Året det var så bakglatt

2020 sluttet aldri å levere verken kriser eller dårlige nyheter, og som konsekvens fikk vi også en lang rekke nye ord vi lærte så fort at vi nå sier dem med sløve gjesp og selvfølge. Like fullt er begrepene mer enn bokstaver på en skjerm. De sier alt som livene våre i året som nettopp tok slutt.

Korona. Koronasyk. Koronapandemi. Koronastengt. Koronakonkurs. Koronarestriksjoner. Koronatelefon. Koronatest. Koronastrategi. Koronastudie. Koronasveis. Koronaregler. Koronasymptomer. Koronaskilsmisse. Koronadepresjon. Koronakompensasjon. Koronamedisin. Koronaskam.

Dorullskam. Festskam. Hytteskam. Reiseskam. Joggeskam. Avstand. Hamstring. Munnbind. Sosial distanse. En-metern. To-metern. Covid-19. Albuehilsen. Selvisolering. Zoommøter. Teamsskole. Hjemmeskole. Skolestengning.

Digitalskole. Digitale møter. Digitale foredrag. Digitale konserter. Digital kaffe. Digital date. Digital utmattelse.

Den omstridte legemiddelindustrien ble over natten omdannet til superhelten Pfizer vi applauderte vilt.

Mute. Unmute. «Kan dere høre meg?». Flokkimmunitet. Kohort. Antibac. Pleksiglass. Smittesporing. Smitteapp. Nakstad. QR-kode. Respirator. Antistoffer. Nedstengning. Nærkontakter. Nødlandslag. Og, for de mest avanserte blant oss: Virusmutasjon. R-tallet. Remdesivir. Statsepidemiolog. Hydroxyklorokin. Tegnell. Smittekurve.

Vi er alle hobbyepidemiologer nå og snakker om FHI og det inntil 2020 intetsigende direktoratet for helse som om vi alle kunne vært Høie. Folk flest kunne plutselig forskjellen mellom epidemi og pandemi, mellom isolasjon og karantene og mellom munnbind til lege og legfolk. Den omstridte legemiddelindustrien ble over natten omdannet til superhelten Pfizer vi applauderte vilt.

«Det går bra» skrev barnehagene under tegninger av regnbue rørende på vinduene sine til oss som gikk forbi, mens mørklagte vinduer på restauranten eller treningssenteret vegg i vegg hvisket til oss: Går dette virkelig bra?

For et ord blir aldri det samme igjen: Dugnad.

Noen reiste på cruise. Andre druknet.

Det var aldri en dugnad dette her. Å bruke ordet dugnad var rett og slett en politisk kommunikasjonsstrategi som dekket over ubehaget, den faktiske arbeidsløsheten, permitteringen, usikkerheten og livskrisen mange opplevde, ved å lulle oss inn i troen på at vi var i samme båt.

Men det var vi ikke. Noen reiste på cruise. Andre druknet. Å kalle dette dugnad kunne bare dem som hver måned i 2020 hevet den samme høye lønnen som før og kanskje hadde hage eller veranda og ikke reise på ferie fra.

Koronapandemien avslørte det vi egentlig visste alltid var sant: Når kriser rammer, rammes alltid de som er mest sårbare fra før, både lokalt, nasjonalt og globalt. Hva sier vi om 2021, om et år? Hva slags ord kan vi da, som vi ikke kan nå? Og hva har vi gjort og erfart som har gjort at disse nye-ordene 2021 tvang seg frem?

Mitt stalltips er at neste års nyord starter med vaksine: Vaksineregister. Vaksinenektere. Vaksinekritikere. Vaksinekapitalisme. Vaksineglede. Vaksinefrihet. Vaksineovervåking. Vaksinekrav. Vaksinekostnad. Vaksineurettferdighet. Vaksinekø. Vaksinepulje. Vaksineinnkalling. Vaksinesporing. Vaksinelager. Vaksineproduksjon. Vaksineprofitører. Vaksinekrise. Vaksineapp. Vaksinedød. Vaksineliv.

Men hva om det ikke er dette viruset, men normalen, som er selve krisen?

Likevel, denne medisinske covid-19-vaksinen kan hindre oss i å se at det er andre former for vaksine som bør tvinge seg frem i 2021, men der det verken er satsing på ekspertise eller kapitalstøtte på samme måte som i møte med covid-19.

Som, vaksine mot global oppvarming. Vaksine mot økende økonomisk ulikhet. Mot sult. Vaksine mot artsutryddelse, mot plast i havene, mot forurensning i byene og ødelagt naturmangfold alle andre steder. En politisk vaksine, en sosial vaksine, en demokratisk vaksine mot utnyttelse og destruksjon av alt levende.

Hvorfor er denne form for vaksine, og for politiske inngrep, så uendelig mye mer komplisert å få til? Svaret er like enkelt som det er brutalt. Det er ingen penger å tjene på en slik vaksine. Det er, tvert imot, på flere fronter, penger å tape.

Så lenge vi har en verden styrt etter ledestjernen rikdom, vil det butte når vaksine mot naturødeleggelser samtidig betyr en vaksine mot menneskers private jakt etter penger og forbruk.

Hva gjør vi med lengselen etter å reise, når vi vet at det å reise er en del av galskapen som har brakt oss hit?

En medisinsk vaksine mot covid-19, som jeg selvsagt og med glede skal ta, har i seg den motsatte effekt. Det er penger å tjene både på å utvikle den, selge den, og å la innbyggere ta den, for på den måten å få folk ut i maskineriet – altså arbeidslivet – igjen. For å komme tilbake til normalen.

Men hva om det ikke er dette viruset, men normalen, som er selve krisen? I alle fall den delen av normalen som er politisk; forbruket som drifter økonomien vi lener oss på. Naturødeleggelsene som er forutsetningen for veksten i den. Utnyttelsen av menneskelig arbeidskraft i andre land så vi kan leve i komfort her.

Hva slags ord skal vi bruke for å beskrive uroen vi kjenner på, den uroen som er forankret i at deler av den gamle normalen er noe vi ikke bør vende tilbake til. Vi aner bare ikke hvordan komme utenom.  Dobbel-uro. Trippel.

Hva gjør vi med lengselen etter å reise, når vi vet at det å reise er en del av galskapen som har brakt oss hit? Hva gjør vi med lengselen etter å kjøpe noe nytt og glanset, eller etter å pusse opp et brukbart kjøkken, når vi vet innerst inne at det er en del av krisen som brakte oss hit?

Måtte 2021 flyttet krisefokuset fra viruset til verden som skapte det.

Hva gjør vi med mangelen på ord for å beskrive denne kompliserte sorgen, forvirringen, uroen, angsten?

Vi skal lengte etter familie, tette treff under en fotballkamp, trange fester inne på en studenthybel og bussreiser uten munnbind. Men vi må finne et språk og påfølgende handlinger som hjelper oss til å skille mellom den gode normalen vi skal kjempe for, og den andre normalen vi skal kjempe mot. Og styrke og kunnskap til å se forskjellen på dem.

Måtte 2021 gi oss nye ord som viser at vi har skjønt dette, og flyttet krisefokuset fra viruset til verden som skapte det.

Godt nytt år.

(Denne teksten ble først publisert i Dagsavisen)