FOTO: Andre Taissin/Unsplash

Historien som forsvant

Småsparernes uoppnåelige drøm om å slå markedet er gull verdt for bankene.

Faste lesere vil huske at forrige spalte handlet om at det kan være lurt for deg som sparer penger å hoppe over forvaltere som tar betalt for å «slå markedet». Altså å kjøpe billige, passive indeksfond, ikke dyrere, aktivt forvaltede aksjefond.

Men, sier du kanskje. Det er jo alltid noen som slår markedet. Det er jo smart å ha penga hos dem?

De som lever av å selge slikt har noen smarte triks de bruker for å få det til å se ut som de kan seile fortere enn vinden.

Joda. Det er riktig det. Men som du leste her sist mandag, er det ikke lett å vite på forhånd hvem som kommer til å slå markedet. Og sannsynligheten for at akkurat du, eller jeg, er den som treffer blink i valg av forvalter, er ikke så stor.

Men, likevel, sier du. Når jeg ser på reklamen banken min sender meg, har de flere fond som har «slått indeks» over lang tid. Det ser ut som at mange får det til. Hva er det jeg ikke ser.

Godt spørsmål, følg med.

De som lever av å selge slikt har noen smarte triks de bruker for å få det til å se ut som de kan seile fortere enn vinden. Her er et par.

En gammel klassiker for finanskonsern med mange penger på bok er denne: Etabler fem aksjefond som skal slå en indeks du selv velger. Skyt inn et anselig beløp med egne penger i hvert av fondene. De neste årene lar du alle fondene følge indeksen med 90% av pengene. Med de siste 10% av pengene foretar du «veddemål».

Men det er ikke så vanskelig å skyte 10 poeng hvis du kan sikte på en låvedør, og så tegne blinken rundt pila etterpå.

Men, og dette er viktig, alle fondene tar ulike veddemål. Etter noen år vil du med nødvendighet havne i den situasjonen at noen av fondene har tapt på veddemålene sine, mens andre har vunnet. Det er nå det blir gøy. Nå legger du nemlig ned alle de fondene unntatt ett. Først nå viser du fram det fondet som har gått best, for kundene dine og legger det ut for salg.

Fondet har kanonavkastning å vise til. De andre fondene fantes aldri. Småsparerne elsker slikt. De tror de kjøper en forvaltningsstrategi som har vist seg bedre enn de andre. Men det er ikke så vanskelig å skyte 10 poeng hvis du kan sikte på en låvedør, og så tegne blinken rundt pila etterpå.

Men dette kan man jo bare gjøre en gang per fond. Etter noen år vil avkastningen også i dette fondet uvegerlig bevege seg mot medianen og glansen vil blekne. Hva gjør du da? Vel, du har et par muligheter.

Alle metodene har den fenomenale effekten at de fjerne den grisete delen av historikken, og beholder den rene pene.

Hvis fondet går skikkelig dårlig og blir en belastning for omdømmet til de som selger det, kan de slå det sammen med et annet fond. Etter fusjonen må de velge hvilken historikk som skal videreføres. De velger selvsagt den minst pinlige. Om ikke lenge vil det se ut som at alle sparer i fondet har hatt samme avkastning som den beste av de to. Det er veldig renslig og fint.

En tredje populær metode er å endre indeksen fondet skal slå. Du flytter rett og slett blinken du skal treffe. Det kan man alltid finne en god begrunnelse for. Da nullstilles historikken og forvalter får lov til å starte på nytt.

Det siste er jo er en matematisk umulighet, men hva betyr vel det blant venner?

Aller siste mulighet er å legge ned fondet og utbetale pengene. Dette vil de helst slippe, både fordi de kundene du fortsatt har kan gå til en konkurrent, og fordi de som fortsatt sitter med gevinst da må skatte av den. Det er jo ikke så populært.

Alle metodene har den fenomenale effekten at de fjerne den grisete delen av historikken, og beholder den rene pene. Du visker rett og slett ut fortellingen om sparepenger som ble tapt og beholder den om penger som ble tjent.

Slik blir historien ikke lenger det den en gang var og alle har tjent mer penger enn gjennomsnittet. Det siste er jo er en matematisk umulighet, men hva betyr vel det blant venner?

Eller kunder?