Kvinners og menns rettigheter trenger ikke å gå på bekostning av hverandre.
I det siste har debatten om menn, og særlig venstresidens forhold til mannlige velgere, gått sin seiersgang i flere redaksjoner. Det er riktig at samfunnet i altfor stor grad har glemt å rette et søkelys på menns særskilte utfordringer. Men det blir for enkelt å klandre feminismen for dette. Stemmer som Adam Njå og Jordan Peterson er gode eksempler på denne fallgruven.
Alle vinner på likestilling. Den systematiske nedprioriteringen av menns utfordringer er et politisk problem, ikke et feminisme-problem.
Andre leser også: Mer kvinnekamp setter alle fri.
Derfor taper alle på en debatt hvor kjønnenes rettigheter settes opp mot hverandre. Det er viktig å forstå at kvinners kamp for flere grunnleggende rettigheter gjennom feministiske bevegelser ikke er årsaken til menns økende utfordringer. På samme måte er det ikke den skeive bevegelsen sin feil at heterofile også har problemer. Vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig, og ikke få tunnelsyn i kjønnspolitikken.
Om vi skal bedre folkehelsen, kan ikke kjønnenes ulike utfordringer gå på bekostning av hverandre.
En av grunnene til at Norge er et rikt land, er høy sysselsetting. At mange kvinner er i arbeid, skiller oss fra en del andre land. Vi kan blant annet takke fødselspermisjon, barnehagedekning og lik lønn for likt arbeid for dette fremskrittet. Samtidig har slike likestillingsreformer gitt fedre mer tid med barna sine. De færreste lengter i dag tilbake til tiden før pappapermen. Slik kan likestilling gagne begge kjønn.
Har du lest denne? #HeToo – krisetid også for menn.
Derfor bør også kjønnskampen nyanseres. To akutte utfordringer illustrerer poenget.
Den første handler om helse. Menn oppsøker helsevesenet i langt mindre grad enn det kvinner gjør, og to av tre av de som begår selvmord er menn. Det er problematisk, og representerer en samfunnsutvikling som ikke har blitt møtt med alvoret det fortjener. Samtidig ser vi at mer enn fire av ti jenter sliter med stress og tunge tanker. Forskning tyder også på at kvinnehelse har lavere status i helsevesenet. Dette illustrerer at begge kjønn sliter med hver sine utfordringer i helsevesenet. Om vi skal bedre folkehelsen, kan ikke kjønnenes ulike utfordringer gå på bekostning av hverandre. Løsningen er å prioritere mer penger der det trengs mest i helsepolitikken.
Vi bør vokte oss for å gjøre likestillingspolitikken til en kjønnskamp.
Den andre utfordringen gjelder arbeidslivet. I fjor omkom 43 menn som følge av arbeidsulykker. Til sammenligning omkom to kvinner i slike ulykker. Menn er også overrepresentert i byggebransjen, som mange steder er preget av sosial dumping og dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Det er likevel fortsatt slik at menn i snitt fortsatt tjener mer enn kvinner. Kvinner sykemeldes oftere og sitter igjen med mindre pensjon. Det organiserte arbeidslivet må klare å møte både menns og kvinners særskilte utfordringer om vi skal oppnå mer likestilling.
Dette bildet er trolig representativt for flere sektorer. Vi bør vokte oss for å gjøre likestillingspolitikken til en kjønnskamp, der hver enkelt gruppe kjemper for seg selv. Tvert imot er arbeiderbevegelsen tuftet på fellesskap og samhold for å sikre bedre rettigheter til alle.
Det er ikke slik at noen må få det verre når andre får det bedre.
Kommentarer