Arbeiderpartiets nye skatteplan kan virke merkelig tam. Burde vi forventet noe annet fra et Ap på offensiven?
Etter syv år i opposisjon, med en blåblå regjering som har kuttet nesten 30 milliarder i skattene og uten blygsel gjort de rike rikere, kunne Ap under normale omstendigheter nesten vunnet valget på walkover. Men tidene er tøffe både i Arbeiderpartiet, i Norge og verden. Erna Solberg har foreløpig vært en populær korona-general.
Det setter sine spor.
En blåblå regjering som har kuttet nesten 30 milliarder i skattene og uten blygsel gjort de rike rikere
Det sto lite om skatt i partiprogrammet Ap la fram for noen uker siden. Nå har de lagt fram partiets skatteopplegg.
Hvordan ser det ut?
Hovedbildet er at rammen for det samlede skatte- og avgiftsnivået for folks inntekter ikke skal økes fra dagens nivå neste år. Skal en skatt eller avgift økes, skal en annen avgift eller skatt senkes. Unntaket er formuesskatten, som skal opp.
Hvorfor tar de ikke kraftigere i, etter å ha kritisert regjeringens skattekutt i syv år?
Hvorfor tar de ikke kraftigere i, etter å ha kritisert regjeringens skattekutt i syv år? Det er det flere årsaker til.
Først og fremst ønsker nok Ap å sette en stopper for de uendelige anklagene fra Høyre og Frp om at skattene kommer til å øke over alle proporsjoner med Jonas Gahr Støre som statsminister. Nå har Ap levert et svar de kan sette to streker under.
Å sette et tak gir også større forutsigbarhet for folks lommebøker, samtidig som det åpner opp for store endringer.
Det utelukker heller ikke store endringer innenfor rammen. Ap kan holde sine løfter om en mer omfordelende politikk.
Å sette et slikt tak utelukker ikke store endringer innenfor rammen
Det kan også gi Arbeiderpartiet større arbeidsro på et annet vanskelig område: en økning av klimaavgiftene. For når partiet ønsker å sette disse opp, vil noe annet dermed gå ned. Det gjør det enklere å skape forståelse for klimaavgifter.
Det er betydelige fordelingsmekanismer som nå settes inn fra Aps side. Det nye opplegget for skatt gir en helt annen fordeling enn de blåblås. De fleste av oss får lavere inntektsskatt, mens de som tjener aller mest får mer. Bedre fordeling kan også skje ved økt fagforeningsfradraget, og moms på dyre elbiler. At formuesskatten skal opp, er det eneste som går utenfor dagens skatte-ramme. Å øke denne skatten vil trolig gi Ap om lag syv milliarder mer i inntekt enn regjeringen har i dag.
Grepet Ap nå gjør med formuesskatt er dessuten innenfor Stortingets skatteforlik fra 2016, som alle partiene utenom SV støttet. Det var Erna Solbergs regjering som brøt denne avtalen da de valgte å fortsatte å senke aksjerabatten i formuesskatten. Aps grep vil derfor være i tråd med det regjeringen mente var ok i 2016, og eventuell kritikk fra dem blir derfor ikke særlig troverdig.
Trolig oppnår Ap på denne måten å styre debatten fra å handle om generelt skattenivå til hvor mye de rike skal betale
Trolig oppnår Ap på denne måten å styre debatten fra å handle om generelt skattenivå til hvor mye de rike skal betale, og det er en debatt de har mye å vinne på.
Alt dette kan være lure og gode grep.
Dessuten har Ap brent seg på skatteløfter tidligere. Partiet ble tatt hardt både på sak og kommunikasjon rundt skatt i 2017.
Det er alltid vanskelig å vinne valg på høyere skatt, selv når politikken er god og behovet for økt skatt tydelig. At Raymond Johansen vant valget med å love høyere eiendomsskatt i Oslo, lar seg ikke automatisk overføre til vellykket nasjonal politikk. En årsak til at sosialdemokratene ikke tar mer i nå, skyldes nok også at man ikke har selvtillit nok. Som jeg har skrevet om tidligere har høyresiden et enormt maskineri som snakker om skatt som om det var guds straffebud. Ser man på Aps nye skatteopplegg, kan det virke som at Høyre til dels har lykkes med sin strategi.
Korona gjør dette enda vanskeligere. Økte skatter i en tid hvor mange, både bedrifter og enkeltpersoner allerede sliter, er vanskelig å forsvare. I tillegg vil konsekvensene av å ikke nå frem også denne gangen, være så store for Ap, at det nesten ikke går an å beskrive. At valgtap etter alt å dømme vil koste dem en partileder, er blant de minst alvorlige konsekvensene. Sosialdemokrater trives, og lykkes, dårlig i opposisjon.
Korona gjør dette enda vanskeligere
En utfordring for Ap er at høyresiden sier det samme, uansett hva Ap kommer med. Høyres Mudassar Kapur kommenterer dette svært moderate opplegget slik i VG: – Slik vi forstår dette skatteopplegget vil Ap, midt i den største økonomiske krisen vår generasjon vil oppleve, sende en kjemperegning til de som skaper jobber i Norge. Jeg tror alle som akkurat nå opplever utrygghet på grunn av koronakrisen, er enig i at det siste norske jobber trenger nå, er Støres skatteregning.
Det er nesten som å høre en viss avtroppende president snakke. Ap går altså til valg på å ikke øke skattene på folks inntekter, og holders seg innenfor skatteforliket Høyre var med på. Det oppsummerer Høyre som en «kjemperegning». I spørsmål om skatt er Høyre en mølle som aldri slutter å male. Ap gjør nå det de kan for å stikke kjepper i hjulene for dem.
Sett i et slikt lys er det lett å se Aps forslag som ettergivende, og det er ingen tvil om at det åpner opp for kritikk fra en offensiv venstreside. Et skatteopplegg som «godkjenner» syv år med Solbergs kutt åpner naturlig nok for kritikk.
Ap går altså til valg på å ikke øke skattene på folks inntekter. Det oppsummerer Høyre som en «kjemperegning».
Vil dette gi troverdighet til at Ap som et parti som skal få Norge gjennom korona-krisen og klima-krisen? Skaffer de seg handlingsrom nok når de freder skatte- og avgiftsnivået for folks inntekter?
Kommentator i Financial Times, Martin Sandbu, hadde i helgen et budskap til Joe Biden: «It’s time to go big on policy. FDR big». Nærmere forklart: Gjør like mye som Roosevelt gjorde med New Deal. Det var en enorm omlegging, og milliarder av statlige dollar ble pumpet inn i arbeid, gjeldssanering og en helt ny velferdsstat.
Dette er ikke tiden for å være forsiktig. Selv om Norge ikke er like hardt rammet som USA, burde budskapet blitt videreformidlet til Norges kommende regjeringer. Aps opplegg holder kanskje til å bli valgt, men gir ikke det store handlingsrommet til nye og viktige investeringer i grønn omstilling og i velferd. Dessuten har de gått helt vekk fra de store verktøyene i skattekassa som vil kunne gi mer muskler i kampen mot de økende forskjellene: arveavgift og eiendomsskatt.
Dette er ikke tiden for å være forsiktig
Det kreves store satsinger for å få økonomien opp av pandemihengemyren og over omstillingskneika og attpåtil sørge for at samfunnet som venter er mer rettferdig enn dagens. Men det kan selvsagt ikke gjennomføres uten at man først vinner valget.
Kommentarer