Biden hadde rett

(Washington, DC): Det har vært uutholdelig å se at Taliban i løpet av noen måneder har valset over Afghanistan og rasert tjue års innsats fra det afghanske folk og det internasjonale samfunnet for å bygge opp en anstendig, trygg og velfungerende stat. Taliban fullførte praktisk talt den sjokkerende erobringen av landet på søndag da de rykket inn i Kabul og drev president Ashraf Ghani på flukt.

Talibans bokstavelig talt uimotsagte overtagelse av Afghanistan reiser åpenbare spørsmål om hvor klokt det var av USAs president Joe Biden å trekke USA og koalisjonsstyrkene ut av landet. Paradoksalt nok bekrefter imidlertid Talibans raske og enkle fremrykning at Biden tok den rette avgjørelsen – og at han ikke bør endre kurs.

Det var fåfengt å tro at man kunne klare å gjøre Afghanistan til en sentralisert enhetlig stat.

Ineffektiviteten og kollapsen i Afghanistans militære og styrende institusjoner underbygger i stor grad Bidens skepsis til at den USA-ledede innsatsen for å støtte opp under styresmaktene i Kabul noen gang ville bli i stand til å stå på egne bein. Det internasjonale samfunnet har brukt nesten tjue år, mange tusen menneskeliv og billioner av dollar på å hjelpe Afghanistan – slå ned al-Qaida, tvinge Taliban til retrett, støtte, lære opp og utstyre det afghanske militæret, styrke styrende institusjoner og investere i det sivile samfunnet i landet

Det ble gjort betydelige fremskritt, men de var ikke tilstrekkelige. Som Talibans raske fremrykning har vist, klarte selv ikke tjue år med kontinuerlig støtte å gjøre de afghanske institusjonene i stand til å holde stillingen.

Det er fordi oppgaven hadde alvorlige mangler i utgangspunktet. Det var fåfengt å tro at man kunne klare å gjøre Afghanistan til en sentralisert enhetlig stat. Landets vanskelige topografi, etniske kompleksitet og stammemessige og lokale lojaliteter skaper langvarig politisk fragmentering. Dårlige naboforhold og fiendtlighet mot innblanding utenfra gjør det risikabelt med utenlandsk intervensjon.

Biden gjorde det vanskelige og riktige valget om å trekke seg ut og avslutte det nytteløse forsøket på å nå et uoppnåelig mål.

Disse ufravikelige forholdene gjorde det uunngåelig at alle forsøk på å gjøre Afghanistan til en moderne stat ville mislykkes. Biden gjorde det vanskelige og riktige valget om å trekke seg ut og avslutte det nytteløse forsøket på å nå et uoppnåelig mål.

Noe annet som taler for at tilbaketrekningen var en klok avgjørelse, er at USA til tross for å ha mislykkes med nasjonsbygging har oppnådd det primære strategiske målet: å hindre fremtidige angrep på USA eller USAs allierte fra afghansk territorium. USA og koalisjonspartnerne deres har sterkt redusert al-Qaida i Afghanistan og Pakistan. Det samme gjelder den afghanske delen av IS, som ikke har vist evne til å utføre transnasjonale angrep fra Afghanistan.

I mellomtiden har USA bygd opp et globalt nettverk av partnere å bekjempe terrorisme med på verdensbasis, dele relevant etterretning og sammen styrke innenlands forsvar mot terrorangrep. USA og deres allierte er mye vanskeligere mål i dag enn de var 11. september 2001. Al-Qaida har ikke klart å utføre større angrep i utlandet siden bombeangrepene i London i 2005.

USA og deres allierte er mye vanskeligere mål i dag enn de var 11. september 2001.

Det finnes selvsagt ingen garanti for at ikke Taliban nok en gang vil tilby en trygg havn for al-Qaida eller lignende grupper, men det er lite sannsynlig. Taliban har klart seg helt fint på egen hånd og har liten grunn til å gjenoppfriske partnerskapet med grupper som al-Qaida. Taliban vil også ønske å opprettholde en viss grad av internasjonal legitimitet og støtte og kommer antagelig til å unngå fristelsen til å huse grupper som prøver å organisere terrorangrep mot fremmede makter. Dessuten er det ingen grunn til at disse gruppene skulle ønske å omgruppere i Afghanistan når det er enklere for dem å gjøre det andre steder.

Biden gjør rett i å stå ved avgjørelsen om å avslutte det militære oppdraget i Afghanistan, ikke minst fordi det er i tråd med ønskene til amerikanske velgere. De aller fleste amerikanere, både demokrater og republikanere, er blitt lei av «evighetskrigene» i Midtøsten. Den frihetsfiendtlige populismen som førte til at Donald Trump ble valgt til president (og holdt på å bli gjenvalgt), vokste delvis frem fordi folk mente at USA hadde gapt over for mye i Midtøsten-regionen. Etter mange tiår med økonomisk misnøye blant amerikanske arbeidere, en misnøye som ikke er blitt bedre av de ødeleggende virkningene av pandemien, vil velgerne at skattepengene deres skal gå til Kansas, ikke til Kandahar.

Afghanistan fortjener det internasjonale samfunnets støtte i overskuelig fremtid, men det USA-ledede militære oppdraget er ved veis ende.

Hvorvidt Biden skal lykkes med å reparere det amerikanske demokratiet, avhenger først og fremst av innsatsen i investeringer innenlands. Lovforslagene for infrastruktur og sosialpolitikk som behandles i Kongressen for tiden, er viktige skritt i riktig retning, men utenrikspolitikken er også av betydning. Når Biden lover å føre en «utenrikspolitikk for middelklassen», må han gjøre det ved å utøve statsmannskunst som støttes av det amerikanske folket.

Afghanistan fortjener det internasjonale samfunnets støtte i overskuelig fremtid, men det USA-ledede militære oppdraget er ved veis ende. Det beste det internasjonale samfunnet kan gjøre nå, er dessverre bare å bidra til å lindre menneskelige lidelser og presse afghanerne til å bruke diplomati, kompromisser og tilbakeholdenhet nå som landet deres søker mot en fredelig og stabil politisk balanse.

Oversatt av Lene Stokseth.

Copyright: Project Syndicate, 2021.