Den siste Linge-soldaten

Med sin raushet og sitt overskudd delte August Rathke sine erfaringer og sin kunnskap med oss alle. Gjennom sin livsgjerning har han både bidratt til at vi kan leve i frihet, og gjennom sitt yrkesliv og politiske virke har han glødet for å realisere de sosialdemokratiske verdiene frihet, likeverd og solidaritet.

August begynte sin politiske gjerning som ung kommunist og var under krigen redaktør for den illegale avisen “Forposten”, som hadde slagordet “også vi når det blir krevet”.

Det er ikke mulig å skille August sin kamp for et fritt Norge fra hans politiske engasjement og virke.

Avisen ble etter hvert trykket i cirka 1 000 eksemplarer og utgitt hver 14 dag. August var en ung mann, tenåring, på dette tidspunkt og han og hans medhjelpere tok stor risiko for å spre sitt budskap med mål om å formidle sanne nyheter om krigens gang. Hans våpen var det frie ord. I et intervju med Forsvarets forum for et par år siden, sa han at “Sann nyhetsformidling er like viktig i dag som under krigen.” (med klar henvisning til fake news og sensur).

På grunn av sin illegale virksomhet, ble August lenge ettersøkt av Gestapo, men først på nyåret i 1945 flyktet han med KNM Hitra til Shetland. Da hadde hans kjæreste, mor og søster allerede blitt tatt av tyskerne og fengslet. I England ble August straks innrullert i Kompani Linge og viktig i det videre arbeidet med frigjøringen av Norge.

Det er ikke mulig å skille August sin kamp for et fritt Norge fra hans politiske engasjement og virke. I 1948, da Sovjetunionen invaderte Tsjekkoslovakia, rev August sin daværende partibok i stykker og meldte seg inn i Arbeiderpartiet.

Typisk August – han tenkte først og fremst på hva som var best for partiet.

Etter krigen tok han eksamen artium som privatist og studerte jus på egenhånd i Bergen. Det var krevende den gang fordi det ikke var jusstudier i Bergen. Han måtte reise til Oslo for å ta eksamen.

August kom inn i bystyret I 1960, men måtte be om permisjon da han ble rådmann i Laksevåg kommune. Der var han frem til kommunesammenslåingen i 1972. Senere i sitt yrkesliv ble han dommer og Byrettsjustitiarius i Bergen.

I 1980 stilte August igjen til bystyret i Bergen. Han stilte som ordførerkandidat mot Bengt Martin Olsen og tapte med en stemmes overvekt. Etter avstemningen gikk han på talerstolen og trakk sitt kandidatur for å sikre at det ble en enstemmig innstilling. Typisk August – han tenkte først og fremst på hva som var best for partiet.

Men han ble medlem av både bystyret og formannskapet og var leder av skolerådet.

August var aldri opptatt av posisjoner eller å fremheve seg selv.

For Arbeiderpartiet har August alltid vært en allround-politiker som har kunnet gå inn i alle posisjoner. Han var medlem av fylkestingsgruppen fra 1983 til 1994 og i 1987 toppet han Fylkestingslisten. Da var det store slagordet “Stem August i september”

August var aldri opptatt av posisjoner eller å fremheve seg selv. Han var også en nøktern mann som ikke var opptatt av gods eller gull. August bodde mesteparten av sitt liv i sitt barndomshjem i Heien sammen med sin familie og senere i Strandgaten. Han hadde mye bøker og magasiner og vi gikk sjelden hjem fra August uten å ha med oss lesestoff. Han kjørte sin gamle røde folkevogn i mer enn 30 år.

Alle som har jobbet i politikken med August gir han det beste skussmål. “Han var av et spesielt format”, ”respektert av alle”, “En bauta – en av de beste politikerne jeg har møtt”, «En av de beste lokalpolitikerne i Bergen etter krigen”, “Stødig, ærlig inkluderende og klok, en du kunne stole på”, “En vi kunne snakke med og få gode råd”, ”Alltid behagelig og høflig”.

Det er slik August blir omtalt.

Dette må aldri skje igjen, var hans viktigste budskap.

Derfor var August likt av alle. Derfor ble han brukt i ulike verv også utenfor politikken. Et av hans verv var som medlem av 17. mai-komiteen hvor han har vært siden 1996. August hadde alltid mye å bidra med i feiringen av Grunnlovsdagen i Bergen.

August var den siste av de aktive krigsdeltakere som også var aktiv politiker. Dette var viktig. Han var en glimrende formidler og opptatt av å fortelle om krigen og ikke minst den ideologien som var årsak til all den lidelse som andre verdenskrig førte med seg. For ungdom er det å stå overfor et tidsvitne av stor betydning. Her gjorde han en stor innsats på Espeland fangeleir. Her hadde hans nærmeste familie vært i fangenskap.

Dette må aldri skje igjen, var hans viktigste budskap.

Etter at August var ferdig som aktiv politiker, var han vært sterkt engasjert i frivillig arbeid. Særlig var han engasjert i arbeidet med å formidle krigshistorien gjennom Forsvarsforeningen og Lingeklubben. August var i mange år redaktør av Lingeklubbens avis.

Å se dem sammen glemmer jeg ikke.

Jeg husker med glede alle møtene vi hadde i Lingerommet på Akershus Festning. Her møttes de, alle gjenlevende Lingesoldatene; Gunnar Sønsteby, Joachim Rønneberg, Erling Lorentsen, for å nevne noen. Og jeg var spesielt stolt da August kom fra Bergen gående inn på Akershus, ulastelig antrukket, smilende og alltid med stort overskudd som smittet på alle andre. Han var alltid tilstede og han var høyt verdsatt.

Ved de store markeringene, kom August sammen med Fredrik Kayser, sin venn fra Kompani Linge som også var fra Bergen. Å se dem sammen glemmer jeg ikke.

23. september i år hadde jeg invitert August til premiere på Krigsseileren i Konsertpaleet. Han ønsket veldig å være tilstede, men hadde allerede vært fysisk svekket av sykdom en stund. Det var stor stas når han kom, og både skuespillerne, regissør og produsent hilste ham velkommen. Hans budskap til dem var det samme som til oss, vi må aldri glemme alle dem som med livet som innsats kjempet for et fritt Norge, og viktigheten av at de forteller historien i denne filmen.

Dagen etter ringte han til sin ledsager på premieren, Tove Kayser, og sa at han ga filmen terningkast seks.

Han var et flott forbilde.

August Rathke var æresmedlem i Arbeiderpartiet. Han var til det siste ikke bare opptatt av de nære ting, men av internasjonal politikk og de store spørsmålene i vår tid, den politiske situasjonen i verden, krigen i Europa, miljøutfordringene, fordeling mellom rike og fattige og viktigheten av å ha nære allierte.

Sånn sett ga han et oppdrag til oss. “også vi når det blir krevet”

Han var et flott forbilde.

Nå er det tid for en siste takk fra Arbeiderpartiet som har hatt ham som et høyt verdsatt medlem i over 70 år. Fra alle oss partivenner som har samarbeidet med ham gjennom mange år. Fra alle oss andre, for hans innsats som samfunnsbygger og alt han har bidratt med på så mange områder.

Dette er en bearbeidet versjon av Anne-Grete Strøm-Erichsens tale ved August Rathkes seremoni i Domkirken 6. desember 2022.