Vi skal leve av havet i framtida. Og med vi mener jeg oss, ikke deg.
Kunnskapsbasert politikk fikk et nytt skudd for baugen denne uken. Et regjeringsoppnevnt utvalg om skattelegging av profitt fra oppdrettsnæringen ble avvist i god tid før rapporten gikk i trykken.
En grunnrenteskatt skal reflektere at lønnsomheten overgår det som ellers kan forklares av innsatsfaktorer. Slik lønnsomhet kalles også superprofitt. I 2017 foreslo SV en superprofittskatt på oppdrettsnæringen, som følge av næringens ekstraordinære avkastning, og dessuten at næringen bygger sin ekstreme lønnsomhet på bruk av fellesskapets ressurser i produksjonen.
Næringen bygger sin ekstreme lønnsomhet på bruk av fellesskapets ressurser
Norsk lakseoppdrett masseproduserer ikke bare laks, superprofitten betyr at den også produserer en anseelig mengde svært rike mennesker, en god del av dem er allerede milliardærer.
Superprofitt.
Forslaget var begrunnet med at det «virker (…) rimelig at næringen må betale for bruk av fellesareal». Stortinget bestemte å utrede saken nærmere. Ekspertene utredet, og konkluderte med at SV hadde rett. Men Høyre og FrP har allerede sagt nei, og forslaget møter også motstand fra næringen selv, som pussig nok ikke vil betale mer skatt. Næringen får igjen får støtte av både LO og NHO.
Så da blir det neppe noen grunnrenteskatt på oppdrettsfisk i denne stortingsperioden i hvert fall, og utvalgsleder og økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe kunne brukt tiden sin på noe annet. Høyres Tom-Christer Nilsen (H) toppet debattens saklighetsnivå på Politisk Kvarter med å understreke at forslaget likner andre skattepolitiske forslag fra ekspertene, som han heller ikke liker, og at det derfor var liten vits i å lese ekspertenes vurderinger før man avviste dem. Og dessuten vil jo Arbeiderpartiet alltid skatte mer uansett, mente Nilsen.
Høyre mente det var liten vits i å lese ekspertenes vurderinger før man avviste dem
Har vi virkelig kommet dit i den offentlige debatten i Norge? Det burde ikke overraske noen at næringen selv ikke ønsker å betale mer skatt. Heller ikke at næringens egen interesseorganisasjon er skeptisk.
«Dersom utvalget foreslår å innføre en statlig grunnrenteskatt, og svekke eller avvikle Havbruksfondet, så vil det være et brudd med norsk industripolitikk og distriktspolitikk», uttalte administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge til avisa Nordlys. Hadde han sagt noe annet kan det jo hende at han måtte belaget seg på færre betalende medlemmer i organisasjonen han representerer. Det er forståelig.
Men norsk industri har lange tradisjoner for grunnrentebeskatning, så det er ikke riktig å si at dette ville være et brudd med norsk industripolitikk, tvert i mot. Et brudd med dagens distriktspolitikk kan man jo ellers argumentere for ville være bra, hvis det betyr å bremse sentralisering og sørge for god økonomi og gode tjenester i hele landet. Slik er det jo ikke dagens distriktspolitikk, dessverre, noe som er dårlig både for folks liv og Norges framtidige finanser.
Det er heller ikke så overraskende at Høyre ikke vil lytte til ekspertråd om hvordan skattesystemet kan bli mer effektivt og bærekraftig. Regjeringspartiene har lang historie i å lytte til særinteresser i skatt- og avgiftspolitikken, og se bort fra dokumenterte effekter. Formuesskatten hemmer vekst, sier Høyre. Nei, sier ekspertene. Arveavgift er verdens mest effektive og rettferdige skatt, sier ekspertene. Nei, huff, sier Høyre. Grunnrenteskatt på laks vil stoppe investeringer sier Høyre. «Det er usannsynlig at en grunnrentebeskatning vil drepe investeringslysten», mener økonomiprofessor Mads Greaker ved Oslo Met.
Verdens beste land for business
Norge har naturlige fortrinn for oppdrett av laks og ørret i sjø. Vi har en rik natur og et rikt hav. Det har vi alltid levd av og det skal vi leve av i framtida også. Da pleier vi i Norge å sørge for brede eierskapsstrukturer og god tilrettelegging for lønnsom drift, sammen med solid beskatning. Det er nemlig slik vi kan finansiere en velferdsstat, som også gjør det interessant å være gründer og drive næringsvirksomhet.
Norge er blant verdens beste land å drive forretning i, viser internasjonale undersøkelser fra for eksempel Verdensbanken. Vi er også blant verdens letteste land å bli rik i. Fordi vi har god infrastruktur, sterke institusjoner, gode velferdstjenester og kompetent arbeidskraft som er frisk på grunn av universelle helsetjenester og et anstendig arbeidsliv. Det er forresten heller ikke forskningsmessig belegg for å si at generøse velferdsstater skremmer næringslivet bort. Tvert imot. En studie fra 2018 viste positive sammenhenger mellom velferdsinvesteringer og multinasjonale selskapers investeringer og etableringer.
Les også: Verdens tredje yngste dollarmilliardær, og felleskapets penger
Superprofitt er et godt skattegrunnlag
Hvorfor skal akkurat lakseoppdretterne måtte betale mer? Jo, fordi de høster av fellesskapets ressurser og får en stor merinntekt av nettopp dette. Lakseoppdrett har gått fra å være en «attåtnæring» med mange små eiere til å bli en av Norges viktigste eksportnæringer, konsentrert i stadig større anlegg, med stadig færre eiere. Det har de blitt med svært gode vekstvilkår både fra både naturens og statens side. Konsesjonene til å drive oppdrett har vært tildelt gratis, eller til langt under markedsverdi. Dermed har grunnrenten fra havbruk i all hovedsak tilfalt eierne av havbrukstillatelser.
Grunnrenteskatt er også en effektiv skatt fordi den i motsetning til mange andre skatter ikke er vridende – den endrer ikke adferd. En overskuddsbasert grunnrenteskatt, slik utvalget har foreslått for oppdrettsnæringen, vil også ta hensyn til sykliske svingninger i næringens lønnsomhet.
Alle kommuner trenger penger
Diskusjonen om hvem som skal få ekstrainntektene fellesskapet kan og bør hente ut fra denne næringen, er mindre åpenbar. Mange har innvendt at en slik skatt må tilfalle kommunene som er vertskap for oppdretterne. Det er lett å like et slikt forslag. Norske kommuner trenger penger. Det er heller ikke vanskelig å forstå at kystkommuner i nord har frynsete tillit til at de skal få sin rettferdige andel av statlige inntekter. Erfaring tilsier det motsatte. En annen begrunnelse for å gi eventuelle skatteinntekter lokalt, er at dersom noe av gevinsten fra lokale næringer tilfaller lokale myndigheter, vil de være mer tilbøyelige til å legge til rette for og for eksempel stille arealer til rådighet for næringen.
Det er mange kommuner som ikke har oppdrettsanlegg. De er også en del av landet vårt.
Men det er mange kommuner som ikke har oppdrettsanlegg. De er også en del av landet vårt, de trenger også gode velferdstjenester og de som bor der eier også en flik av havet vårt. De fleste ville nok synes det var veldig merkelig hvis bare kommuner som har direkte tilknytning til oljeproduksjon skulle nyte godt av landets oljepenger. Kommuner trenger nok midler. Men den fornuftige måten å få det på, er å velge politikere som sørger for en skikkelig og anstendig kommune-økonomi for alle kommuner. Utvalget har flere ulike forslag som skal balansere hensynene.
Men uten grunnrenteskatt, blir det ingenting å fordele. De i Norge som er bekymret for hvordan vi skal få råd til en god velferd for alle i framtida, bør ikke kaste bort gode muligheter til å fordele verdiene vi skaper på en best mulig måte. Grunnrenteskatt på oppdrett er en slik mulighet.
Stadig færre mennesker tjener stadig mer penger på laksen. De gjør det fordi fellesskapets ressurser er så rikholdige og fordi de har fått eksklusive fordeler av det samme fellesskapet. Vi lever av naturen i dette landet. Den eier vi sammen.
Kommentarer