FOTO: Lise Åserud / NTB

Skal de aller fattigste barna i Norge ta regninga for koronakrisa?

Koronakrisen har vært kostbar for kommunene. Fattige barn havner øverst på lista over hvem som må betale for krisa.

Koronakrisen har ført til at mange allerede pressede kommuner har fått økte utgifter, samtidig som inntektene har blitt redusert. Nå må sparekniven frem. Flere steder ser vi nå at det som så fint kalles «avkorting av barnetrygd», og som i praksis betyr at dersom du er avhengig av sosialhjelp, mister du barnetrygden, er det siste i rekke av krisetiltak.

Nå må sparekniven frem

Kommunene har anledning til å regne barnetrygd som inntekt når sosialstønaden skal beregnes. De fleste kommuner gjør nettopp dette, men stadig flere vedtar å holde barnetrygden utenom. Det gjelder i hovedsak rød-grønne kommuner. For en familie med flere barn utgjør dette en god slump penger hver måned. Totalt sparer norske kommuner 490 millioner kroner årlig på å avkorte sosialhjelp mot barnetrygd, ifølge beregninger fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Totalt sparer norske kommuner 490 millioner kroner årlig på å kutte barnetrygd til de fattigste familiene

Det er allerede flere eksempler på dette: I 2018 vedtok politikerne i Moss at barnetrygden ikke lenger skulle regnes som inntekt for sosialhjelpsmottakere. Dette er en enkel og effektiv måte å sørge for at de som har aller minst i Norge, de fattigste barnefamilien, får litt mer å rutte med.

«Jeg er glad for det vedtaket vi gjorde», sa mosseordfører Hanne Tollerud (Ap) den gangen. Men nå må kommunen spare 200 millioner kroner de neste tre årene. «Dette kommer vi til å merke», sa kommunalsjefen. En av tingene som nå vurderes er å skrote vedtaket de gjorde for bare to år siden.

Sårbare innbyggere i norske kommuner har sannsynligvis følt koronakrisen på kroppen allerede. Utsatte barn, fattige, syke, eldre og funksjonshemmede fikk det neppe bedre etter nedstengningen i mars. Skoler og barnehager stengte. Aktiviteter og dagtilbud ble stengt, avlastning redusert.  Utviklingshemmede ble utsatt for omfattende og ulovlig besøksforbud. Vi vet at korona har rammet veldig skjevt: Veldig mange av dem som har mistet jobben, har noen ting til felles: De har lav utdanning og lav lønn. Mange familier blir dobbelt rammet: De som har mista jobben, har ofte også en partner som har mista jobben. Og de har oftere barn.

Korona har rammet veldig skjevt

Nå må mange av de samme menneskene igjen ta regninga for korona-krisen. Andre kuttforslag som ligger på bordet hos politikerne i Moss, er reduksjon i antall sykehjemsplasser og redusert støtte til SFO for lavinntektsfamilier.

Levanger er et annet sted der kommunedirektøren foreslått å gjeninnføre barnetrygd i beregningsgrunnlaget for sosialstønad, samt å øke SFO-prisene. «Jeg har stor forståelse for forslagene som kommunedirektøren fremmer», sa Arbeiderpartiets ordfører Vegard Austmo, da kuttforslagene ble lagt fram.

De fleste norske kommuner regner altså barnetrygd som inntekt for sosialhjelpsmottakere, til tross for at barnefattigdom er et stadig større problem i Norge. Derfor er det synd at det i kommuner som har gått foran for å bedre forholdene for fattige barnefamilier, nå foreslår innsparing på deres bekostning. Det betyr også at de aller fattigste familiene går glipp av den nye barnetrygdøkningen på 300 kroner i måneden for barn under 6 år, mens alle andre får. KrFs store seier i budsjettforhandlingene viste seg å være lite verdt for de som trenger det mest.

Det som nå skjer, kan tyde på at krisepakkene ikke monner

Koronaen har gjort vondt verre for kommuner som slet økonomisk allerede før krisen kom. Regjeringen har gitt ekstra bevilgninger i ulike omganger, både for å holde aktiviteten oppe og kompensere for ekstrautgifter til smittevern. Men det som nå skjer, kan tyde på at krisepakkene ikke monner. For mens kommunene venter på neste års statsbudsjett, ser det ut til at det er de mest sårbare som må betale prisen for røde tall i regnskapene.

Norske kommuner har også et selvstendig ansvar for hvem som må ta smertefulle kutt. I et land hvor barnefattigdommen vokser, er det uklokt å ta inntekt fra disse familiene. Barn, og spesielt sårbare barn, betalte prisen for krisen i vår da skoler og barnehager stengte. Der og da føltes det som et nødvendig tiltak. Å gi mindre sosialhjelp til fattige barnefamilier for å bøte på koronautgifter, er ikke det. Det finnes andre, klokere steder å spare.

Norske kommuner har også et selvstendig ansvar for hvem som må ta smertefulle kutt

Vi vet at dette er mennesker som ikke har en spesielt sterk stemme i den offentlige debatten, derfor oppleves det kanskje som enklere for lokalpolitikere i en presset situasjon å hente inn noen millioner akkurat her. Men det er politikk som lønner seg ekstremt dårlig på lang sikt, og det står i direkte motstrid til budskapet den brede venstresiden i Norge presenterer som sitt viktigste fortrinn når de kjemper med høyresiden om stemmene: Vi får ikke et samfunn med like muligheter og små forskjeller, dersom man tar penger fra dem som har aller minst. Barnefattigdommen, som har vokst eksplosivt under Erna Solberg, blir ikke borte av seg selv.

Både Ap, SV og Rødt har vedtatt at de vil fjerne kommunenes mulighet til å avkorte barnetrygd mot sosialhjelp. Med et nytt flertall etter neste valg, vil trolig alle kommuner som gjør dette, måtte endre sin praksis. Rødgrønne kommuner bør kjenne sin besøkelsestid og gå foran, også når situasjonen er vanskelig.

Barnefattigdommen, som har vokst eksplosivt under Erna Solberg, blir ikke borte av seg selv

«Når vi i bystyresammenheng snakker om et visst antall fattige, så er det tørre tall og statistikker. Når vi ser menneskene bak statistikkene, så gjør det et helt annet inntrykk», sa ordføreren i Moss for to år siden. Det bør hun, og alle andre lokalpolitikere, huske på i årets budsjettforhandling.