FOTO: Thor Steinhovden

Papirløs i Trumps rike

Hun er en av de 11 millionene Trump frykter. Men er hun egentlig så farlig for USA?

– Muren mot Mexico vil være bortkastede penger. Vi meksikanere vil finne en måte å komme oss over eller under den, sier Valeria og trekker på skuldrene.

Jeg møter henne, datteren og en tolk i det lille huset deres i en trailer park utenfor Minneapolis. Jeg har ikke gjengitt hennes egentlige navn her. Valeria er nemlig papirløs i USA, en «illegal alien», og frykter at den nye presidenten vil sende henne ut av landet. Trump har fastholdt at han vil fokusere på kriminelle, men retorikken har antydet noe annet og Valeria frykter at vi har mer i vente.

Umiddelbart etter innsettelsen utvidet Trump fullmaktene til USAs grensepoliti ICE og ba dem ansette tusenvis flere.

Presidenten har da heller ikke kastet bort tiden det siste halvåret. Umiddelbart etter innsettelsen utvidet Trump fullmaktene til USAs grensepoliti ICE og ba de ansette tusenvis flere. Hittil har dette ført til at ICE har arrestert 38 prosent flere i år enn på samme tid i 2016. De fleste av disse er domfelte, men arrestasjoner av papirløse uten rulleblad har også økt kraftig. Trumps drøm om muren og en utvidet innreisenekt, lever videre, og presidenten vurderer nå å gi ICE større mer handlingsrom.

Trumps drøm om en mur mellom Mexico og USA lever videre. Foto: FlickrCC, tedeytan

Både Trump og Kelly har fredet DACA, men nettstedet Vox advarte i juli om at presidenten fort kan bryte dette løftet.

Nylig kom dessuten beskjeden fra Homeland Security-sjefen John Kelly om at Trump-administrasjonen trekker tilbake en av Obamas største innvandringsinitiativ, Deferred Action for Parents of Americans (DAPA). Lovendringen endte opp i rettssystemet før den ble implementert, men ville gitt personer som Valeria muligheten til å få en midlertidig arbeidstillatelse i USA. Å komme ut av skyggene, og for en stund legge vekk en tanke hun ofte er innom:

– Min største frykt er at Trump skal sende meg ut. At han skal ta fra meg barna mine.

Forgjengeren til denne mislykkede loven, Deferred Action for Childhood Arrivals (DACA), ble iverkesatt i 2012 og overlevde Obama. Denne loven gir unge som kom til USA som barn og som innfrir visse kriterier, muligheten til å fornye arbeidstillatelser med jevne mellomrom. Hittil har nær 900,000 søkt om dette. Både Trump og Kelly har fredet DACA, men nettstedet Vox advarte i juli om at presidenten ikke vil holde dette løftet.

Trumps egentlige mål

På 1990- og tidlig 2000-tallet økte antall papirløse innvandrere i USA kraftig. Toppen ble nådd i 2007 med 12, 2 millioner mennesker, rundt da Valeria krysset grensen. Siden har antallet falt og mer eller mindre flatet ut siden 2009. Flere og flere som Valeria har derfor bodd i USA en god stund. I dag har hele syv av ti papirløse bodd i USA i over ti år.

Nylig har spekulasjonene økt om Trump ikke bare ønsker å stoppe folk som Valeria, men også stagge lovlig innvandring

Befolkningen av lovlige innvandrere har derimot økt. Med 32, 5 millioner totalt, utgjør de rundt 10 prosent av USAs befolkning. Det antydes at Trump ikke bare ønsker å stoppe folk som Valeria, men redusere lovlig innvandring. Ifølge nettstedet Politico jobber Trumps rådgivere og enkelte konservative medlemmer av Senatet med en lovendring som vil halvere lovlig innvandring fra rundt én million mennesker per år, til 500,000 personer i året.

Få av presidentens allierte og fiender i Kongressen er uenige i at papirløse innvandrere med rulleblad bør sendes ut. Mange vil trolig også støtte økt deportering av alle som har krysset grensen ulovlig. Men å begrense lovlig innvandring, kan bli tøffere for Trump. I april sendte 1470 økonomer et brev til landets politiske ledere hvor de understreket de mange positive sidene med lovlig innvandring for den amerikanske økonomien. Det politiske flertallet i Kongressen er på samme linje. Dermed kan papirløse stå først på listen til en president på leting etter symbolske seire.

Et USA uten papirløse

Spurt om hva som ville skjedd hvis alle papirløse hadde blitt kastet ut av USA en dag, flirer Valeria og spør ironisk:

– Hvem skulle gjort alle de harde jobbene da?

Renhold, landbruk- og byggearbeid ville ikke ha blitt gjort, mener hun. Valeria har rett i at USA ville merket en kraftig endring. Hele en fjerdedel av de som jobber innen landbruk, er papirløse, mens de utgjør 17 prosent innen renhold og vedlikehold, og 15 prosent av byggebransjen.

I dette lille huset bor Valeria og hennes to døtre. De forrige naboene «likte ikke meksikanere» og flyttet ut, men Valeria kommer godt overens med de nye. Foto: Thor Steinhovden

Det handler ikke bare om jobber, men også lønn. Valeria tjener penger på å videreselge skjønnhetsprodukter og ved å vaske hus innimellom:

– Når jeg drar for å vaske et hjem, tjener jeg rundt $36 [290 kroner] for jobben. Damen som eier selskapet, derimot, får betalt rundt $250 [2000 kroner] for oppdraget, sier Valeria og rister på hodet. Hun har ikke noe hun skulle sagt.

Ved å redusere antall papirløse innvandrere, vil lavtlønnede amerikanere tjene bedre, mener republikanerne. Lønninger blir presset nedover, mener de, fordi papirløse som Valeria må akseptere lavere betaling. Andre mener at i det store og det hele så konkurrerer ikke innvandrere med mange amerikanere om jobbene.

Økonomer har konkludert med at innvandring til USA virker å ha en positiv langsiktig økonomisk effekt for de fleste amerikanere, men ser ut til å ha redusert lønninger for de uten høyere utdanning. Kort sagt er det Trumps kjernevelgere som også her har vært taperne.

Ikke et meksikansk problem

Da Trump åpnet valgkampen sin i juni 2015, sjokkerte han mange med å peke ut Mexico som den store synderen. Ikke bare sendte landet kriminelle over grensa, men også noen voldtekstmenn og drapsmenn. Men presidenten poengterte at papirløse innvandrere kommer fra hele Sør- og Latin-Amerika, og trolig fra Midtøsten.

Trump lanserte sitt presidentkandidatur i 2015 med å peke ut papirløse innvandrere som et enormt problem for USA. Foto: FlickrCC, Michael Vadon

Valeria er ikke opprinnelig fra Mexico, selv om hun bodde der store deler av livet sitt. Hun er egentlig fra Honduras, og deler av grunnen til at hun dro fra Mexico, var diskrimineringen hun opplevde nettopp på grunn av sin bakgrunn. Ifølge Pew Research utgjør meksikanere nå bare såvidt majoriteten av papirløse innvandrere i USA. Mens meksikanere har forlatt USA de siste ti årene, har papirløs innvandring fra land som El Salvador, Honduras, og Guatemala økt, ifølge Pew Research.

Veien videre med Donald

Latin-amerikanere ser lysere på sin egen økonomiske framtid enn befolkningen generelt, selv om medianinntekten per hjem er betydelig lavere enn i resten av befolkningen. Hele syv av ti tror deres barn vil få en bedre framtid. Valeria en av de som har håp for framtiden. Målet nå er å lære seg engelsk, sikre døtrenes framtid:

– Den amerikanske drømmen er dyr, veldig dyr. Folk ofrer så mye for å komme til dette landet. Jeg kom hit for å skaffe mine døtre en bedre framtid, og da jeg kom hit, tenkte jeg: dette var verdt det, sier Valeria med en tåre i øynene.

Men hun frykter fortsatt Trump, og trolig med god grunn. Presidenten har slitt med å få gjennom lovendringer på andre områder, men på innvandringsfeltet har han mye handlingsrom – og har nok bare så vidt begynt å innføre sin politikk. Valerias håp henger i en tynn tråd.