FOTO: Heiko Junge / NTB

Høyres skattes(n)yting

Det foregår en kamp om skatt som legitimt politisk verktøy.

Allerede før Arbeiderpartiet har lagt frem sitt nye partiprogram har Høyre begynt å «avkreve svar» fra Ap om de vil øke skattene eller ikke.

– Jeg krever ikke at Arbeiderpartiet skal høre på Høyre og sette ned skatter og avgifter, men kan de i det minste avklare om de kommer til å øke skattetrykket? Sa Høyres Mudassar Kapur til Dagbladet forrige uke.

Svaret på det er omtrent 100 prosent sikkert ja. Likevel forsøker Høyre å skape et inntrykk av at det vil være av stor interesse og ha alvorlige konsekvenser dersom Ap går til valg på å øke skattene. Men Høyre har siden 2013 systematisk kuttet i skattene, totalt med 27 milliarder, mot Aps stemmer, og foreslår nå å fjerne formuesskatten helt. Det alvorlige ville jo vært dersom Ap plutselig mente at dette var en strålende politikk som burde videreføres.

Det alvorlige ville jo vært dersom Ap plutselig mente at dette var en strålende politikk som burde videreføres

Kapurs utspill er bare det siste i en lang rekke av forsøk på å gjøre skatt til et ødeleggende, uønsket og illegitimt politisk virkemiddel.

Høyre har lenge prøvd å diskreditere skatten og advarsler som denne er ikke sjeldne: «Vinner Arbeiderpartiet valget må du betale mer skatt» skrev Helleland i 2017. «Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, MDG og Rødt er ikke enige om særlig mye mer enn å øke skattene», mener Jan Tore Sanner.

Jeg kunne ramset opp eksempel på eksempel

Dersom Høyre lykkes med nedsnakkingen, hva er da forskjellen på de to fløyene?

Den stadige nedsnakkingen av skatt, som Høyre driver med, gjør det veldig vanskelig for partier som ønsker seg bedre velferd og bedre fordeling å presentere troverdige løsninger. Dersom Høyre lykkes, og ingen lenger tørr snakke om økt skatt, vil Arbeiderpartiet, og venstresiden mer generelt, ikke har råd til å finansiere sine velferdsreformer, og hva er da forskjellen på de to fløyene?

Staten vil trenge flere inntekter i årene som kommer. Det skyldes blant annet at inntekter fra olje og gass vil gå ned, at vi blir flere eldre og at etterspørselen etter velferdstjenester vil gå opp og dessuten vil klimakrisen trolig påføre oss store omstillingskostnader.

Når man hører på Høyre kan det virke som at det å øke skattene ikke er en faktisk løsning på utfordringene vi står overfor

Når man hører på Høyre kan det virke som at det å øke skattene ikke er en faktisk løsning på utfordringene vi står overfor. Et kutt kan visst være det. Mer bruk av oljepenger kan visst være det.

Å prøve å fremstille det som at økt skatt ikke er en farbar vei ut av dette problemet er uansvarlig.

For vi trenger skatteinntekter. Det gjør Høyre også. Inne i regjeringens budsjetter ligger det en rekke nye flate avgifter som de har trengt for å finansiere sitt eget budsjett: plastposeavgift, flyseteavgift for å nevne noen.

Økonomien må trolig i større grad stimuleres av offentlig forbruk

Dessuten. Men dagens lave rente er det pengepolitiske verktøyet langt svakere enn ønskelig. Dermed får finanspolitikken – offentlig pengebruk – en langt viktigere rolle å spille. Det betyr at økonomien trolig i større grad må stimuleres av offentlig forbruk. Og skal arbeidsledigheten ned på samme nivå som før korona må staten trolig bruke penger selv for å få det til.

Hvordan skal Høyre løse dette uten skatt?

I tillegg så vet vi at noen stadig blir rikere og samler mer og mer kapital på egne hender. Ulikhet i kapital er det omtrent bare skattesystemet som kan gjøre noe med. Høyres snakk om like muligheter blir bare nettopp det, snakk, dersom de ikke vil skattlegge de med store formuer.

Så det skumle er ikke være ærlig på at ting koster, men å delegitimere skatt slik at vi ikke kan bruke skattesystemet når vi må. Dersom et så negativt inntrykk av det å betale skatt får feste seg, vil finansieringen av velferden blir vanskeligere å få til, og dermed vil villigheten til å betale skatt enda lavere. Det oppstår en negativ spiral det kan være vanskelig å komme ut av.

Det ville jo også være mer riktig å kritisere Ap dersom de kom med valgløfter og nye reformer de ikke hadde finansieringen klart for

Hvorfor skulle det være noe dårligere å øke skattene enn å kutte i for eksempel sykelønn for å finansiere felles velferdsstat? Eller å bruke rekordmange oljepenger – som regjeringen jo har gjort?

Det ville jo også være mer riktig å kritisere Arbeiderpartiet dersom de kom med valgløfter og nye reformer de ikke hadde finansieringen klart for. Å ha regnestykket klart er likevel ikke godt nok for Høyre. Skatt bør helst ikke være en del av svaret i det hele tatt.

Nå skal det sies at Arbeiderpartiet ikke akkurat setter økt skatt øverst på sine valgplakater. Partiet vet at dersom opplever at de får valget mellom «vil du betale mer, eller vil du betale mindre», vil mange velge det siste.

Skatt kan være en liten pris å betale

Men det er ikke sånn at Norge har et spesielt høyt skattetrykk fra før, særlig ikke på kapital. Med et mer progressivt skattesystem, der de som har og tjener mest betaler litt mer, kan man øke skattene samtidig som svært mange ender opp med å faktisk betale mindre skatt. Dessverre er Arbeiderpartiet tidvis lite villige eller dårlige til å forklare sin skattepolitikk.

Noen mener skatt er tyveri. At vi som enkeltindivider har eiendomsrett til alt vi produserer selv. Da har man sett bort fra en rekke ting som at vi i fellesskap finansierer veier, skole, helsevesen og beredskap og igjen får trygghet, omstillingsdyktighet og verdiskaping – fordelt på alle.

Nordmenn flest mener ikke dette, men er opptatt av at forskjellene skal være små og at offentlig sektor skal levere gode tjenester. Da kan det være skatt er en liten pris å betale.