Kombinasjonen av GPS, 5G og mobiltelefoner med et utall sensorer gjør det mulig å måle akkurat ditt kjøremønster fortløpende og med enorm presisjon.
Ny teknologi sniker i livene våre seg inn fra alle retninger. Jobber du på vanlig kontor har du sikkert ikke fått med deg usynlige hjelpere for lengst har flyttet inn i hverdagen til folk som har kontor på fire hjul.
Det kalles for «flåtestyring» eller lignende. Det har erstattet den gamle kjøreboka der man skrev inn hvor man hadde kjørt, med kulepenn.
Det er fascinerende teknologi. Kombinasjonen av GPS, 5G og mobiltelefoner med et utall sensorer gjør det mulig å måle akkurat ditt kjøremønster fortløpende og med enorm presisjon.
La oss si at du jobber i et håndverksfirma. Det har tjue biler og femti ansatte. Sjefen kan se hvor alle er til enhver tid og hvordan alle kjører.
Det er åpenbart mulig å misbruke slik teknologi.
Hvor mye drivstoff bruker du per kilometer? Hvor ofte bråbremser du? Akselererer du raskt? Bråsvinger du? Mest til venstre? Eller oftere til høyre? Kjører du omveier? Tar du pauser? Lar du bilen gå på tomgang? Hvordan er kjøremønsteret ditt sammenlignet med kollegene dine? Er du best? Eller dårligst? Eller er du nummer 7 av 50? Hvor er bilene akkurat nå?
Alle kolleger som har lasta ned appen kan se hvor alle bilene er til enhver tid og hvordan de selv er rangert.
Det kan være ganske overveldende å se hvor mye data som samles inn om hver enkelt, og hvor raskt og effektivt dataene sammenstilles og sjåførene sammenlignes.
Men også andre har interesse av å kikke oss sjåfører i kortene.
Det er åpenbart mulig å misbruke slik teknologi og uttrykk som «storebror ser deg» renner en i hug. Som alltid er det ikke teknologien i seg selv, det er måten den brukes på. I Norge skal denne type verktøy reguleres tungt og på arbeidsplassene skal bruken avtales med de ansattes representanter.
Samtidig er dette nyttige data vi burde samle inn og som vi burde bruke. Både for å gjøre trafikken tryggere og mer effektiv for alle, og for å gi deg og meg muligheten til å lære og til å bli bedre sjåfører. Ikke minst har firmaer en interesse av å utnytte bilparken best mulig. Det kan gi høyere produktivitet, mindre kostnader, lavere drivstofforbruk, færre uhell. Det kan forhindre smugling, bilkapringer og tyveri. Mye bra her.
Men også andre har interesse av å kikke oss sjåfører i kortene. Forsikringsselskapene sikler på alle de dataene som samles inn av moderne biler. I USA har vanlige folk opplevd å få forsikringspremien sin flerdoblet etter at bilprodusentene har solgt individuelle kjøredata til forsikringsselskapene. Å prise forsikringer har alltid vært en blanding av kollektiv risikodeling og individuelt ansvar.
Det som er lov i USA er ikke nødvendigvis lov her hos oss.
For å ivareta det siste har vi slikt som egenandel og bonustap. Men hvis prisen på forsikring blir 100 prosent individuell, er det ikke lenger en forsikring. Da er hele ideen endret fra å handle om risikodeling til at alle er selvassurert. Får forsikringsselskapene lov til å bruke disse dataene, kommer de til å gjøre det.
Så fort ett selskap gjør det, må alle de andre følge etter for å kunne konkurrere om de beste kundene/sjåførene. Mennesker med gitte egenskaper kan bli priset ut. Det kan ende med å handle om at retten til å delta i samfunnet blir utfordret.
Heldigvis har vi nordmenn EU på vår side her. Det som er lov i USA er ikke nødvendigvis lov her hos oss. EUs personvernforordning gjelder takket være EØS-avtalen også i Norge. Den passer på dine data når du setter deg i bilen slik at du kan få trø på ein gasspedal og kjøre kvar helst du vil.
Kommentarer