Statsbudsjettet: Bryt handlingsregelen i 2021

Et komplisert år gir et komplisert budsjett. Men høy pengebruk er helt nødvendig.

Norge må få fart på økonomien igjen, omstille og få ned arbeidsledigheten – og begrense smittespredningen – alt på en gang. Og dette må løses gjennom statsbudsjettet, fordi pengepolitikken ikke har mer krutt igjen. Renta er allerede rekordlav.

Regjeringer og offentlige myndigheter har enorme muligheter til å påvirke økonomien gjennom politikk

Koronakrisen er først og fremst en helsekrise, men følgende av nedstenging, stor usikkerhet og sterke begrensninger på folks aktiviteter har også fått store økonomiske konsekvenser. Flere av verdens rike land har nå enda svakere vekst og noen har negativ vekst. Landene har blitt fattigere – og dermed også du og jeg.

Det store spørsmålet for regjeringer verden over akkurat nå, er hvordan de skal få økonomiene til å vokse igjen. Det er ikke alltid like åpenbart i debattene som går at regjeringer og offentlige myndigheter har enorme muligheter til å påvirke økonomien gjennom politikk. Det gjelder spesielt i år og neste år.

Hva Erna Solbergs regjering har av svar på dette området, bør kunne leses ut av statsbudsjettet. 2020 har vært et helt spesielt år. Budsjettet for 2021 er viktigere enn på lenge, og bør derfor være helt uvanlig.

Budsjettet får også en ekstra stor rolle å spille, fordi sentralbanken har satt renten til null prosent. Hvorfor det? Vanligvis, hvis økonomien går dårlig, så setter sentralbanken ned renten. Lave renter skal virker på to måter: Det gir oss flere penger mellom hendene, som vi kan bruke på å kjøpe ting eller tjenester (fordi vi får billigere lån). Og det skal gjøre det mer attraktivt å investere fremfor å spare penger i banken. Dette er pengepolitikk, og den har politikerne delegert til sentralbanken, altså Norges Bank.

Vanligvis, hvis økonomien går dårlig, så setter sentralbanken ned renten

Da korona-krisen traff oss var rentene allerede svært lave, og det var kort vei ned til null. Dermed har sentralbanken allerede brukt opp størstedelen av sitt pengepolitiske arsenal. Den kan ikke lenger stimulere etterspørselen slik den har pleid. Det baner vei for, og legger ansvaret over på, finanspolitikken som er den andre armen av den økonomiske poltikken. Finanspolitikken styrer politikerne selv over. Og det skjer i statsbudsjettet.

Kort forklart er finanspolitikk måten politikerne styrer etterspørselen i økonomien på, og via det den økonomiske aktiviteten og prisnivået i landet vårt. Det gjør de ved å bestemme hvor mye velferd, skatter og avgifter det skal være, og ved å styre hva det offentlige skal bruke penger på. Kort sagt: Ønsker politikerne mer etterspørsel i økonomien, bruker de mer penger, og ønsker de mindre bruker de mindre penger. Eller de kan velge å senke eller øke skattenivået for å oppnå det samme.

Handlingsregelen, tre prosent av Oljefondet, setter grensene for hvor mye penger politikerne i Norge kan bruke hvert år. I en normalsituasjon bør politikerne, etter de vanlige økonomiske konvensjonene, bruke mindre enn tre prosent.

Nå er det annerledes. Etterspørselen må opp

Dette følges ikke konsekvent. Ved tidligere budsjetter har regjeringen fått kritikk for å bruke for mye penger– til tross for at økonomien har gått ganske bra. En slik kritikk har vært berettiget så lenge Norge har gått så det griner. Nå er det annerledes. Etterspørselen må opp. At arbeidsledigheten er høyere enn på mange år, gjør det enda mer prekært.

Hva gjør regjeringen?

Det største og viktigste virkemiddelet Erna Solbergs regjering har brukt de syv årene de har sittet med makten, er skattekutt. Såkalte «vekstfremmende skatteletter» skulle skape flere arbeidsplasser, skaffe flere en inntekt å leve av, og dermed gi staten flere inntekter.

Det finnes skattekutt som kan gi mer vekst. Men det gjelder langt fra alle, og dessuten finnes det mye mer effektive måter å få opp aktiviteten i økonomien på.

Penger som brukes på offentlige investeringer er 15 ganger mer effektivt enn skattekutt

En studie utført av SSB i 2016 viste at penger som brukes på offentlige investeringer er 15 ganger mer effektivt enn skattekutt, og penger det offentlige bruker på å kjøpe varer og tjenester hele 70 ganger mer effektiv pengebruk.

Skal man først kutte skatt for å få mer fart i økonomien, er det avgjørende at de riktige gruppene i samfunnet får lavere skatt.  Det betyr – enkelt sagt – at skattekutt bør komme de som har minst penger å rutte med til gode. Det er langt mindre effektivt, noen ville til og med si kontraproduktivt, å gi skattekutt til rike folk som allerede har nok, og som regel bare sparer de ekstra kronene de får.

Kutt i formuesskatten, som den sittende regjeringen har gjort, viser det seg har motsatt effekt – det skaper ikke arbeidsplasser.

Så hva funker? At du og jeg bruker penger, og etterspør varer og tjenester, er den beste måten å få fart på økonomien. Og det igjen er den mest effektive måten å skaper arbeidsplasser på.

Skattekutt bør komme de som har minst penger å rutte med til gode

Gjennom statsbudsjettet kan politikerne gi skattekutt til dem som vil bruke pengene og påvirke etterspørselen indirekte og de kan bruke penger selv, ved å bygge jernbane eller kjøpe el-ferger, og dermed påvirke direkte.

I neste års budsjettet bør særlig den offentlige pengebruken være høy. Usikkerhetene knyttet til korona vil fortsette. Det påvirker det personlige forbruket, og alt tyder på at renta vil holdes nær null.

I en slik situasjon kan handlingsregelen brytes.

Vil ikke dette koste mye penger, sier du?

Jo, selvfølgelig. Men målet med finanspolitikken i en økonomisk nedgangsperiode er å få vekstraten opp. Dersom den lykkes, vil veksten gi flere inntekter til statskassen, som vil bidra til å «betale tilbake» den økte pengebruken. De fleste andre land vil måtte låne penger for å kunne øke pengebruken i en slik periode og dermed pådra seg gjeld. Men det slipper Norge, vi kan ta fra Oljefondet.

Det er dette som har vært tanken bak skattekuttene til regjeringen. At den skal være delvis selvfinansierende. Men at det ikke har fungert særlig godt, har kanskje begynt å gå opp for Erna Solberg. Stikk i strid med Høyres eget landsmøte som nylig vedtok å fjerne formuesskatten, sa Solberg til Aftenposten forrige uke at de ikke kunne prioritere en fjerning nå.

Opposisjonen må legge fra seg den vanlige kritikken av den høye oljepengebruken – og om nødvendig bidra til å øke den

I budsjettet som legges fram i morgen, bør Erna Solberg og regjeringen la handlingsregel være handlingsregel og budsjettbalanse være budsjettbalanse. En av lærdommene fra finanskrisen for tolv år siden, var at den offentlige pengestrømmen tørket opp for tidlig, og gjorde nedturen lengre og dypere enn den hadde trengt å være.

Opposisjonen må legge fra seg den vanlige kritikken av den høye oljepengebruken – og om nødvendig bidra til å øke den. Opposisjonen må derimot ikke glemme den sosiale fordelingen av pengebruken – der pleier ikke den sittende regjeringen å levere spesielt godt.