Dugnad? Snakk for Dem selv

Neste gang noen i fast jobb med fast lønn bruker ordet «dugnad» om koronatiltak, begrensninger, nedstengninger og avlysninger, bør budskapet i så fall fremføres som et krav til politikerne: Dugnad nå! Gi frilanserne våre, gründerne våre, de selvstendige næringsdrivende, kompensasjon under pandemien.

På dette feltet i norsk arbeidsliv snakket vi vitterlig om en dyp og mørk kløft mellom «oss» og «dem»

Men også: Permanente endringer i velferdsordninger slik at oss disse inkluderes for evig og alltid i det store «vi». For på dette feltet i norsk arbeidsliv snakket vi vitterlig om en dyp og mørk kløft mellom «oss» og «dem».

Det er ofte slik her i livet at man ikke vet hva man har før man mister det. Folk som har hatt en fast jobb, men deretter bestemmer seg for å bli gründer, starte enkeltpersonforetak og bli selvstendig næringsdrivende, kan få seg et lite sjokk når de oppdager at velferdsstaten vinker deg farvel på ferden.

Du driver mye dugnad

For sånn er det: Hvis du ikke har fast jobb og mottar lønn har du heller ikke full tilgang til: feriepenger, sykepenger, dagpenger, egenmelding en dårlig dag, sykepenger mens du pleier syke barn, pensjonspoeng, ulykkesforsikring, og så videre. Alt må betales privat. Du har heller ingen som betaler for telefonen din, bilen din, PC’en din, verktøyet ditt, kontoret ditt, kontorstolen, regnskapet, seminaret, julebordet, sommerfesten, lunsjen, middagen eller et møte som kanskje kan lede til en jobb, men som mer sannsynlig var nok en ubetalt dag på jobben.

Du driver mye dugnad.

#detteerikkeenhobby

Heldigvis kom regjeringen raskt opp med en kompensasjonsordning for næringsdrivende under pandemien, men denne forsvinner nå, etter oktober. Derav demonstrasjon foran Stortinget denne uken, og kulturaksjonen #redalert. Alvoret er stort og tungt for alle som ikke er fast ansatte nå. #detteerikkeenhobby

Vi oppfordres sterkt til å bli gründere her til lands. Uvisst av hvilken grunn har nye foretak i Norge skutt i været etter nedstengingen 12. mars: Hele 4468 nye selskaper er registrert mellom 13. og 31. mars i år, og det er en økning på mer enn 46 prosent mot 2019.

Om dette er fordi folk ville, eller måtte bli næringsdrivende i under den største nedstengningen av samfunnet i fredstid, vet vi ikke. Men det er vel noe av alt det vi skal til bunns i når det rare året 2020 skal oppsummeres.

Det er gøy å starte for seg selv! Jeg skjønner at mange vil, drømmer, forsøker, håper. Jeg er selv næringsdrivende, for pussig nok finnes det ikke fast jobb som forfatter. Det er ulike grunner til at folk går frilans. Noen må, noen vil, men sammen er vi uansett utenfor og det er helt villet og ønsket fra politisk hold. Uten at det snakkes særlig høyt om i møte med folks drive og drøm.

Å bli gründer i Norge er et kinderegg for næringsliv og markedsivrig regjering

Å bli gründer i Norge er et kinderegg for næringsliv og markedsivrig regjering: Næringslivet slipper unna å ansette deg fast, samt store utgifter som følger med alt fra arbeidsgiveravgift til kontorplass og julebord. Regjeringer slipper unna å bruke velferd og NAV-midler på deg. Og, om du ikke får det til, for det gjør faktisk kun én av ti, bruker man bare den nyliberale tidsånden til å bortforklare deg: Det var jo ditt valg, ditt ansvar, dine feil valg, du som ikke jobbet hardt nok. Tough luck.

En vinn-vinn-vinn, for politikere, for arbeidsgivere og for NAV.

Verken et kjent navn eller at du solgte noen bøker i 2016 kan betale husleien neste måned

Koronaepoken har avslørt hvor mange som lever slike sårbare liv, og at noen sektorer er mer sårbare enn andre. Jeg tror mange ikke tenker over at yndlingsforfatteren, den kjente musikeren du alltid går på julekonserten til, favorittbandet på Spotify som hjelper deg i tunge stunder, teateropplevelsen du unner deg et par ganger i året, alle sammen er selvstendig næringsdrivende folk som lever sårbart, og der verken et kjent navn eller det faktum at du solgte noen bøker i 2016 kan betale husleien neste måned. Det kan bare den bokopplesingen eller konserten du var booket inn på, men som nå er avlyst, gjøre.

Vil du bli musiker, eller forfatter, eller kunstner, eller scenearbeider, finnes knapt faste jobber.

En programleder i NRK for eksempel, er sannsynligvis ikke ansatt i NRK, men fakturerer som næringsdrivende hver måned

Men det er andre grupper gründere og næringsdrivende også. Helsearbeidere for eksempel, både sykepleiere og alle andre varianter, kan opprette enkeltpersonforetak og bli leid inn av private, av kommuner, av vikarbyråer. Noen må, andre vil. En programleder i NRK for eksempel, som du ser år etter år på TV, er sannsynligvis ikke ansatt i NRK, men fakturerer som næringsdrivende hver måned. Vi vet at på en moderne arbeidsplass kan kolleger godt være ansatt helt ulike steder: Reklameavdelingen og regnskap er inne på åremål og anbud. Han som rengjør rundt føttene dine, er hyret inn eksternt fra et globalt firma med hovedkontor i annet land. IT-folkene sitter et sted i Latvia mens maten leveres til lunsj hver dag fra lokal gründer rundt hjørnet. Felles for alle er at de fakturerer, de er næringsdrivende, og sannsynligvis kan ingen av dem være hjemme med sykt barn.

I regjeringens gründerplan: Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser, foreslåes det å bruke mange hundre millioner kroner til investeringer, stipender, møteplasser eller etablererordninger til «unge innovative bedrifter», blant annet. Men ikke et eneste punkt sier et pip om velferdsordninger, sikkerhetsnett eller hvordan stat og myndighet kan stille opp om det går skeis, eller om sykdom eller livet inntreffes underveis.

Når skoler kjøper inn programmer herfra, kjøper de inn en hel ideologi

Vi skal tidlig opplæres i å ønske oss denne livsstilen. Mange norske skoler, på alle trinn, har hatt inne Ungt Entreprenørskap som tilbyr ulike programmet i elevbedrifter eller typ innovasjonscamp. Mye av dette er sikkert både gøy, lærerikt og spennende. Men husk at når skoler kjøper inn programmer herfra, får de en hel ideologi på kjøpet, fra moderorganisasjonen JA Worldwide (Junior Achievement Worldwide).

I en studie av Mayssoun Sukarieh og Stuart Tannock brukes nettopp JA Worldwide som eksempel på hvordan kommersielle interesser inntar skolene våre, og ikke åpenbart, som da Pizza Hut en gang drev egne leseprogrammer, men mer implisitt: Man oppdrar elevene til å tenke bedrift innenfor rammene av et etablert nyliberalt system. Jovisst kan man tenke kritisk og innovativt, men kun innenfor markedsliberale rammer.

JA Worldwide ble etablert i USA i 1919, av blant andre Theodore Vail, sjefen i telekommunikasjonsselskapet AT&T, i hovedsak som en slags fritidsordning etter skoletid. Unger mellom 8-12 fikk jobbe med å lage egne mini-bedrifter. Målet var å lære ungene «nyttige ting i livet» og å (re)etablere arbeid som det sentrale i unges liv, i møte med fritid og lediggang. For, som de skrev i 1921: ‘Lediggang og drift vil skape uro, bolsjevisme og ødelegge demokratiet.’

Ungdom som ble med i JA måtte  erklære at det kun er gjennom produktivt arbeide de kunne betale sin gjeld

Ungdom som ble med i JA måtte love troskap til sine foreldre, til nærmiljøet, til landet sitt og erklære at det kun er gjennom produktivt arbeide de kunne betale sin gjeld: «I will endeavour in every way to learn to work effectively and to become a useful, self-supporting, honorable member of society.»

Til og med president Calvin Coolidge støttet programmet.

Forfatterne av forskningsrapporten skriver at JA Worldwide virkelig tok av på 1980-tallet da de red på den nyliberale markedsbølgen. Det betød store endringer i JA, som ikke minst gikk fra å være en fritidsaktivitet etter skolen, til å innta selve skolen og klasserom, fra småskole til høyskole. Men det andre store som skjedde var at de gikk globalt. På 1990-tallet fantes de plutselig i 50 land, inkludert Øst-Europa og gamle Sovjetstater, mens de i dag er etablert i minst 120 land, der de når rundt 10 millioner elever hvert år. Ifølge Europakommisjonen i 2004, var Norge blant de europeiske landene der JA (Ungt Entreprenørskap) var den viktigste tilbyderen av gründer-undervisning. JA vet hva de driver med. De skal lære bort business og er selv et eksempel på big business og driver samarbeid med andre gigant-aktører, ikke minst via alle biztowns, spredt over USA.

Skolene bør også tilby ungene våre kurs i regi av fagforeninger for å lære lønnsforhandlinger, politisk debatt og kollektiv solidaritet

Dette betyr ikke at Ungt Entreprenørskap er en slu eller sleip aktør som skal skape små kapitalister over alt. Men det betyr at de lærer ungene våre opp til å se opp til gründere, ønske å skape noe selv og kanskje bli sjef. Ikke noe av dette er dumt i seg selv! Det kan være fantastisk på alle mulige plan. Men det betyr også at man oppfordrer til et voksenliv i økonomisk sårbarhet, alene-het, utenforskap og usikkerhet. På den måten har jeg mange ganger tenkt at skolene også bør tilby ungene våre kurs i regi av fagforeninger for å lære lønnsforhandlinger, politisk debatt og kollektiv solidaritet. For politisk, tenker du?

Ikke mer politisk enn gründer-opplæring, bare mye mer maktkritisk og mye mer dugnad helt på ekte.

Dessuten må disse to nå møtes, for også fagforeninger må ta denne utenforskapet til «oss andre» på alvor. Rød alarm og alt som hører med.