Vi er jo et oljeland. Kan vi ikke unne oss billig bensin?
I sosiale medier sirkulerer det for tiden en liste over land som har veldig høye og land som har veldig lave drivstoffpriser. Ikke overraskende kommer Norge høyt på den første lista. Det er ikke så rart at folk er opptatt av prisen på drivstoff. Bilen gir oss mulighet til å flytte oss langt, hurtig og behagelig. Det er en stor frihet som folk både er vant til og ønsker seg. Drivstoff er dessuten en kostnad mange næringsdrivende kun i liten grad kan påvirke.
Kravet om billigere bensin dukker jevnlig opp også hos oss. Vi er jo et oljeland, kan vi ikke unne oss billig bensin, da?
Er det en sammenheng mellom drivstoffpriser og demokrati?
Vel, vi kan jo begynne med å se på de landene som faktisk velger den strategien. Nesten alle er oljeprodusenter som oss. Men der stopper heldigvis likheten. Lista toppes av Venezuela, Libya, Iran, Syria og Algerie. Det blir ikke stort bedre lenger ned på lista.
Billig drivstoff er ikke det eneste de har felles. Dette er udemokratiske land som styres med jernhånd, store deler av befolkningen lever uten varer og tjenester vi tar for gitt og uten innflytelse over politikken de er underlagt.
Er det en sammenheng mellom drivstoffpriser og demokrati? Ja, faktisk, heng med:
En grunnleggende styrke ved å la varer og tjenester «koste det de koster», er at du får en test på samfunnsmodellen din. Hvis et lands borgere ikke har råd til å kjøpe varer og tjenester de trenger, som brød eller drivstoff, har lederne deres sviktet. I et demokrati vil det føre til at regjeringen blir kastet ved neste valg og en ny regjering får jobben med å rydde opp. Også den må vise folket at den kan levere, for å overleve.
Hvis du bor i Norge og vil nyte godt av landets oljeinntekter, kan du kjøpe akkurat hva du vil.
I et udemokratisk land har ikke folket denne muligheten, så der vil du i stedet kunne få opprør og til og med statskupp.
Dette er det skumleste oberster, oljesjeiker og oligarker veit, så da gir de folket billig brød og bensin i stedet. Bensinen blir selvsagt ikke mindre verdifull av at myndighetene manipulerer prisen på den, men folk blir mindre misfornøyd og ting kan fortsette som før. Folket forblir klienter, ikke demokratiske medborgere. De som styrer beholder mesteparten av inntektene sjøl.
En prisstigning er i grunnen et trompetstøt som varsler at det er lurt å bruke mindre av noe.
En enormt mye bedre måte å gjøre det på, er å legge til rette for at innbyggerne dine har høy disponibel inntekt og at varer og tjenester har mest mulig «ekte» priser. Det gir oss mulighet til selv å bestemme hva vi vil bruke pengene våre på. Hvis du bor i Venezuela og vil nyte godt av landets oljeinntekter, må du kjøpe billig bensin.
Hvis du bor i Norge og vil nyte godt av landets oljeinntekter, kan du kjøpe akkurat hva du vil. Eksportert olje blir til velferd og kjøpekraft. Det er er både smartere og mer verdig.
Slik har vi i Norge skapt et land der du kan se folk banne over å betale 25 kroner literen for drivstoff, samtidig som de uten å blunke betaler 60 kroner literen for en flaske springvann på den samme bensinstasjonen. Det er vakkert på et vis.
Den grunnleggende jobben til våre ledere er ikke å redusere prisene på ting vi trenger, men å legge til rette for at alle har god nok inntekt til å betale det ting koster.
Når varer og tjenester går opp og ned i pris i takt med hva de koster på verdensmarkedet, hjelper det hver og en av oss oss til å ta bedre beslutninger med pengene våre. En prisstigning er i grunnen et trompetstøt som varsler at det er lurt å bruke mindre av noe. En viktig del av den norske suksessen er at vi har relativt høye priser på det vi bør prøve å bruke mindre av og relativt lave priser på det vi bør prøve å bruke mer av. Det gjør oss rikere.
Den grunnleggende jobben til våre ledere er ikke å redusere prisene på ting vi trenger, men å legge til rette for at alle har god nok inntekt til å betale det ting koster.
Kommentarer