Bunadsgerilja-ferden over Edøyfjorden

Hvorfor skal hele landet legge merke til at 13 kvinner, hvorav 1 høygravid, satte seg i en geitbåt fra 1900-tallet og rodde 16,5 nautiske mil fra Smøla til Kristiansund den 30.april?

Hvorfor ble båten tatt i mot med festsalutter fra kanoner, hundrevis av mennesker, korps og ordførere som hadde møtt opp på kaia i Kristiansund?

Hvorfor markerte hundretalls av bunadskledde kvinner og menn i 1.mai-togene rundt omkring i Norge denne uka?

Rasering av fødselsomsorgen

Dette dreier seg om en gryende, landsdekkende bevegelse som står mot sentraliseringskreftene og raseringen av fødselsomsorgen. En rasering som foregår i det skjulte over hele landet, men spesielt på Nordmøre. Den er kalt bunadsgeriljaen, og den lar seg ikke lure av «kompenserende» tiltak, som vi vet kommer til å bryte med nasjonale retningslinjer som sier at helsetjenestene skal være likeverdige, kvalitative, med nærhet og trygghet. Vi vil ikke tilbake til 1900-tallet, hvor fødende og jordmor ble fraktet i samme farkost.

Bunadsgeriljaens båt besto av et kvinnskap med helsefaglig innsikt og kompetanse, mødre som har født og ikke minst en høygravid kvinne.

Den 27. Mars 2019 besluttet styret i Helse Møre og Romsdal nedleggelse av fødeavdelingen i Kristiansund. Helseforetaket fremstiller det som om at nedlegging eller «sammenslåing» av fødeavdelingen er en kvalitativ forbedringsprosess. Men i saksframlegget sto det, under pkt. 5: «Arbeid med tiltak for økonomisk balanse». Besparelsen er på størrelsesorden 16 millioner kroner. Men da er ikke kompenserende tiltak tatt med i beregningen.

Når avgående adm.dir Remme får 1,9 millioner i fallskjerm, og man samtidig vet at styret totalt har brukt over 11 millioner de siste årene på lignende ansettelser, settes denne pengebruken i perspektiv. Men det mest interessante i «beregningen» er at det ikke er tatt høyde for ekstra transport-tid, ekstra kjøring for ambulanser, og samtidshetskonflikter  (når flere aksjoner pågår samtidig og hvor lege/ambulanse/ambulansebåt ikke har tilstrekkelig kapasitet). Man har også elegant hoppet bukk over komplikasjoner under transport, og manglende tilgang på ambulanse.

Det er for meg, som lege, helt ufattelig at man kan forsvare det faglige grunnlaget bak avgjørelsen om nedlegginga av fødeavdelinga i Kristiansund, kamuflert bak tomme ord som «gode prosesser». Man påstår at det har skjedd med «brukermedvirkning» fra kommunene, og «enighet i personalgruppa,» men verken kommunene eller fagpersonell blir hørt. Vi snakker for døve ører, og blir gjort til tause vitner til maktarroganse og ansvarsfraskrivelse fra øverste politisk hold. Hvor helseministeren, som øverste ansvarlig, skyver ansvaret over til Helse-Midt Norge, som igjen skyver det over til helse-Møre og Romsdal og vice versa.

Vi geriljerer mot den totale uansvarligheten i helseforetaket, regjeringen og spesielt den stillheten Bent Høie utviser.

Til syvende og sist, er det vi, som enkeltstående helsepersonell som blir stående i den aktuelle situasjonen med enkeltansvaret. Ansvaret blir forskjøvet nedover til frivilligheten. I «mitt» distrikt, kommunene Smøla, Aure og Halsa, skulle det vært seks jordmødre i jordmorberedskap. Dette er en lovpålagt oppgave som helseforetaket skal sørge for. Men vi har ingen fullverdig jordmor og ingen beredskapstjeneste. Kun 34 prosent dekning er det Helseforetaket har greid å få til, på 7 år. Smøla er en øy uten fastlandsforbindelse og er avhengig av ambulansebåt (Øyvakt) for transport av pasienter.

Lytt til hele folket!

Bunadsgeriljaens båt besto av et kvinnskap med helsefaglig innsikt og kompetanse, mødre som har født og ikke minst en høygravid kvinne. På vei inn til byen ble det både brystpumpet, kjent på kynnere, spist kake og mimret om prehospitale fødsler. Vi vet godt hvilke konsekvenser ekstra reisetid vil kunne få for våre fødende kvinner. Vi kjenner på den utryggheten dette vil innebære. Faglig sett vet vi også at dette medfører økt risiko.

Nok er nok!

Derfor må vi «bunadsgeriljere». Vi geriljerer mot den totale uansvarligheten i helseforetaket, regjeringen og spesielt den stillheten Bent Høie utviser.

Vi vil ta tilbake makten, som i dag er delegert bort til helseforetakene. Stortingets folkevalgte må lytte til hele sitt folk.

Nok er nok!