Deja vu i Washington

Igjen rammes Washington av rykter om mulig valgpåvirkning mot en av Trumps politiske motstandere, utført av fremmed makt. Denne gangen er det derimot ikke Putin som tilsynelatende har trukket i trådene, men presidenten selv.

Saken fikk en dramatisk vending tirsdag kveld norsk tid, da Demokratenes leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, erklærte at hun det skal startes en formell granskning som kan bane vei for en riksrettssak.

Nyhetssaken sprakk torsdag 19. september, da avisen Washington Post meldte at en varsler som jobber i amerikansk etterretning hadde levert inn en bekymringsmelding til etterretningstjenestens ombudsmann over noe han hadde fanget opp i en samtale mellom USAs president og en utenlandsk statsleder.

Ifølge ubekreftede lekkasjer i flere aviser dreier varselet seg om en telefonsamtale som fant sted i sommer mellom Trump og den da-nyvalgte ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky. I samtalen skal Trump, ifølge varsleren, ha presset Zelensky til å gjenoppta en korrupsjonsetterforskning av et selskap der Joe Bidens sønn Hunter tidligere satt i styret.

Saken har fått spesielt mye oppmerksomhet fordi demokratene allerede mistenkte at Trump bevisst har holdt tilbake økonomisk støtte til Ukraina, nettopp fordi han ønsket at landets myndigheter burde se nærmere på Bidens rolle i dette ukrainske selskapet.

Det er uklart om Trump brukte dette som pressmiddel i samtalen, vi vet heller ikke hvordan varsleren definerer «presset». Men Wall Street Journal skriver at Trump skal ha tatt opp saken åtte ganger i løpet av samtalen med Zelensky.

I helgen bekreftet Trump langt på vei (uten å innrømme det direkte) at han snakket om Biden i samtalen med den ukrainske presidenten. Men han avviste at han hadde gjort noe galt.

I verste fall har den amerikanske presidenten muligens har brukt sitt embete til å presse et annet land til å gjøre noe som kan sverte sin mulige politiske hovedmotstander i 2020.

Vi vet såpass lite om hva som faktisk ble sagt fordi Trump-administrasjonen nekter å utlevere varselet, eller opptaket av samtalen, til Kongressen. Demokrater i lovforsamlingen, som mener det er deres oppgave å føre oppsyn av presidenten, sier nå at de blir forhindret i å gjennomføre denne oppgaven. Dermed brygger det opp til nok en «stand-off» mellom de to grenene i amerikansk demokrati.

Vi vet også nærmest ingenting om varsleren, som har gitt Trump mulighet til å stemple vedkommende som en demokrat som kun vil ham vondt. Og selv om det er en forsvarsstrategi som presidenten ofte bruker om kritikk av hans handlinger, så er det faktisk umulig å vite hvor seriøst man skal ta anklagen før transkribering av telefonsamtalen med Zelensky faktisk blir offentlig kjent.

I verste fall har den amerikanske presidenten muligens har brukt sitt embete til å presse et annet land til å gjøre noe som kan sverte sin mulige politiske hovedmotstander i 2020. I beste fall var Trump noe unyansert i samtale med et annet lands statsleder. Det vil i så fall ikke være første gangen.

Det er langt ifra konsensus på venstresiden om at Trump bør stilles for riksrett

Kontroversen hadde allerede styrket snakket om riksrett blant enkelte demokrater før Pelosi kom med sin kunngjøring. Men det er ikke klart om Pelosi har hele partiet bak seg i Representantenes hus om at Trump bør stilles for riksrett, og på høyresiden er støtten til noe slikt lik null. For å ha noe som helst håp å få en dom i en riksrettssak trengs det et stort flertall i Senatet, og da må begge partier støtte et slik vedtak. Man skal lete lenge etter en republikaner i Washington som er villig til å en gang nevne ordet riksrett.

Det er jo langt fra overraskende at republikanere ikke ønsker å stille sin egen partimann for riksrett. Men deler av forklaringen ligger i at over 40 republikanere pensjonerte seg før forrige mellomvalg, og ble erstattet av Trump-lojale folkevalgte. De har, enn så lenge, mye mer å tape på å gå imot presidenten enn å støtte ham. Demokratene kan med andre ord skrike etter riksrett til halsen blir sår – de vil trenge republikanere for å få det til, og det er ingenting som tyder på at de vil lykkes med det slik situasjonen er i dag.

Saken er heller ikke utelukkende negativ for Trump. Han har lenge forsøkt å skaffe oppmerksomhet rundt Bidens Ukraina-koblinger, i et forsøk på å gjenta suksessoppskriften fra 2016-valget: nemlig å sverte motstanderen som korrupt. Nå vil han få mye mediedekning rundt disse ryktene.

Ifølge Trump ønsket Joe Biden, da han var visepresident, å fjerne en ukrainsk statsadvokat for å hindre ham i å etterforske selskapet der Hunter Biden, altså Joe Bidens sønn, satt som styremedlem. Den anklagen ignorerer at Bidens forsøk på å fjerne statsadvokaten var en del av et større initiativ for å fjerne korrupte embetspersoner fra det gamle regimet. Anklagen bygger også på en premiss om at Hunter Biden hadde gjort noe ulovlig, og at Joe Biden visste om dette. Ifølge ukrainske myndigheter har de ikke funnet bevis for en slik kobling, og derfor ble også saken henlagt.

For å sikre gjenvalg satser Trump på å framstille Demokratene som radikale venstreaktivister.

Trump trenger imidlertid ikke å bevise noe skyld hos sine motstandere. Basert på epost-kontroversen til Hillary Clinton vet Trump av erfaring hvor mye han kan tjene på bare det at det eksisterer et inntrykk blant noen tilhengere om at det burde vært gjennomført en etterforskning av en politisk motstander. Det er for eksempel vist at Clintons epost-kontrovers fikk enorm dekning i 2016-valget, selv om demokraten aldri hadde gjort noe ulovlig. At FBI annonserte at de skulle gjenoppta etterforskningen en uke før valget for eksempel, kunne vært det lille ekstra som avgjorde valget i favør Trump.

For å sikre gjenvalg satser Trump på å framstille Demokratene som radikale venstreaktivister. At han i tillegg kan framstille dem som korrupte, er bare en bonus. Det meste av jobben er nok allerede gjort: i ekkokamrene på høyresiden kommer dette til å leve som fakta helt frem til 2020.

Taktikken har nemlig blitt tatt i bruk på amerikansk høyreside i flere år, og Trump er best av alle på dette. Presidenten vet at hvis man virvler opp så mye støv som mulig, vil det til slutt skape så mye forvirring at ingen helt stoler på hva de ser. Det kan fungere bra i en valgkamp der presidenten kun har tenkt å snakke til egne tilhengere, og der polariseringen er blitt så ille at man har veldig lett for å tro det verste om sine motstandere – og ikke får det motbevist fordi man i stor grad kun får nyheter fra konservative nyhetskilder. Det er lett å få en følelse av deja vu av denne saken.

Oppdatert 25. september kl 0830 med Pelosis kunngjøring