Den amerikanske kontrarevolusjonen

I går var det ett år siden Donald Trump ble sverget inn i Washington til sin andre periode som amerikansk president. Kinesiske og russiske gratulanter kan stille seg i kø.

Det er bare USAs to geopolitisk fiender som har grunn til å juble over Trumps første år. Amerikanernes europeiske venner får ikke være med på festen. Kastet på dør. Og vi da, Norge? USAs mest lojale av støttespillere. Vi blir møtt med trusler i anledning dagen.

Hvordan kunne noen tro at dette skulle gå bra?

Presidentens direkte henvendelse til statsminister Støre søndag, der han rett ut sier at han ikke lenger kan garantere fred fordi han ikke fikk Nobels fredspris, er et nytt bunnivå. Språket strekker egentlig ikke til for å beskrive hvor vanvittig Trump er blitt.

Det har ikke noe for seg, men det er likevel for fristende til å la være: Hvordan kunne noen tro at dette skulle gå bra?

Valgdagen 4. november 2024 skrev vi på lederplass under tittelen «Trump er farlig»: «Han er farlig fordi han gir faen. Fordi han er grenseløs. Vi velger å se på hva han har sagt, er villig til å gjøre, og konsekvensene av dette. Det er med stor uro vi går denne valgtirsdagen i møte», skrev vi. Dagsavisen har aldri vært i tvil om Donald Trumps vesen.

«Det verken føles som eller er bare amerikanernes valg. Hvem som blir USAs neste president er helt avgjørende for vår felles framtid. Valget i USA er et globalt veikryss». Fryktet vi.

«Vinner Donald Trump kan demokratiet ha tapt krigen. Han mangler den grunnleggende respekten for det regelbaserte, politiske systemet». Amerikansk politikk er nå i krise.

Den Trump som overtok 20. januar i fjor, hadde en plan. Eller rettere sagt, noen hadde en plan for ham.

«Vinner Donald Trump vil han utvide sin makt og fullmakter som president». Han framstår nå allmektig.

«Vinner Donald Trump vil ytre høyre stramme grepet om det amerikanske samfunnet». Oligarki og mediesensur er resultatet.

«Vinner Donald Trump kan USA isolere seg, bli mer proteksjonistiske og nedprioritere det kollektive forsvaret landet har hatt sammen med Nato i 75 år». Det er blitt en daglig trussel.

«Uten USAs ledelse vil klima- og sikkerhetspolitikken miste sine rammer. Og verden vil bli et enda farligere sted».

Dette kunne vi mene, ikke fordi vi var klarsynte og i besittelse av unike analytiske evner, men fordi det var den eneste mulige forståelsen av Donald Trumps prosjekt i andre periode. Trump var ikke lenger en republikansk joker som var kommet til makt, til alles store overraskelse. Nei, han var et verktøy, et våpen for ekstremt mektige, dypt reaksjonære og paranoide krefter i USA.

Og etter ett år med Trump, forstår alle hva en samfunnsomveltning fra toppen vil si.

Den Trump som overtok 20. januar i fjor, hadde en plan. Eller rettere sagt, noen hadde en plan for ham. I åtte år hadde amerikansk ytre høyre kunnet planlegge. Hans første perioden kom brått på alle, og verden kunne puste lettet ut da han fløy hjem til Florida i 2021. Men ytre høyre hadde fått fire år med dagdrømming, smaken på makt og på hva som var mulig. De neste fire årene, da alle trodde Trump var politisk død, gikk med til å armere bomben som han skulle bli ved en retur til Det hvite hus.

Trump kom tilbake med en politisk dreiebok, kalt Project 2025. Bak sto den ultrakonservative tenketanken The Heritage Foundation, som i forrige uke var vertskap for nobelprisvinner Maria Corina Machado i Washington. Manifestet på 1000 sider skulle bli utgangspunktet for Trumps neste administrasjon. «Det vil få hans forrige presidentperiode til å se ut som en søndagstur i parken», skrev jeg i juni 2024.

De var klare for revolusjon. Og etter ett år med Trump, forstår alle hva en samfunnsomveltning fra toppen vil si. Hva det vil si når regler settes til side, statsapparatet misbrukes, venner og allierte fremmedgjøres og en hel dyrekjøpt verdensorden rives ned med viten og vilje. 250 år etter den første amerikanske revolusjonen, som skal feires i år, er landet tilbake i smeltedigelen.

I Trump og USAs 2026 har man enten makt eller avmakt.

Da USAs nasjonale forsvarsstrategi ble lagt fram i desember, handlet det mer om Europas interne forhold og politikk enn om Russland og Kina. Det er en global sikkerhetsmessig revolusjon når fingeren pekes mot et multikulturelt Europa som problemet, og Nato-landet Grønland kreves avgitt.

Mange har behov for å stemple Donald Trump som fascist. Eller syk. Eller gal. Det spiller ingen rolle hva vi kaller tilstanden, det er en akademisk diskusjon som vi kan ta i etterkant. For vi vet hva vi ser. Nasjonalisme. Rasisme. Troen på rå styrke. Vilje til å bruke våpenmakt mot egen befolkning.

Ingen uttrykker hva dette er bedre enn Trumps nære rådgiver Stephen Miller, som rett ut sier at han skal redde vesten og sivilisasjonen. USAs offisielle kanaler har kommet med erklæringer som er rystende og som spiller på ekstremt politisk tankegods. Det hvite hus’ hvitvasking av opprøret 6. januar 2021 viser hvor langt og hvor fort det nye herrefolket i Washington er villig til å gå. Arbeidsdepartementets videopost med teksten «One Homeland. One People. One Heritage» flørter ikke engang subtilt med «Ein Reich. Ein Volk. Ein Führer». Husk hvem du er, spørres det etter i posten til et bilde av George Washington.

Men det viser dessverre den endeløse naiviteten blant mange.

Selvfølgelig krever dette Amerikas kontroll over Grønland. Selvfølgelig trues det for å oppnå det. I Trump og USAs 2026 har man enten makt eller avmakt.

Dagsavisens leder den skjebnesvangre dagen tok også et oppgjør med sjefredaktør Danby Chois barnslige konklusjon om at «Trump er kul». Nei, han er ikke kul nå og var ikke kul da. Han var farlig og er farlig. Og noen dager senere, da fasit var levert, fire nye år med Trump, hyllet vår oljefondssjef Nicolai Tangen valgresultatet. Fra et børsperspektiv, fra et norsk perspektiv med 10.000 milliarder i amerikanske aksjer.

Milliardær Stein Erik Hagen sikret samtidig sitt ettermæle ved å utbasunere «Dette kan bli meget bra!». På forsiden av Dagens Næringsliv. Med utropstegn. Det er ikke helt fair mot Hagen å trekke fram dette, for det betyr ikke at han støtter Trump i noe som helst i dag. Men det viser dessverre den endeløse naiviteten blant mange.

Ett år har gått. 1095 dager gjenstår.

(Først publisert i Dagsavisen.)