten å gjøre en egen analyse. Et indeksfond er som en lastebilhenger. Den kommer fram samtidig som lastebilen, men den er faktisk avhengig av å bli trukket, og av at noen bestemmer retning og hastighet.
Kjøper du indeksfond, kan du tjene penger mens du sover, men bare så lenge noen andre er våkne.
Oljefondet vårt er et godt eksempel på noen som har forstått dette. I kraft av sin størrelse, er fondet nærmest et indeksfond. Det er vanskelig å unngå når man eier så mye av verdens børser. Men de foretar likevel sine egne analyser av selskapene, snakker med ledelsen og stemmer på generalforsamlingene.
De gjør vi indeks-småsparere aldri. Oljefondet kunne gjort som oss, og kutta kostnader over natta. Men det hadde vært å gi fra seg kontroll og myndighet til usynlige direktører. Det kan bli dyrt på lengre sikt. Kjøper du indeksfond, kan du tjene penger mens du sover, men bare så lenge noen andre er våkne.
Indeksfond er «gratispassasjerer». Ikke alle kan være det.
Indeksfond har også andre svakheter. Av og til kommer det nye selskaper til verden og grunnleggerne inviterer nye eiere til å kjøpe seg inn. Det kan indeksfond ikke være med på. Disse nye selskapene er jo ikke en del av indeksen, ennå. Noen må jo investere i disse, hvis vi skal ha utvikling og vekst. Indeksfond kan også bidra til å overdrive bobler og krasj, ved at de (må) kjøpe seg opp når aksjer stiger og selge seg ned når aksjer faller i kurs. De er jo dumme penger som du husker.
Indeksfond er «gratispassasjerer». Ikke alle kan være det. Men det at noen bør være aktive investorer, betyr ikke at du må. Dette er rett og slett ikke småsparernes ansvar. Du kan trygt fortsette å sette til side penger i de billige indeksfondene og med rak rygg overlate analysejobben til de store. Hvis det er noen som bør tilpasse seg, er det bankene som bør utvikle nye og bedre produkter slik at de kan tilby vanlige folk aktivt eierskap til lave priser.
Kommentarer