De utførte oppdrag som få andre ønsket å ta på seg

Olsen deltok som frivillig i styrkene i mobiliseringen på Voss i 1940. Etter å ha sett hvordan nazistene bombet og terroriserte sivilbefolkningen bestemte han seg for å kjempe mot nazismen med alle midler og gikk inn i motstandsbevegelsen.

Tidligere hadde han hatt en pasifistisk holdning og vært aktiv i Arbeidssaniteten, som var en forløper for Norsk Folkehjelp.  Han sympatiserte egentlig med Venstre, men ble med i den kommunistdominerte SABORG fordi han syntes organisasjonens motstand var konkret og aktiv. Reidar Olsen var da 24 år gammel.

Olsen deltok i smugling av motstandsfolk til Storbritannia.

Holdningen hans til voldsom motstand endret seg etter at han ble vitne til at en hel familie med barn ble drept på Rykkje gård. Traumene påvirket ham slik at han nærmest endret personlighet. Han uttalte ved en anledning at hans eget liv ikke betød noe som helst og at det i en krig var mange som måtte dø.

Olsen deltok i smugling av motstandsfolk til Storbritannia og ble involvert i produksjonen av den illegale avisen «Norsk vilje», som det tyske sikkerhetspolitiet stanset i januar 1944. Utgivelsen stoppet opp i noen måneder etter at en deltager ble henrettet. Etter hvert tok Olsen over produksjon av avisen som fra da av ble trykket hjemme på hans eget stuebord.

I starten skulle han delta i sabotasjeaksjoner. Etter hvert ble Olsen leder av SABORGs likvidasjonsgruppe som skulle likvidere farlige angivere.

Kameraten så at åtte gestapister slo Olsen i hjel inne på et kontor.

Olsen deltok i likvidasjon av ansatte i Statspolitiet. Dette var ikke hevnaksjoner, men rene beskyttelsestiltak, fordi personene det gjaldt utgjorde en reell fare for befolkning og motstandsbevegelsen. Olsen og gruppen hans handlet ikke på egenhånd. Lister over utpekte personer ble utarbeidet av norske myndigheter i London. De handlet altså ikke på egenhånd, men utførte oppdrag som få andre ønsket å ta på seg. Flere av dem som tok ansvaret måtte gjøre det samme flere ganger fordi det knapt fantes noen som ville utføre den høyst ubehagelige oppgaven.

Olsen deltok i likvidasjonen av statspolitimannen Olaf Njøten i Valkendorfsgaten. Der var han en del av støtteapparatet som trengtes for å gjennomføre operasjonen. Likvidasjonen ble utført på trappen til politiets eget kontor. Olsen var også den som skjøt statspolitimannen Walther Pedersen i Nygårdsgaten samme høst. Dette er bekreftet av en annen aktør som selv deltok.

Etter likvidasjonene prioriterte sikkerhetspolitiet (SiPo) å finne gjerningsmennene. Olsen og to andre måtte gå i dekning. Etter at enkelte ble arrestert og torturert fikk SiPo vite mer. I et forsøk på å få advart en av de andre deltagerne forlot Reidar Olsen dekningsstedet. På et av møtestedene deres ble Olsen arrestert og ført til Gestapohuset sammen med en kamerat.

Kameraten så at åtte gestapister slo Olsen i hjel inne på et kontor. Han ble først stilt opp ved et skrivebord med hendene i håndjern på ryggen. Da han nektet all kjennskap til saken startet mishandlingen. En av dem tok av Reidar Olsens frakk, hatt, vest og snipp, og dro skjorte og undertrøye over hodet på ham for lettere å kunne slå effektivt. De slo ham med oksepisk, hundepisk, gummikøller og trestykker.

Etter at Olsen var drept, ble kroppen dumpet i en massegrav på Tennebekken, Laksevåg.

En av gestapistene festet et tau om hendene på Olsen og heiste ham bakbundet opp over en dør. Føttene rakk ikke ned til gulvet og døren ble slamret slik at han stadig ble slått mot veggen. Da han falt ned på gulvet fortsatte gestapistene å sparke og slå, selv etter at han lå besvimt i en blodpøl. Da han falt vekk tømte de vann på ham og fortsatte som før.

Mishandlingen av Olsen vedvarte i fem timer. Han klagde over magesmerter og brakk seg. Han døde litt over kl. 14.30 samme dag som han ble arrestert. Han avslørte ingenting og ingen av de andre han kjente til ble arrestert i etterkant.

Etter at Olsen var drept, ble kroppen dumpet i en massegrav på Tennebekken, Laksevåg. I graven lå tre døde sovjetiske fanger og to nordmenn.

(Kvelden 25/11 skal Jonas Bals hedre Reidar Olsens minne på en markering i Bergen. Det gjøres sammen med fagforeningsfolk og Gestapomuseets forening, som er kilden til disse opplysningene.)