Hvorfor bry seg om økende økonomisk ulikhet? Squid Game gir deg svaret.  

Veldig mange har nå sett serien. En mystisk organisasjon rekrutterer en tidligere bilmekaniker som sliter med spillavhengighet og gjeld til en øde øy sammen med 455 andre mennesker med pengeproblemer. Der blir de invitert til å delta i et spill. Vinneren slipper fri fra sine økonomiske forpliktelser. Spillet består av enkle barneleker som stiv heks og tautrekking. Forskjellen fra de tradisjonelle reglene er bare at dersom du er så uheldig å tape, blir du drept.

Deltakerne er menn og kvinner i ulik alder med ulik bakgrunn, men de har en ting felles: de har pengeproblemer.

De med høy utdanning og høy inntekt stemmer i større grad ved valg.

Netflixs ferske serie Squid Game har satt seerrekorder. Folk har gått av mann av huse for å kjøpe seg sneakersene og joggedressene skuespillerne er ikledd. De som kjenner koreansk film, trekker på skuldrene av alt blodet og dramatikken, og forklarer det som en del av sjangeren. For meg er serien en sjokkerende og rystende illustrasjon på hva som er problemet med økonomisk ulikhet.

Filosofen T.M Scanlon har skrevet boka «Why does inequality matter». I en kortere artikkel lister han opp fire grunner til at økonomisk ulikhet er et samfunnsproblem. Disse er godt illustrert i Squid Game.

1. Økonomisk ulikhet kan gi rike en uakseptabel kontroll over livene til andre

Scanlons første argument mot stor økonomisk ulikhet er at rike folk kan få kontroll over mange sider ved fattige folks liv. Hvor og hvordan de kan jobbe. Hvor mye de tjener på jobben de gjør. Hva de kan kjøpe. Hvordan de kan leve livene sine. Dårlig økonomi begrenser ikke bare valgmulighetene dine, men setter deg i en posisjon som gjør deg avhengig av godviljen til menneskene rundt seg.

I serien ser vi dette tydelig. Før spillet starter, skriver deltakerne under på en kontrakt. I begynnelsen er de ikke helt klar over hva de går til. Men selv når de skjønner hva de er med på, velger de å fortsette spillet, bokstavelig talt med sitt eget liv som innsats.

2. Ulikhet undergraver politiske institusjoner

Scanlons andre argument er at ulikhet undergraver politiske institusjoner. I USA er det penger som styrer politiske kampanjer og lobbyvirksomhet. Penger gir direkte tilgang til politisk innflytelse, og det politiske systemet svarer i langt mindre grad på interessene og behovene til den mindre velstående delen av befolkningen.

Hvis avstanden mellom de som har mest og de som har minst blir for stor, undergraves opplevelsen av et felles «oss».

De med høy utdanning og høy inntekt stemmer i større grad ved valg. De deltar også mer aktivt i demokratiet på andre måter, skriver i avisen eller er medlemmer av politiske organisasjoner eller fagforeninger. De som har mindre å rutte med, kan oppleve flere barrierer mot deltakelse.

Kanskje er det også slik at svært rike mennesker har tendens til å tenke på politisk deltakelse som mindre viktig. Rike som «melder seg ut» av demokratiet ved at de føler seg hevet over det. De trenger ikke fellesskapet og staten på samme måten, for de ordner seg likevel. De plasserer pengene sine der de gir best avkastning. Om det er i landet de bor og lever, spiller mindre rolle, hele opprulling i Pandora Papers viser hvordan verdens milliardærer og globale elite gjemmer unna formuene sine i skatteparadiser.

Store økonomiske forskjeller påvirker også politiske institusjoner på andre måter. Jeg vil føye til et eget punkt her, som Scanlon ikke tar opp: Hvis avstanden mellom de som har mest og de som har minst blir for stor, undergraves opplevelsen av et felles «oss». Man befinner seg i så forskjellige livsverdener at det blir umulig å forstå hverandres behov og identifisere seg med hverandre.

Squid Game tegner et dystert bilde av det sørkoreanske samfunnet.

Igjen setter Squid Game problemstillingen på spissen. For deltakerne er det et spørsmål om liv eller død. For andre er spillet ren underholdning. I et eget VIP-rom sitter en gjeng rikinger med sine drinker og partyeffekter. De har veddet penger på hvem av spillerne som overlever og blir igjen til slutt. VIP-gjestene kan betrakte spillet, trygt beskyttet bak en glassvegg, som om de som deltar ikke egentlig er mennesker som dem.

3. Undergraver det økonomiske systemet

Scanlons tredje argument mot økonomisk ulikhet er at det ligger hindringer i veien for det liberale idealet om at alle skal ha mulighet til å lykkes, og at du ikke skal begrenses av bakgrunnen din. At noen blir svært rike kan ikke forsvares dersom de har blitt rike i et system som systematisk hindrer andre i bli rike, eller under lover som legger spesielt til rette for at de rike kan bli enda rikere.

Squid Game tegner et dystert bilde av det sørkoreanske samfunnet. Jobbene er usikre og midlertidige. Mange har ikke tilgang til pensjon eller et sosialt sikkerhetsnett. Husholdningenes gjeld har økt under korona-pandemien, og folk sliter med å betale regningene sine. Ute i den virkelige verden virker det derfor som en nærmest umulig oppgave å stable livet sitt på beina, spesielt for deltakerne i spillet som allerede har pådratt seg gjeld. Dette er dessverre virkeligheten for svært mange mennesker.

4. De som har produsert noe har rett til en rimelig andel av det de sammen har skapt

Scanlons fjerde argument mot for store økonomiske forskjeller, er at alle som har vært med på å produsere noe har rett til sin del av det de sammen har skapt. Når det ikke skjer, kan ulikheten heller ikke forsvares. I Squid Game er det spillerne i fellesskap som på hver sin måte bidrar til å løse oppgavene de får. En spiller klarer å se forskjellen på herdet og uherdet glass og loser de andre trygt over en hengebro, en annen finner en måte å pirke ut en kakefigur uten at den knekker. Likevel er det bare én vinner som får alle pengene til slutt.

Vi som er del av dette fellesprosjektet vi kan kalle samfunnet, er økende økonomisk ulikhet noe vi har gode grunner til å godta?

Som Kant spør T.M Scanlon seg hvilke prinsipper vi alle med rimelighet kan godta som styrende for samfunnet. Hva så med ulikhet? Vi som er del av dette fellesprosjektet vi kan kalle samfunnet, er økende økonomisk ulikhet noe vi har gode grunner til å godta?

Nei, svarer Scanlon. Ingen har grunn til å akseptere stor økonomisk ulikhet fordi et slikt samfunn gir andre mennesker kontroll over viktige deler av livet ditt, gjør politisk deltakelse vanskelig, fratar barna dine mulighetene til å skaffe seg en bedre jobb enn du har, og deler ikke verdiene av det vi sammen produserer på en rettferdig måte.

Kanskje er en serie som Squid Game bare laget som spekulativ underholdning. Men den minner oss også om hvordan et samfunn som aksepterer for store forskjeller i verste fall kan ende opp.