Kan Biden liberalisere innvandringspolitikken?

I Europa ser vi et stadig mindre skille mellom venstresiden og høyresiden i migrasjonspolitikken. I USA derimot, har skillene bare blitt større. Obama liberaliserte innvandringspolitikken på mange områder, Trump strammet inn, og nå vil Joe Biden gå mye lenger enn Obama i liberal retning.

Uten flertall i Kongressen utnyttet både president Obama og president Trump muligheten som ligger i å styre gjennom presidentordre maksimalt for å endre politikken i sin retning.

Det begynte med Obama som i 2014 overkjørte Kongressen og ga hundretusener av papirløse migranter rett til å oppholde seg og jobbe i USA. Republikanerne kritiserte presidenten for å opptre som «en konge». Høyesterett underkjente Obamas presidentordre som grunnlovsstridig. Han svarte med å instruere politiet om å ikke deportere illegale migranter som har vært i USA i mer enn fire år. Dermed kunne denne gruppen, de såkalte dreamers, fortsette å leve med et håp om å få bli.

Uten flertall i Kongressen utnyttet både president Obama og president Trump muligheten som ligger i å styre gjennom presidentordre

 

Trump spilte innvandringskortet

Det republikanske partiet var faktisk på glid i dette spørsmålet da John McCain viste vilje til å kompromisse om en migrasjonsreform, men partiet var på kollisjonskurs med velgerne sine, som heller ville ha innstramminger. Trump skjønte dette bedre enn noen andre, og et løfte om en strengere innvandringspolitikk bidro sterkt til seier i primærvalget i partiet. Innvandring var også et sentralt tema under presidentvalget i 2016, og ingenting fikk mer oppmerksomhet enn Trumps plan om å bygge en mur langs grensen med Mexico.

Trumps strenge linje var i tråd med hans «America First»-politikk, som handler om å beskytte amerikanske arbeidsplasser. En grensemur mot Mexico skulle også beskytte USA mot narkotikasmugling, mens et innreiseforbud fra visse muslimske land, kjent som «Muslim Ban», kom i kjølvannet av flere terrorhandlinger i Europa.

Intet land i verden har flere innvandrere enn USA. Mer enn 40 millioner mennesker som bor i USA er født i utlandet

Intet land i verden har flere innvandrere enn USA. Mer enn 40 millioner mennesker som bor i USA er født i utlandet. Det er en tredobling siden 1970. Anslagsvis 11 millioner av dem er papirløse, i stor grad latinamerikanske migranter uten lovlig opphold. Disse utgjør rundt 3,3 prosent av den amerikanske befolkningen. Det er like mange papirløse innvandrere i USA som innvandrere totalt sett i Russland, som er landet i verden med nest flest innvandrere.

Irregulær migrasjon var nedadgående i flere år før Trump tok over, men under hans presidentperiode kom det en kraftig økning av asylsøkere fra Mellom-Amerika. Trump har svart med flere asylinnstramminger, han har redusert antall kvoteflyktninger via FN fra 30 000 til 18 000 og dessuten fjernet flere velferdsrettigheter til papirløse migranter.

 

Symbolsak

Muren ble en viktig symbolsak i den amerikanske kulturkrigen. Kongressen nektet å finansiere utvidelse av en mur de mener er både umoralsk og dyr. Forskjellige domstoler har også hindret flere av Trumps innstramminger.

Muren koster over 4 millioner dollar per kilometer og passes kontinuerlig på av rundt 20 000 grensevakter. Grensen er over 3000 km lang og strekker seg gjennom fire amerikanske delstater. Rundt én tredjedel av dette var i 2016 dekket av mur. Siden den gang er det bygget ca. 1030 km med ny «mur» eller utført forsterkninger av eksisterende sperringer. Det er fortsatt ikke nok til å stoppe illegal migrasjon.
For konservative amerikanere symboliserer muren kontroll, sikkerhet og suverenitet. På den liberale progressive siden står den for alt de er imot. Kamp mot muren bety kamp for åpenhet, globalisering og forandring.

Det er ingen tvil om at det demokratiske partiet er blitt betydelig mer progressive som opposisjonsparti under Trumps presidentperiode

Det er ingen tvil om at det demokratiske partiet er blitt betydelig mer progressive som opposisjonsparti under Trumps presidentperiode. Selv om Joe Biden og Kamala Harris representerer de mest moderate i partiet, har også de beveget seg langt i en liberal retning i akkurat innvandringspolitikken. Trolig for å appellere til latinamerikanske velgere som de var avhengige av for å vinne mot Trump. Harris har kalt Trumps mur for et «middelaldersk» prosjekt.

 

Fjerner innreiseforbud for muslimer

Biden har ikke bare lovet å reversere alle innstramminger fra Trump, men også å gjøre innvandringspolitikken mer liberal enn den var under Obama. Han vil stoppe byggingen av muren, fjerne restriksjoner for innreise fra muslimske land (Jemen, Somalia, Libya, Syria og Iran), liberalisere asylreglene, øke antall kvoteflyktninger fra 18 000 til rekordmange 125 000, og viktigst av alt: Han ønsker å åpne for at 11 millioner papirløse skal kunne få amerikansk statsborgerskap.

Biden har ikke bare lovet å reversere alle innstramminger fra Trump, men også å gjøre innvandringspolitikken mer liberal enn den var under Obama

I Obamas presidentperiode ble mer enn tre millioner ulovlige immigranter deportert fra USA. Ti ganger som mange som under Trumps fire år med rundt 300 000 deportasjoner. Mange av dem var dømte kriminelle. Da Biden ble konfrontert med disse tallene under en av presidentdebattene, gikk han langt i å ta avstand fra politikken han selv var med å gjennomføre under Obama.

Bidens presidentseier skaper et nytt håp hos millioner av papirløse, men ingenting er sikkert. Republikanerne vil trolig beholde flertallet i Senatet og styrke seg i Representantenes hus. Senatet vil trolig blokkere alle Bidens forsøk på å liberalisere innvandringspolitikken. Det er også sannsynlig at flere av Bidens presidentordre kommer til å bli utfordret i domstolene og i Høyesterett.

 

Takk for sist-politikk

Maktfordelingsprinsippet står sterkt i amerikansk politikk. Det sikrer stabilitet, kontinuitet og tillit til institusjonene. Presidenter skal ikke kunne revolusjonere politikken helt uten videre – de er nødt til å søke kompromisser. Problemet på den andre siden er at viljen til å kompromisse nærmest er ikke-eksisterende. En del av polariseringen i USA manifesterer seg i en «tit for tat»-politikk i Kongressen. Partiene stikker kjepper i hjulene for hverandre ved minste mulighet. Man bruker rett og slett alle de formelle mulighetene man har mot sine politiske opponenter for å sabotere mest mulig for dem. Overforbruket av domstolsapparatet i det daglige politiske spillet bidrar også til politisering av domstolene og en svekkelse av deres legitimitet.

En del av polariseringen i USA manifesterer seg i en «tit for tat»-politikk i Kongressen. Partiene stikker kjepper i hjulene for hverandre ved minste mulighet

Faren er at dette over tid kan svekke den demokratiske kulturen i USA. Demokratiets overlevelse er ikke avhengig bare av sterke institusjoner, men også av en politisk kultur med gjensidig respekt og institusjonell selvbegrensning. I denne saken har Demokratene og Republikanerne en gylden mulighet til å finne en kompromissløsning som kan dempe polariseringen. Millioner av papirløse som lever med usikkerhet fortjener en avklaring.