Byen er Bergen, og laget er …?

Mange ønsket en rødgrønn koalisjon i Bergen etter årets valg. Sånn ble det ikke. SV-leder Audun Lysbakken har rast mot det nye byrådet i Klassekampen og mener det «reiser spørsmål ved om vi kan stole på at Ap faktisk ønsker et rødgrønt samarbeid», og ymter frampå det som har skjedd skaper problemer for et rødgrønt samarbeid i 2021.

Det er lov å bli sur, men når man ser på det som har skjedd i Oslo, Tromsø, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og en lang, lang rekke andre norske kommuner, skal du være rimelig opptatt av Bergen for å trekke nasjonale konsekvenser fra en svært spesiell politisk situasjon. Det er liten tvil om at de rødgrønne partiene, også lokalt, i all hovedsak er lojale mot et felles prosjekt.

Det er liten tvil om at de rødgrønne partiene, også lokalt, i all hovedsak er lojale mot et felles prosjekt.

Blant norske fylker blir det for øvrig rødgrønt styre i ti av elleve.

Det er mer enn forståelig at venstresiden i Bergen, som har gjort nokså gode valg både for fire år siden og i år, er riktig misfornøyde med at de ikke får være med på å styre Norges nest største by. Mens minipartiene KrF og Venstre, som begge gjorde kjempedårlige valg og gikk tilbake henholdsvis 3 og 1,7 prosentpoeng, er med i det nye mindretallsbyrådet. Det er også Miljøpartiet de grønne. Aps Roger Valhammer, som gjorde et katastrofevalg og gikk tilbake over 18 prosentpoeng fortsetter som byrådsleder. Ap får også både ordføreren og varaordføreren.

Men hovedårsaken til at mindretallsbyrådet i Bergen ble som det ble, handler ikke om hva Ap lokalt har ønsket seg, men om det parlamentariske utgangspunktet i Vestlandets hovedstad. De rødgrønne partiene var langt, langt fra å få flertall i Bergens bystyre i år. AP, SV og Sp fikk bare en tredel av stemmene til sammen. Selv ikke hvis de hadde tatt med MDG og Rødt på laget, ville de hatt det nødvendige flertallet. For å få til det, trengte de enten Venstre eller Krf.

Utgangspunktet etter valget har vært at Valhammar ønsket å få på plass en bred koalisjon. Fem partier har forhandlet i nesten 6 uker: SV, MDG, Venstre, Krf og Arbeiderpartiet. Krf trakk seg først fra forhandlingene om en bredere koalisjon, fordi de hadde problemer med å bli enige med SV. Det endte med at SV ble kastet ut, og Krf invitert inn igjen.

Senterpartiet i Bergen har vært splittet, og på ingen måte gitt sin uforbeholdne støtte til en rødgrønn koalisjon. Hvorfor? På grunn av én av de to store sakene som har avgjort alt i bergenspolitikken dette valget: Om den nye bybanen skal gå over Bryggen eller ikke.

På grunn av én av de to store sakene som har avgjort alt i bergenspolitikken dette valget: Om den nye trikken skal gå over brygga eller ikke.

Den andre store saken har vært bompenger. FNB, Folkeaksjonen nei til mer bompenger, fikk 16,7 prosent av stemmene og 11 representanter, langt mer enn Rødt og SV fikk til sammen. De har plassert seg tydelig på høyresiden i bergenspolitikken, men svært mange av stemmene kommer også fra Ap. Det skal bli interessant å se om et énsaksparti med så mange representanter klarer å holde seg samlet når det skal føres helhetlig og kompleks storbypolitikk på en lang, lang rekke saksområder. Dersom bompengerepresentantene splittes, vil det gi et annet parlamentarisk grunnlag i Bergen, og kan åpne for andre samarbeidskoallisjoner enn dagens før neste valg.

Prosessen som har ledet fram til et nytt byråd har – i god bergenstradisjon – vært kaotisk fra utsiden, og trolig også fra innsiden. Det har haglet med krav og forbehold fra mange ulike partier. Byrådslederen som stolt presenterte sitt nye lag i går, Roger Valhammar, har lang politisk erfaring. I jobben som byrådsleder er han imidlertid helt fersk, han tok over fra Harald Schjeldrup i april i år etter knappe ni måneder som barnehage- og skolebyråd. Hvorvidt en mer rutinert samarbeidspolitiker hadde lyktes i få på plass en annen løsning, er umulig å svare på. Men at utgangspunktet ville vært svært vanskelig for hvem som helt, er det ingen tvil om.

Prosessen har – i god bergenstradisjon – vært kaotisk fra utsiden, og trolig også fra innsiden.

Å lede en mindretallsbyråd til venstre som er avhengig av partier til høyre for seg i absolutt alle saker, er oppskriften på et kort politisk liv.

Posisjoner er viktige i lokalpolitikk. Men politikken er viktigere. Og i byrådserklæringen det nye byrådet i Bergen har lagt fram, er det flere saker som SV og Rødt har det sterkeste eierskapet til. Allerede i byrådserklæringen for fire år siden fikk fagbevegelsen gjennomslag for viktige saker i arbeidslivspolitikken, og det nye byrådet har allerede uttalte mål om flere kommunale barnehager, og å rekommunalisere alt av hjemmetjenester og hjemmesykepleie. MDG kommer til å kreve miljøresultater, og for å få til det er det nye byrådet nødt til å samarbeide til venstre. For de som er skuffet over at det ikke ble rødgrønt i Bergen i år, er det store muligheter for at mye av politikken blir det.

For de som er skuffet over at det ikke ble rødgrønt i Bergen i år, er det store muligheter for at mye av politikken blir det.

Den viktigste læringen fra Bergen handler kanskje om at dersom man vil ha et rødgrønt styre, må man sørge for rødgrønt flertall. På den siste nasjonale meningsmålingen har Rødt, SV, MDG, Ap og Senterpartiet til sammen 113 mandater – 28 flere enn det man trenger for å få flertall. Bergen er noe helt annet enn Norge. På godt og vondt.