Alle kinesere er ansvarlige for nasjonal sikkerhet

Kinas datagigant Huawei står i sentrum for USAs og andre vestlige lands mistanke om spionasje. Kinas lov om nasjonal sikkerhet fra 2017 gjør alle kinesiske selskaper og borgere til potensielle redskaper for landets sikkerhetsapparat og kommunistpartiet.

Det er derfor påfallende når Kinas ambassade overfor NRK sier at det ikke finnes noen kinesiske lover eller reguleringer som kan benyttes for å tvinge bedrifter til å bygge såkalte bakdører som kan benyttes til spionasje.

Kinas lover og regler, i hvert fall de som er offentlige, er neppe så spesifikke at de omtaler konkrete metoder. Men det finnes generelle formuleringer som gjør nytten.

Men offentliggjøring av loven har langsomt vekket en del vestlige politikere.

Artikkel 11 i Lov om nasjonal sikkerhet fastslår: “Alle borgere av Folkerepublikken Kina, statlige myndigheter, væpnede styrker, politiske partier, folkelige grupper, bedrifter, offentlige institusjoner og andre sosiale organisasjoner, har ansvar for og er forpliktet til å opprettholde nasjonal sikkerhet”.

Paragrafen sier videre at forpliktelsen til å opprettholde statens suverenitet, enhet og territoriale integritet “er en felles forpliktelse for alle kinesere, inkludert landsmenn i Hongkong, Macao og på Taiwan”. Taiwanere som vil ha uavhengighet, et stort flertall, blir dermed å betrakte som landsforrædere. Loven gjelder alle kinesiske borgere, også de som ikke betrakter seg som det.

Loven gjør ikke alle kinesiske borgere til spioner, langt i fra. Men den setter alle kinesiske borgere som har oppholdt seg i utlandet og gjort et stykke viktig eller nyskapende arbeid, i en alvorlig klemme. Hvis Kinas myndigheter krever å få vite i detalj hva de har drevet med, og de nekter, risikerer de straff.

 

Nære allierte

Loven fastslår i artikkel 6 at staten skal forbedre og utvikle Kinas nasjonale sikkerhetsvurderinger og strategier ut fra den helhetlige situasjonen, nasjonalt og internasjonalt.

Når vi samtidig vet at Russland og Kina for tiden er nære politiske og militære allierte, er det lett å se at de opplysninger et selskap får som blir storleverandør til Norges 5G-nett, kanskje kan ha interesse for både Kina og Russland. Og det er nokså åpenbart at et russisk teknologiselskap, uansett hvor avansert, ikke ville blitt vurdert seriøst som leverandør til noe så avgjørende for Norge som det kommende 5G-nettet.

 

Partiets ledelse

Vestlige aktører, særlig når de ser sjansen til å tjene gode penger i Kina, har i lange tider hatt en tendens til å glemme at det er det kommunistiske Kina de forholder seg til. Det gjelder også naive politikere som tror det kinesiske systemet er forandret.

Partiet har alltid lagt stor vekt på landets sikkerhet.

Kinas nasjonale sikkerhet skal være fast knyttet til og underlagt det kinesiske kommunistpartiet, fastslår loven i artikkel 4. Staten skal være ledet av kommunistpartiet, gjentas i artikkel 15. Alle som som på noen måte forråder landet, forsøker å splitte det eller driver oppvigleri og maner til opprør, eller på annen måte truer “folkets demokratiske diktatur”, vil bli stoppet og straffet, framgår det av samme artikkel 15.

Loven ble først vedtatt i Den nasjonale folkekongressen, Kinas nasjonalforsamling, 1. juli 2015. Men først nøyaktig to år etter ble den offentliggjort og trådte i kraft, undertegnet av Xi Jinping som hans “Ordre nummer 19”.

 

Hemmelighold er en dyd

Det er ingen grunn til å tro at den innevarsler noe nytt i praksis, for Kina og det kinesiske kommunistpartiet har i hele sin tid ved makten lagt vekt på hemmelighold. Selv landets viktigste politiske forsamling, kommunistpartiets landsmøter hvert 5. år, offentliggjøres bare rundt en uke før delegatene kommer sammen.

Kinas stormaktsarroganse var denne uka ikke til å ta feil av overfor Norge.

Partiet har alltid lagt stor vekt på landets sikkerhet, drevet sitt etterretningsarbeid og straffet dissidenter og avhoppere nådeløst. Men offentliggjøring av loven har langsomt vekket en del vestlige politikere.

“Bekymringer, spesielt når det gjelder Kinas lov om nasjonal sikkerhet, har fått EU til å vurdere det som kan utvikle seg til et de facto totalforbud mot Huaweis teknologi innenfor unionen”, skrev Ankit Panda, redaktør i tidsskriftet The Diplomat, i en kommentar i Hongkong-avisen South China Morning Post 3. februar i år.

 

Maktkamp

Ett av problemene som gjør det vanskelig for Kina å komme ut av krisen, er den nære kontakten mellom flere av partiets toppledere og ledelsen av Huawei. Den eneste løsningen Ankit Panda ser, er at Donald Trump, alltid velvillig når han treffer Xi Jinping, Kim Jong-un, Vladimir Putin og andre brødre i ånden, sørger for å få Huaweis finansdirektør av kroken. Det er det ikke sikkert Trump kan.

Indirekte er dette også en kamp om ledertronen i verden.

Arrestasjonen av finansdirektør Meng Wanzhou er et stort prestisjetap for Xi fordi den demonstrerer at Xi, som har grepet alle sentrale stillinger i Kina, ikke klarer å beskytte selv de aller øverste i den nye kapitalistklassen. Det undergraver den posisjon Xi har prøvd å opparbeide seg.

Den andre kampen som ligger bak arrestasjonen av finansdirektøren, er at USA vil forsøke å tvinge Kina til å adlyde USAs sanksjonsregimer, i dette tilfellet mot Iran. Indirekte er dette også en kamp om ledertronen i verden – hvem er nå sterkest uten at det bryter ut militær konflikt.

Kinas stormaktsarroganse var denne uka ikke til å ta feil av overfor Norge. Redaktøren av det nasjonalistiske og partikontrollerte Global Times kalte Norge “en mygg” for Huawei og Kina. Myggstikket irriterte tydeligvis, da.