Gult grasrotopprør ryster Frankrike

PARIS BRENNER! Bildene av gatekampene på paradegaten Champs-Elysées lørdag brakte frem krigsoverskrifter i utenlandske medier. Akkurat som da CNN viste Eiffeltårnet i brann i 2005. Begge ganger var det feil – men de gule vestenes opprør kan fremdeles ende med en revolusjon.

Opprøret begynte ved at «noen» (man vet ennå ikke hvem) startet en protest mot høye bensinavgifter.

Eller ta slutt like brått som det begynte. For nå har president Macron endelig bestemt seg for å ta tyren ved hornene. Han vil ha slutt på at halve Frankrike er lammet av de gule vestene. Etter 10 dagers gul gerilja har Macron endelig sagt at han har hørt dem.

– Vi skal endre metode, sa han i en tale om Frankrikes nye energiplan. Presidentens viktigste tiltak var ikke lavere bensinavgifter, men en «flytende justering» fra 1. januar. Og så fikk gule representanter møte miljøvernministeren. Det skal være innledningen på en tre måneders dialog på lokalt nivå.

De gule vestene tilhører alle grasrota.

Opprøret begynte ved at «noen» (man vet ennå ikke hvem) startet en protest mot høye bensinavgifter. Bensinprisen ved pumpa består av den internasjonale oljeprisen og nasjonale avgifter. Ifølge Global Petrol Prices kostet 1 liter bensin 14, 28 i november 2018 (16,33 i Norge).

Men det er prisøkningen som teller: Den har vært på +21 prosent på et år på franske bensinstasjoner, og det mens oljeprisen faktisk har sunket. I tillegg hadde Macron og regjeringen fra før bestemt at avgiftene skulle økes ytterligere, som et ledd i kampen mot forurensning og CO2-utslipp. Det var da de gule så rødt.

Uten identifiserte ledere, uavhengig av fagbevegelsen eller noe politisk parti, via sosiale medier, oppsto en protestbevegelse som vokste som ild i tørt gress på noen dager. De begynte lokalt, ved å blokkere veier, bomavgiftstasjoner, broer og bensinstasjoner over alt i Frankrike. Felles kjennetegn var de gule refleksvestene som har gitt bevegelsen sitt navn. Nesten over alt møtte de sympati og støtte.

– Takket være Macron har jeg smakt gåselever for første gang i mitt liv, sa Daniel, vakt ved en bomstasjon i fylket Doubs til avisa Le Monde. Det har han og de andre vaktene fått av takknemlige bilister.

Men Daniel og de andre gule vestenes liv består absolutt ikke av gåselever og luksus. Dette er Frankrikes underklasse og lavere middelklasse. De har lavtlønnsyrker (industriarbeidere, sykepleiere, lærere …) og er bosatt på steder med få offentlige kommunikasjonsmidler. Derfor er de helt avhengige av å bruke bil til og fra jobben, til og fra legen eller bare nærmeste matbutikk.

Det er slike episoder som får enkelte eksperter til å hevde at bevegelsen faktisk er revolusjonær,

De har ofte eldre dieselbiler, og ikke råd til å bytte, selv om myndighetene nå tilbyr inntil 40 000 kroner i innbytte som en «grønn gest». De bor ofte i et slags øde «hull» på kartet, som strekker seg fra Ardennene til Pyreneene. En stor del er kvinner. De har ingen presis politisk profil. Noen har stemt Le Pen, andre Mélenchon (ytre venstre), noen til og med Macron. Mange har ikke stemt i det hele tatt.

De gule vestene tilhører alle grasrota. Gapet til det de føler som en herskende elite, personifisert i Emmanuel Macron, er enormt. Under bråket lørdag hadde noen av dem slått ring rundt en restaurant i Paris, der nettopp elite-folk satt og spiste.

– Nyt det så lenge dere kan, sa de til restaurantkundene.

– Det kan snart ta slutt.

Uken før klarte de det ingen har klart før dem, nemlig å demonstrere rett ved presidentpalasset. De var ikke mer enn noen meter unna, men politiet klarte til slutt å tvinge dem tilbake. De ville «bare» snakke med Macron, sa de.

Det er han som i deres øyne har forverret deres levevilkår, selv om at de høye bensinavgiftene ble vedtatt og videreført av hans to forgjengere. Det har også vært vandalisme og påtente branner i 134 skattekontorer.

Det er slike episoder som får enkelte eksperter til å hevde at bevegelsen faktisk er revolusjonær, og likner på andre gjennom tidene. Et tilsvarende raseri førte for eksempel til den kraftige motstanden mot Maastricht-avtalen blant franske velgere i 1992.

Sosiologen Alain Touraine er bekymret.

Jacques Chirac ble valgt i 1995 fordi han lovet å bekjempe «det sosiale bruddet». I forstedene holdt det på å tippe over i 2005. Og selve Revolusjonen i 1789 begynte jo med at Ludvig 16.s undersåtter sultet og forlangte brød.

– Eliten snakker om verdens ende. Vi snakker om å klare oss til enden av måneden, sier de gule vestene. Bensinprisene var bare et utgangspunkt. Det de vil er at trykket letter, at bankkontoen ikke går i rødt den 10. hver måned. Men mest av alt å bli hørt.

Sosiologen Alain Touraine er bekymret.

– Vi snakker om det globaliserte Frankrike, men ikke det marginaliserte Frankrike, sier han til magasinet Le Nouvel Observateur.

Reaksjonene på Macrons tale var ikke nådige.

Ifølge Touraine representerer det globaliserte Frankrike (som valgte Macron), 40 prosent av befolkningen når alt går bra, men bare 25 prosent når det er harde tider, som nå. Meningsmålingene viser da også at de gule vestene har stor støtte i befolkningen. Alle kan forstå at det er vanskelig å få endene til å møtes.

Riktignok har de gule ikke bare fått sympati. De har blitt beskyldt for rasisme og/eller vold, og mange ble dypt sjokkert da de stoppet en lastebil, oppdaget ulovlige innvandrere og anga dem til politiet. De holdt også – i hvert fall nesten – på å lynsje en journalist.

Ifølge innenriksdepartementet teller man 2 døde og mer enn 400 sårede så langt. Samme kilde sier at 287 710 personer har deltatt.

Det viktigste blir å få de gule vestene tilbake i det demokratiske systemet.

Reaksjonene på Macrons tale var ikke nådige.

– Han svarer ikke på våre forventninger, sa den gule talsmannen Jason Hebert.

– Vi kommer til å fortsette å mobilisere.

Atmosfæren har vært helt «trumpsk» de siste dagene, også med innslag av fake news. Telegrambyrået AFP sier de jobber på overtid med å sjekke all informasjonen. Det blir ikke bedre av at flere statsråder sprer falske rykter. Verst var skatteminister Gerald Darmanin, som kalte de gule for «den brune pesten». Ikke rart at det hisset opp gemyttene ytterligere.

Mye står på spill. Det viktigste blir å få de gule vestene tilbake i det demokratiske systemet, og unngå at de forkaster det. Forhandlingen blir vesentlige. For å delta har de gule vestene omsider valgt 8 offisielle talspersoner på Facebook.

Mange av de gule vestene kan minne om Trumps kjernevelgere.

Det haster. Hvis ikke er det stor fare for at demonstrantene vender seg mot ytterliggående partier, særlig Nasjonal Front eller samling, som det heter nå. Italias aktive innenriksminister Matteo Salvini oppmuntrer de gule og sier på Twitter at de «skal vite at de har andre som støtter dem enn franskmenn som er lei av Macron …».

Mange av de gule vestene kan minne om Trumps kjernevelgere, men den beste parallellen er nok Beppe Grillos Femstjernesbevegelse, nå i regjering i Italia. Den jobber blant annet for direkte demokrati, flat skatt og borgerlønn – alle mål som kunne gå rett hjem hos de gule.

Det er nettopp det Macron og regjeringen frykter, og det er derfor de må hentes inn til forhandlingsbordet fortere enn svint.

Nei, utenlandske medier, Paris brenner ikke. Ikke ennå.